Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Goodbye Coal: President Donald Trump vil avslutte "krigen mot kullet", men det er høyst tvilsomt om USA står foran et oppsving for kullselskaper og -arbeidere. Reuters har spurt 32 store kraftselskaper i de 26 delstatene som gikk til retten for å stoppe Obamas Clean Power Plan om deres fremtidsplaner. For det store flertallet av selskapene er det uaktuelt å vende tilbake til kull; tvert imot vil de videreføre den mangeårige prosessen med å forlate kull som energikilde. De oppgir flere årsaker: Rimelig gass, fallende kostnader for sol- og vindkraft, lokale miljølover i delstatene, samt at Trumps kansellering av Clean Power Plan kanskje ikke vil overleve overprøving i domstolene.

En viktig grunn er også press fra store investorer, skriver Reuters – og peker på Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) spesielt. Det siste året har fondet trukket seg ut av en rekke amerikanske kraftselskaper på grunn av vedtaket om ikke å investere i selskaper som driver med kull, og ytterligere åtte er satt på observasjonslisten.

Denne uken ba for øvrig amerikanske kullselskaper Trump om ikke å trekke USA ut av Paris-avtalen. Det er viktig at USA er med i det videre klimaarbeidet for å sikre en global rolle for fossil energi, lyder resonnementet.

På kort sikt kan Trump riktignok trøste seg med en beskjeden oppgang for kullsektoren, som begynte før han tiltrådte. Men den langsiktige trenden ser altså mørk ut for kullet. Andelen kull i USAs kraftmiks har falt fra 45 prosent til 30 prosent på få år.

Tschüss Kohle?: Utslippene fra kvotepliktig sektor i EU (inkl. Norge) – altså industri, kraft, olje og gass – falt med 2,4 prosent i 2016, ifølge en analyse fra britiske Sandbag. Dette er i tråd med en flerårig trend. Utslippene fra kullkraftverk falt med imponerende 11 prosent. Storbritannia sto for halvparten av kull-kuttet. Som før er listen over virksomhetene i Europa som slipper ut mest dominert av kullkraftverk. På topp ti-listen okkuperer tyske brunkull-kraftverk hele syv av ti plasser; fire av verkene drives av tsjekkisk-eide LEAG, som kjøpte dem i fjor av Vattenfall. Disse fire verkene alene står for mer klimagassutslipp enn hele i 2015. EUs kvotesystem ETS dekker om lag 45 prosent av alle utslipp i unionen.