Rapporten som FNs miljøprogram har gitt ut i forkant av klimatoppmøtet COP28, viser også at landene vil produsere to tredjedeler mer enn det som skal til for å stanse oppvarmingen på 2 grader.

COP28 kommer ikke til å endre disse planene, som vil gi oss en oppvarming på langt over to grader.

Petrostatenes planer

2023 Production Gap Report, utført av Stockholm Environment Institute (SEI), Climate Analytics, E3G, International Institute for Sustainable Development (IISD) og FNs miljøprogram (UNEP), analyserer 20 stater som står for over 80 prosent av CO₂-utslippene.

Etter Saudi-Arabia planlegger USA, Brasil og Canada å øke oljeproduksjonen mest. COP28-verten De forente arabiske emirater (UAE) er nummer syv på listen. Qatar planlegger å øke gassproduksjonen mest, fulgt av Russland og Nigeria. Indias utvidelsesplaner for kullproduksjon er enorme; tre ganger høyere enn Russland på andreplass og Indonesia på tredje.

Norge er et av fire land på listen som ikke planlegger å øke produksjonen fram til 2030. De tre andre er Kina, Storbritannia og Tyskland.

Summen av disse planene er at utslippene i 2030 vil være 110 prosent høyere enn det som er nødvendig for å stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader, og 69 prosent over det som trengs for å stanse på to grader.

Rapporten beskriver den grunnleggende konflikten som driver klimakrisen: Forbrenning av fossilt brensel må raskt kuttes ned til null, samtidig som petrostater og selskaper planlegger å tjene billioner av dollar ved å øke produksjonen.

Fossilindustriens klimastrategi

Hovedstrategien til fossilindustrien kan kort beskrives som følger.

• offisiell støtte til Paris-avtalen og begrensning av global oppvarming til 1,5 °C (de vet den ikke vil bli overholdt)
• sier etterspørselen må reduseres – og skyver dermed ansvaret over på forbrukerne
• sterke motstandere av å begrense produksjonen – i hvert fall ikke i min bakgård
• retorikk om karbonfangst og -lagring (CCS), blått hydrogen og fornybar energiproduksjon for å kunne fortsette som før
• enorm lobbyvirksomhet for business as usual
• opprettholde subsidiering av olje- og gassindustrien (7 billioner amerikanske dollar eller fem oljefond i 2023 ifølge Det internasjonale pengefondet, IMF)

Fossilindustrien er mye flinkere til å fange politikere enn CO₂.

Ikke i min bakgård

Petrostatenes regjeringer følger fossilindustrien, og har en velutviklet retorikk som begrunner hvorfor akkurat de skal fortsette og kunne øke sin produksjon. Rike land gjør som Norge og UAE, slik jeg beskrev i et innlegg for Besteforeldrenes klimaaksjon om COP28 og oljemakt: «Vår produksjon har lavere utslipp enn andre produsenter. Vi planlegger videre massive investeringer i fornybar energi, i blått hydrogen og karbonfangst og -lagring (CCS). Derfor bør vi være det foretrukne alternativet så lenge vi fortsatt trenger olje og gass.»

Utviklingslandene sier det er vår tur til å bruke resten av karbonbudsjettet, og Russland mener Vesten er skurkene.

Hva kan vi vente oss på COP28?

Til tross for at den er hovedårsaken til klimakrisen, har fossilt brensel på grunn av veto fra petrostatene stort sett vært fraværende i de internasjonale klimaforhandlingene. Det vil være naivt å tro at disse statene kommer til å endre planer som et resultat av COP28.

Vi vil høre at de fleste statslederne støtter Paris-avtalen, selv om de vet at den ikke er oppnåelig. Om noen er i tvil, se på figuren under fra Glen Peters, forsker ved CICERO. Det mest skremmende er at kurven for å stanse oppvarmingen på to grader, er nesten like bratt, og at planene til de 20 største utslippslandene gir større og ikke mindre utslipp i 2030 enn nå.

Et flertall av landene i Dubai vil støtte en styrt og rettferdig utfasing av kull, olje og gass. Men petrostatene vil argumentere for at det er etterspørselen som må begrenses, ikke produksjonen, og sette inn retorikken som beskrevet over.

Norge kan bidra til å snu trenden

Så lenge olje-, gass- og kull-landene opprettholder produksjonsplanene sine, går verden fra klimakrise til klimakatastrofe. Men hvis bare en av de 20 snur, vil det sette press på de andre.

Norge kan følge FNs råd om å stanse ny leting og lage en utfasingsplan. Samtidig kan vi øke produksjonen av fornybar energi som verden sårt trenger. Noe som vil gi oss nye grønne arbeidsplasser og være økonomisk bærekraftig på sikt.

Hvis Arbeiderpartiet eller Høyre snur, vil det være flertall på Stortinget. Håpet ligger i at dette skjer raskt, for eksempel til COP30 om to år som skal holdes i Brasil, der president Lula ønsker en historisk COP som gir reelt framtidshåp.

Arbeidet med å få Stortinget til å gå inn for styrt utfasing av olje- og gassproduksjon er det aller viktigste for klimakampen i Norge, for landets og klodens framtid.