Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

SOL TOPPER I USA: I 2016 sto solcellepaneler på hustak og solparker for 39 prosent av ny installert kraftkapasitet i USA. For første gang sto dermed solenergi øverst på denne statistikken, foran vind- og gasskraft. Det ble installert 14,6 GW ny solcelle-kapasitet, en dobling fra 2015-nivået. Totalt har USA nå ca 40 GW sol-kapasitet fordelt på over 1,3 millioner solcelleanlegg. Veksten i fjor var særlig stor innen de store anleggene. Det rapporteres også om at veksten skjer over store deler av USA.

Bloomberg New Energy Finance mener at solveksten skal fortsette, Trump eller ikke Trump, slik at USA når 105 GW installert kapasitet i 2021.

KVOTEMARKED-REFORM OVER NYTT HINDER: Europaparlamentarikerne stemte onsdag i plenum over reform av EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Dette er EUs viktigste klimapolitiske instrument. En kompromisspakke fikk til slutt flertall, men et ambisiøst forsøk på å senke taket på utslipp hurtigere enn eksisterende planer tilsier for perioden 2021-2030, ble nedstemt. Et forslag om å kvesse til en foreslått ordning for å gjøre noe med det store overskuddet av kvoter i systemet, fikk derimot tilslutning. Videre gikk flertallet inn for å inkludere utslipp fra maritim næring i kvotemarkedet innen 2023, og for å redusere antall kvoter i luftfartssektoren.

Kompromisset blir kritisert av miljøorganisasjoner og klimaanalytikere for å være uegnet til å sette EU på sporet av å klare målsettingene i Paris-avtalen.

Neste skritt i EU-prosessen er at Parlamentet, Kommisjonen og medlemslandene i Rådet setter seg sammen for å hamre ut den endelige lovteksten. Interessert i mer bakgrunn? Jeg anbefaler bakgrunnsartikkelen forskerne Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad skrev om ETS-prosessen i desember.

EU: TRENGER KULL-EXIT INNEN 2030: EU-landene må slutte med kullfyrte kraftverk innen 2030 hvis klimamålene i Paris-avtalen skal nås, ifølge en rapport fra tankesmien Climate Analytics. I dag står kullkraft for over 25 prosent av EUs kraftproduksjon. Bare to land, Tyskland og Polen, står for 54 prosent av CO₂-utslippene fra kullkraft. I begge disse, og særlig Polen, vil motstanden mot så rask utfasing av kull være svært stor.

En mer ambisiøs ETS-reform, og dermed høyere pris på utslipp, ville bidratt godt til rask kull-exit. Det ser imidlertid ut til at mange andre politiske verktøy må tas i bruk for å oppnå dette.

Det interaktive Electricity Map gir deg et raskt overblikk over kraftmiksen i europeiske land akkurat nå, og viser med all tydelighet hvor kullproblemet er størst.

TILLERSON MØTER VIRKELIGHETEN: Torsdag ettermiddag begynte utenriksministermøtet i G20-gruppen i Bonn. Dette er den tidligere Exxon-sjefen Rex Tillersons internasjonale debut som Donald Trumps utenriksminister, og de tyske vertene har passet på å sette klima- og bærekraftspørsmål på den offisielle dagsordenen. Tyskland skal være klar til å konfrontere Tillerson i klimaspørsmålet: «Klimaendringer lar seg ikke bekjempe med piggtråd,» sa Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel ved innledningen til møtet.

En måte USA kan presses på, er hvis Kina og EU går sammen i en klima-allianse, mener Maeve McLynn fra CAN og Li Shuo fra Greenpeace. Dette kunne fylle noe av vakuumet Trump-administrasjonen etterlater seg. Kina er klar til en slik rolle, sier de to, men er EU? Tungvekterne i EU må forplikte seg tydeligere i klimaspørsmål enn tilfelle er i dag, skriver de to.

MINDRE SJØIS I ANTARKTIS: Mens trenden i Arktis lenge har gått mot mindre utbredelse av sjøis, har klimaforskerne observert en økning i sjøisen rundt Antarktis, med rekordnivå i 2014. Forskere har pekt på flere mulige forklaringer på denne tilsynelatende overraskende trenden.

Men nå viser foreløpige data fra amerikanske forskere at utbredelsen av sjøis i Antarktis denne uken nådde et rekordlavt nivå (med forbehold om at dataene må bekreftes).
Sjøis-utbredelsen har ligget godt under gjennomsnittet for 1981-2010 de siste månedene.

Dermed er det rekordlave sjøisnivåer ved begge poler.

– Vi har alltid tenkt på Antarktis som den sovende elefanten som kan begynne å røre på seg. Vel, kanskje det begynner nå, sier direktør Mark Serreze i US National Snow and Ice Data Center.