Dette var ett av temaene Kommunalbanken og Norsk Klimastiftelse tok opp under Arendalsuka i år. (Finn lenke til arrangementet i opptak lenger ned i saken.)
Utbygging = tap av natur
I Norge bygger vi ned rundt 50 kvadratkilometer natur – hvert år. Rundt om i landet planlegges det ny utbygging – til veier, hytter, kraftproduksjon, infrastruktur, boliger, næringsbygg og offentlige institusjoner.
Denne utbyggingen innebærer tap av natur, redusert artsmangfold, forringelse av økosystemfunksjoner og at muligheten for å binde og lagre CO₂ i naturen blir mindre.
– Alle naturinngrep i Norge kan jo hver for seg synes å være akseptable, sier Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, som ledet samtalen. – Men når vi legger alle disse prosjektene sammen, så blir det en veldig stor utfordring.
Så hvordan unngår vi å bygge ned naturen bit for bit?
Arealnøytralitet = null netto tap av natur
– Vi må bli arealnøytrale, sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i SABIMA, som innledet om temaet. – Vi må unngå å bygge ned uerstattelig natur og vi må i større grad gjenbruke de allerede nedbygde arealene. Og dersom vi må bygge ned natur et visst sted, så må vi kompensere ved å restaurere tilsvarende natur et annet sted (økologisk kompensasjon).
For å lykkes med arealnøytralitet er det behov for flere regler og noe mer inngripen fra offentlige myndigheter, sier Wilhelmsen.
Naturkampen gir deg en oversikt over hvordan fylker og kommuner tar vare på naturen.
Økologisk kompensasjon som styringsverktøy
– Det trengs flere verktøy for å få naturansvarlige kommuner, sier Gro Sandkjær Hanssen, forsker, statsviter og professor i sitt innlegg.
Sandkjær forklarer at disse verktøyene må følge tre spor:
- Kunnskapssporet: Vi må ha et system for naturregnskap og naturkartlegging
- Det regulative sporet: Innføre arealnøytralitet som prinsipp, en helhetlig nasjonal arealpolitikk (f.eks forbud mot nedbygging av myr), planvask
- Det økonomiske sporet: Å bygge ned natur må koste, krav om restaurering (økologisk kompensasjon), insentiver gjennom bankene
Økonomiske insentiver
Insentiver som f.eks. Kommunalbankens grønne lån snakker økonomisjefens språk og vil få stadig større effekt, mener Sandkjær.
– Slike ordninger gjør det mindre attraktivt å bygge ned naturen, istemmer Wilhelmsen.