Befolkningsvekst er uheldig for klima. Fram til 2030, en periode da store kutt i klimagassutslipp er nødvendig, er imidlertid endring av levevaner og andre tiltak for utslippskutt av størst betydning.

Det er behov for en fundamental omlegging av Statens pensjonsfond utland. Investeringer bør vris fra fossilbasert og ikke-bærekraftig over til fornybart og bærekraftig. Regjeringen bør gå inn for Norges Banks forslag om at olje- og gass-sektoren tas ut av referanseindeksen for aksjer.

Å begrense klimaendringene er en forutsetning for å kunne nå mange andre bærekraftmål. Overforbruk blant rike mennesker er en vesentlig årsak til høye klimagassutslipp. Fattigdom kan ikke utryddes på en bærekraftig måte uten en sterk omfordeling av globale ressurser.

Ved to graders global oppvarming kan farlige vippepunkter passeres slik at videre temperaturstigning ikke blir mulig å forhindre. Konsekvensene kan bli en irreversibel utvikling med dramatiske og uforutsigbare skader. Uten politisk vilje til sterk regulering av produksjon og bruk av fossile brennstoff, synes en slik utvikling umulig å unngå.

Klimaeffekten ved bruk av naturgass er fortsatt usikker. Det er imidlertid klart at utslipp av klimagasser fra alle typer fossilt brensel er så store at produksjon og bruk, også av naturgass, må reduseres og erstattes av fornybar energi så raskt som mulig.

Klimaendringene krever samfunnsendringer. Samfunnsendringer krever nye politiske tiltak. Forskere kan peke på dette uten å drive partipolitikk.

Utslipp av klimagasser har alt nå ført til klimaendringer med alvorlige følger for liv og levekår, og skadene vil øke i omfang for generasjoner framover. Å diskutere teoretiske beregninger for hvor mye mer som kan slippes ut, er i denne situasjonen av mindre interesse.

I «alle seriøse scenarier» vil verden trenge betydelige mengder olje og gass i tiår fremover, hevder Terje Søviknes. Men en rekke beregninger fra forskningsmiljøer kommer til andre konklusjoner.