Transport står for 15 prosent av globale klimagassutslipp. Energibruken i sektoren har lenge vært totalt dominert av olje. Elektrifisering av veitransport, fra personbiler til busser og varetransport, vil være sentralt i avkarbonisering av sektoren.

Elektrifisert vekst

I 2023 ble det solgt nær 14 millioner elektriske personbiler i verden, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Om lag 9,5 millioner av disse var helelektriske, mens det ble solgt 4,3 millioner ladbare hybrider. Salget av elektriske personbiler økte med 35 prosent sammenlignet med 2022.

Elektriske biler nådde en global markedsandel på 18 prosent av nybilsalget i 2023. Totalt var det rundt 40 millioner elektriske personbiler på veiene ved slutten av 2023 (se hovedfigur).

Globalt øker salget av ladbare hybrider raskere enn de helelektriske bilene – altså det motsatte av trenden i Norge.

• Prognose for 2024: IEA venter sterk vekst også i 2024. I første kvartal ble det solgt 25 prosent flere elektriske biler enn i tilsvarende kvartal i 2023. Markedsandelen for elektriske biler kan nå 45 prosent i Kina, 25 prosent i Europa og 11 prosent i USA i 2024.

Sterk utvikling i Kina

Foreløpig dominerer tre store markeder elbil-salget i verden. 60 prosent av elbilene i 2023 ble solgt i Kina, 25 prosent i Europa og 10 prosent i USA. Veksten økte imidlertid i markeder som Vietnam og Thailand.

En nasjonal subsidieordning for elbil-kjøp ble avviklet i Kina i 2023. Ordningen har drevet frem markedet i et helt tiår. Elbil-eiere får imidlertid fortsatt skattefradrag. Bilindustrien ses som en nøkkelsektor i økonomien.

Kina har etablert seg som en stor eksportør av biler – over 4 millioner personbiler ble solgt til utlandet i 2023, hvorav 1,2 millioner var elektriske. Europa, land i Asia, som Thailand, og Australia var hovedmarkeder. BYD overtok plassen som største produsent av både helelektriske biler og ladbare hybrider i 2023.

I USA økte salget med 40 prosent i 2023, støttet av ordninger under regjeringens klimapakke.

I Europa økte salget med nesten 20 prosent. I det største markedet, Tyskland, falt imidlertid elbilenes andel på grunn av bortfall av subsidier.

Norge i særstilling

Norge er fortsatt i en særstilling. Ingen andre land kan skilte med en like høy markedsandel for elektriske biler, med 82,4 prosent helelektrisk i 2023. Altså var over fire av fem nye biler helelektriske. De tre første månedene i 2024 var elbil-andelen av nye biler 90,2 prosent. Tilbake i 2010 lå andelen helelektriske biler i Norge fremdeles under 1 prosent.

• Prosjektet Til null følger utviklingen i nullutslippskjøretøy i Norge fortløpende.

Mye må skje før 2030

IEA har i en rapport om netto nullutslipp, sist oppdatert i 2023, laget et scenario som viser hvordan transportsektoren kan utvikle seg frem mot 2030 hvis verden skal være på rett spor mot netto nullutslipp i 2050.

• I 2030 er rundt to tredeler av nye personbiler og varebiler elektriske, hybrider eller brenselcellebiler.
• Andelen el-busser av nye busser øker til 56 prosent i 2030.
• Drivstoff: Andelen olje (bensin og diesel) i veitransportsektoren faller fra dagens rundt 95 prosent til 80 prosent i 2030 og under 10 prosent i 2050.
• Rask oppskalering av batteriproduksjon og innføring av neste generasjons batteriteknologi er nødvendig før 2030. I løpet av de siste årene har Kina satset så hardt på batteriproduksjon at landet har stor overkapasitet, skriver IEA i 2024-rapporten om elbilmarkedet. Anslaget for global kapasitet i 2030 er omtrent på linje med behovet i netto null-scenarioet.

To utviklingstrekk taler for en rask utfasing av bensin- og dieselbiler fra personbilmarkedet:

• Politikk: Flere land kombinerer aktiv elbilstøtte med langsiktige signaler om å forby salg av biler med forbrenningsmotor (i EU skal alle nye biler være nullutslipp fra 2035). Alle land må fjerne subsidier av fossil energi og oppmuntre til skiftet til lavkarbonteknologier og -drivstoff i hele transportsektoren, skriver IEA.
• Marked: Det kommer elbilmodeller som dekker stadig flere segmenter, mens bilprodusentene sakte, men sikkert har startet utfasing av bensin og diesel.

Netto null-scenarioet fra IEA illustrerer hvilken dramatisk effekt en rask elektrifisering vil ha på oljeetterspørselen innen veitransport, og dermed utslippene fra sektoren. Etterspørselen etter olje til veitransport vil nå toppen i 2025, tror IEA. I 2030 vil elektrifiseringen ha fjernet 6 millioner fat diesel og bensin per dag. Dette øker til 12 millioner i 2035.

Veitransport-sektoren som helhet slapp ut nær 6 milliarder tonn CO₂ i 2022. I IEAs scenario faller dette til 4,2 milliarder tonn i 2030 og rundt 0,2 milliarder tonn i 2050.

• Les mer om finansiering av lavkarbonteknologi i en egen artikkel. Veksten i finansiering var i 2023 særlig stor i elektrisk transport.

Varebiler, lastebiler og busser

Markedet for el-varebiler er dominert av Kina og Europa. Her økte salget med over 50 prosent i 2023. Med snaut 5 prosent er markedsandelen fortsatt mye lavere enn for personbiler, men markedet utvikler seg etter samme mønster som personbilmarkedet, skriver IEA.

Kina sto for 60 prosent av salget av elektriske busser i verden i 2023, en lavere andel enn tidligere år. Flere europeiske land, som Norge, Belgia og Sveits, hadde en el-andel på over 50 prosent i 2023. Globalt sto de elektriske bussene for kun 3 prosent av salget.

For tyngre elektriske lastebiler er også Kina det største markedet med 70 prosent av salget i 2023. Globalt økte salget med 35 prosent. Det var solid økning i Europa og USA. IEA venter fortsatt økning, blant annet drevet av politisk regulering.

Bærekraft: Utslipp og batteriproduksjon

I et livssyklusperspektiv sparer helelektriske biler 50 prosent klimagassutslipp sammenlignet med biler med forbrenningsmotor, ifølge IEA. Dette er et globalt gjennomsnitt. Innsparingen blir større i land med en større andel fornybar energi i kraftmiksen. Livssyklus-beregningen inkluderer utslipp fra produksjon av bilen (inkludert materialer), bruk og vraking/demontering.

En overgang fra forbrenningsmotor til elektrisk i bilparken må følges av en avkarbonisering av strømproduksjonen. IEA forventer at utslippene knyttet til strømmen elbiler bruker, faller med 55-75 prosent fra 2023 til 2035.

Det er også sentralt å redusere utslippene knyttet til batteriproduksjon. Batteriteknologien domineres i dag av litium-ion-batteriet. Til produksjonen trengs det råmaterialer som litium, kobolt, nikkel og kobber. Utvinningen har negative konsekvenser for miljø og sosiale forhold. For eksempel skader utvinning av litium lokale økosystemer og grunnvann i Latin-Amerika. Flere initiativer fra blant annet frivillige organisasjoner og industrien selv søker å forbedre forholdene.

Generelt er det viktig i et bærekraftperspektiv å redusere behovet for kritiske mineraler, skriver IEA.

Batteriproduksjon blir i økende grad sett som en strategisk viktig økonomisk sektor. Det forskes intenst på ny batteriteknologi. Alternativer til litium-ion-teknologien kommer i økende tempo på markedet.

Etterspørselen etter batterier til elbiler økte med 40 prosent i 2023 sammenlignet med 2022, ifølge IEA. Prisene på litium-ion-batterier økte for første gang i 2022, men i 2023 falt de igjen, med så mye som 14 prosent. IEA venter eksplosiv økning i batterietterspørselen mot 2030 og 2035 i alle sine scenarioer. I netto null-scenarioet øker etterspørselen 12 ganger.

EU har de siste årene gjort oppbyggingen av en verdikjede for batteriproduksjon til en strategisk satsing, og flere batterifabrikker er etablert eller under planlegging og bygging i EU-land. USA satser nå tungt på batteriproduksjon. Også i Norge er det lansert flere batterifabrikkprosjekter.