Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Økende gap mellom fossilt og fornybart

Mens det fra ulike hold skapes inntrykk av at klima- og energiomstillingen har stoppet opp, viser IEAs «World Energy Investments 2025» det motsatte bildet. Verdens samlede investeringer i energisektoren vil i år være på 3 300 milliarder dollar. 1 100 milliarder går til olje, kull og gass, mens 2 200 milliarder investeres i fornybar energi, kjernekraft, kraftnett, energieffektivisering og elektrifisering av sluttbruk – altså tiltak som bidrar til lavere utslipp og lavere forbruk av fossil energi.

Dette er tiende gangen IEA – Det internasjonale energibyrået – lager en slik rapport og utviklingen gjennom denne perioden viser en klar og tydelig trend. Gapet mellom investeringer i fossil energi og ren energi øker, år for år.

Det er også slående hvordan Kina dominerer investeringsvolumene, men også at EU har hatt en mye sterkere vekst i energiinvesteringene siden 2015 enn USA. Men det er bekymringsfullt at energiinvesteringene både i Latin-Amerika og Afrika er lavere i 2025 enn de var i 2015.

En viktig trend er at Kinas eksport av solceller og annen grønn teknologi til land utenfor OECD er i sterk vekst. Pakistan nevnes som et eksempel på et land som investerer massivt basert på kinesiskprodusert teknologi. Også kjernekraft opplever sterk vekst i mange deler av verden, mens ny gasskraftkapasitet kommer på luften i USA og i Midtøsten.

Bare så det er nevnt: Kina investerer fortsatt mye i ny kullkraft, 100 GW i 2024.

Det er særlig solenergi som har hatt svært sterk vekst de siste årene, men også batterilagring tar av. Økende etterspørsel etter elektrisitet er driveren, ifølge IEA – vi er på vei inn i «Age of Electricity». Under presentasjonen understreket IEAs toppsjef Fatih Birol at ønsket om «homegrown» energi også er en viktig faktor.

Oppsummeringen av rapporten gir et godt overblikk.

Den er også omtalt i Financial Times. Deres vinkel er at investeringene i oljeproduksjon går ned i år – for første gang siden pandemien. Også oljeselskapenes investeringer i fornybar energi går ned. Oljeselskapene investerte bare 22 milliarder dollar i lavutslippsenergi i 2024, 25 prosent mindre enn året før. Dette utgjorde 2,5 prosent av selskapenes totale investeringer. Nesten alle oljeselskaper, også Equinor, har tatt ned sine grønne ambisjoner. Det eneste av de store selskapene som ikke har gjort det, er franske Total.

Solkraft kutter gassforbruk i UK

I Storbritannia er det bygd ut mye solenergi de siste årene, og denne våren har vært varm og solrik. Det betyr at solpanelene på de britiske øyer har produsert mye strøm – 7,6 TWh så langt i år. Dette er nok til at britene ifølge Carbon Brief har unngått gassimport for 600 millioner pund – eller i overkant av 8 milliarder kroner – og spart atmosfæren for rundt 6 millioner tonn CO₂. Men gass er fortsatt den største kilden til kraftproduksjon i UK, fulgt av vind, kjernekraft og biomasse. Britene importerte dessuten så mye som 18 TWh strøm i årets fem første måneder.

Blatten – et varsel om flere skred?

Den sveitsiske utenriksministeren Ignazio Cassis beskriver det som et mirakel at bare ett menneske omkom da isbreen på Kleines Nesthorn kollapset og la landsbyen Blatten i Lötschental i kantonen Valais under tonnevis med stein og grus. Gode varslingssystemer og beredskap gjør at Sveits kan forebygge tap av menneskeliv ved slike katastrofer, og sveitserne vil også dele sin kompetanse med land med færre ressurser, sa Cassis på en konferanse i Geneve denne uken.

Isbreer smelter over hele verden, i takt med høyere temperaturer.

Klimaendringer vil gi flere slike ras – i takt med at isbreer smelter og permafrost tiner. Sveitsiske miljømyndigheter regner med at landsbyer i mange alpedaler kommer til å bli mer utsatt. Oppe i fjellene vil halvparten av landets turisthytter bli berørt når permafrosten tiner. Permafrosten og isen er alpenes «lim». Til Swissinfo.ch sier Federico Ferraio, som er ekspert på naturkatastrofer, at det alltid har vært områder i alpene som har vært ustabile på grunn av geologiske og hydrologiske forhold. Men med klimaendringer forsterkes ustabiliteten, også veldig høyt oppe i fjellet, sier Ferraio.

Ekstremvær svekker Australias økonomi

Australia har vært hardt rammet av ekstremvær de siste månedene. Syklonen Alfred var den første til å ramme Queensland på 50 år, og nå i mai har voldsomt kraftig nedbør skapt flommer i New South Wales.

Forskere knytter de ekstreme nedbørsmengdene og flommene til klimaendringer.

I tillegg til store lokale skadevirkninger har ekstremværet slått inn i Australias økonomi også på makronivå, ifølge The Guardian. Veksten i Australias økonomi falt til 0,2 prosent i årets tre første måneder, og ekstremværet bærer deler av skylden for det, mener Australias statistiske sentralbyrå.

Danmark: CCS-effekten kan være overvurdert

Danmarks klimaråd mener landet er på vei til å nå målet om 70 prosent utslippskutt i 2030, målt mot 1990. Men Klimarådets leder, Peter Møllgaard, viser også til eksempler på at utslippskuttene ikke skjer i det nødvendige tempo. I en pressemelding sier han at effekten av CCS – karbonfangst og -lagring, kan være overvurdert i regjeringens fremskrivninger. Den danske regjeringen regner med at CCS vil bidra med 2,3 millioner tonn i utslippskutt fra 2029. For å få til dette kreves det en «meget hurtig oppskalering på relativt få år», heter det. Klimarådet, som har en «vaktbikkjefunksjon» overfor regjeringen og Folketinget, vil også følge utviklingen i landbruket tett.