Rapport: Ren energi demper prissjokket fra dyr gass
Europeiske kraftproduksjon fortsetter å bli renere, ifølge en fersk rapport skrevet av strømselskapenes bransjeorganisasjon, Eurelectric. Det gir utslag i lavere energipriser enn hvis alt hadde vært olje og gass.
I løpet av de første månedene etter at krigen mot Iran brøt ut, økte gassprisene med 41 prosent, mens strømprisene i snitt sank med 7 prosent. Mellom februar og august økte gassprisene med 88 prosent, mens strømprisen økte med 22 prosent.
– Elektrifisering og ren energi er et skjold mot den geopolitiske berg-og-dal-banen som Donald Trump og Vladimir Putin har satt oss på, sier bransjeorganisasjonens generalsekretær Kristian Ruby.
Nå kommer 72 prosent av strømmen i europeiske støpsler fra fornybar eller atomkraft. Det skjer samtidig som det har vært en sommer med ekstremvarme og tørke, som har satt både atom- og vannkraftverk ute av drift i lengre perioder.
Bruken av gass for å lage kraft har økt med 40 terawattimer så langt i år, mens vannkraft har levert 48 terawattimer mindre.
Selv om importen av gass har økt sammenliknet med i fjor, har den totale mengden fossil energiimport fortsatt å synke. Det skyldes blant annet skarpe økninger i prisen på oljeprodukter og gass etter stengingen av Hormuzstredet.
Elbiler og varmepumper øker
Rapporten beskriver solid vekst innen salget av elbiler og varmepumper, teknologi som bidrar til å flytte energiforbruket bort fra fossil og over på strøm.
I 2026 ligger elbilsalget an til å stå for 31 prosent av nybilsalget i EU, opp fra 18 prosent i 2021.
Salget av varmepumper har doblet seg fra 14,9 millioner enheter i 2020 til 28 millioner enheter i 2025.
Begge disse teknologiene er vesentlige deler av EU-kommisjonens handlingsplan for elektrifisering, som skal øke andelen strøm i energiforbruket til 32 prosent innen 2030 og 46 prosent innen 2040.
Varmepumper, elbiler og lavere skatter – Slik vil EU doble strømandelen
Gass avgjør strømprisen sjeldnere
En utfordring ved at det er mer forbruk av strøm, og at mer av den strømmen kommer fra fornybar, er at det trengs balansekraft for å fylle etterspørselen. Det er ofte gass.
I Italia var det gasskraftverk som satte strømprisen 73 prosent av tiden i den første delen av 2026, til tross for enorme økninger i pris. Det er en økning på 10 prosentpoeng siden i fjor.
Til sammenlikning satte gass strømprisen 8 prosent av tiden i Sverige og Finland, og 17 prosent av tiden i Frankrike. Generelt er denne andelen på vei ned.
– Det blir færre timer i døgnet der gass setter strømprisen, og det er viktig, for vi kan ikke fortsette å være bekymret for hver eneste vinter og lure på hva som skal skje på grunn av beslutninger som er tatt tusener av kilometer unna, sa Miguel Gil-Tertre under lanseringen av rapporten. Han er stabssjef for EU-kommisjonens visepresident, Teresa Ribera.
Batterilagring bygges, men ikke fort nok
En annen utfordring er at for mye variabel kraftproduksjon kan gi negative priser. Andelen timer der kraftprodusentene må betale for at du skal kjøpe strømmen deres har økt fra 0,5 prosent i 2019 til 3,9 prosent i 2026.
En løsning på begge disse problemene, er å bygge ut mer batterilagring.
Rapporten viser at det var dobbelt så mye batterilagring installert i EU i 2025 som det var i 2024. Dette bidro med en samlet batterikapasitet på 11,2 gigawatt, som har gitt utslag i mindre prissvingninger og lavere priser.
Sammen med vannkraft var den regulerbare lagerkapasiteten på 64 gigawatt. Men det er langt unna målet om 200 gigawatt innen 2030.
Skyhøye priser i Øst-Europa
Eurelectric peker særlig på mangelen av strømnett, og viser til store forskjeller i strømpris mellom Øst- og Vest-Europa.
En del av grunnen til det er at det er mangel på strømnett mellom hvert land. I Romania og Østerrike er for eksempel kun 40 prosent av strømmen tilgjengelig for grensekryssende handel.
– Vi må endelig få på plass et indre marked for energi. Det er ikke holdbart at ny energi skal forbli blokkert bak landegrenser, kommenterte Gil Tertre.
Mangelen på nettkapasitet bidrar også til en drastisk økning i nettkøen. Mellom 2022 har antallet industrikunder i nettkø økt med 332 prosent.
EUs medlemsland og EU-parlamentet er nå i sluttfasen av forhandlingene om en ny nettpakke, som skal bidra med mer finansiering, enklere regler og mer koordinert planlegging av strømnettet.