Grunnloven § 112 krever handling, ikke ord

Plakat for aksjonsdagen for klimahandling.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Mens folket i dag tar til gatene i protest i New York, Brasilia, Cape Town, Berlin, Oslo, ja, over hele verden, og krever «handling, ikke ord» i klimasaken, kan vi stille spørsmålet: Hva gir Grunnloven oss rett til å kreve av vår egen regjering? I mai i år ble Grunnloven § 110b til en forsterket § 112. Debatten om hvorvidt Grunnlovens klima- og miljøbestemmelse medfører en aktivitetsplikt for staten er dermed over. Det følger nå klart av bestemmelsen at staten "skal iverksette tiltak" for å sikre vår og fremtidige generasjoners rett til et levelig klima og miljø. Dette betyr at klima- og miljøhensyn er pliktige hensyn i alle sektorer. Grunnloven § 112 oppstiller en resultatforpliktelse for staten: den skal gjøre alt i sin makt, alt som er nødvendig, med alle midler den rår over, for å sikre vår rett til et levelig klima og miljø.

Klimasaken kjenner ingen nasjonale grenser. Norge kan ikke bremse den globale oppvarmingen alene. Men Norge kan gjøre mye. Den norske stats økonomiske muskler setter oss i en særstilling i verden. Mulighetene til å dreie utviklingen i riktig retning også internasjonalt er enormt mye større for Norge enn det er for land som sliter med ekstremt høy ungdomsarbeidsledighet og kvelende budsjettunderskudd.
Hva betyr Grunnloven § 112 konkret? Bestemmelsen fordrer en gjennomgang av hele statens verktøykasse av indirekte og direkte styringsmidler. Statens indirekte styringsverktøy er lover og forskrifter, og skatter og avgifter. I et internasjonalt forskningsprosjekt om bærekraftige selskaper har vi identifisert muligheter for justering av den rettslige infrastrukturen for næringslivet, slik at det enorme potensialet for omlegging til fornybar og miljøvennlig drift kan utløses. Når det gjelder skatter og avgifter, har regjeringen tatt et viktig skritt gjennom nedsettelsen av en ny grønn skattekommisjon. Den grønne skattekommisjonens mandat er å finne ut hvordan beskatning kan vris mot miljø- og klimaskadelig aktivitet og fremme utvikling og bruk av miljø- og klimavennlig teknologi. Forrige grønne skattekommisjon, på 1990-tallet, medførte ingen store endringer. Det bør denne gjøre. Grunnloven § 112 oppfylles ikke av komiteer og utredninger, men av konkrete handlinger som fremmer miljø- og klimavennlig aktivitet og bremser forurensende og klimaskadelig virksomhet.