Equinor la torsdag frem årets utgave av selskapets energiscenarioer – #Energyperspectives. For debatten om selskapets fremtid – og i forkant av strategioppdateringen – er det viktig å være klar over noen viktige premisser som ligger til grunn.

Vil Anders Opedal bruke "handlingsrommet" til mer utslipp og mer olje slik selskapets eget scenario-arbeid legger opp til, eller vil han lene seg på IEAs netto null-scenario – som gir mindre rom for utslipp?

Det blir veldig spennende hva Anders Opedal kommer til å melde. Det vil være svært overraskende om ikke Equinor trapper opp satsingen på fornybar energi vesentlig. Den viktigste enkeltkomponenten i det grønne skiftet handler om å vende investeringer fra fossil til fornybar energi.

Anders Opedal kan ikke fortsatt la Equinor være et oljeselskap med fornybar energi som en liten «attåtnæring».

Men hva gjør Opedal med oljeinvesteringene? Ut fra betraktningene i #Energyperspectives er det ikke lett å lese seg til hva Equinors ledelse pønsker på, men det er viktig at også «Rebalance»-scenarioet er skrudd sammen slik at det er plass til ny olje og gass. Sjeføkonom Eirik Wærness leverer en helgardering. Han har selvsagt rett i at det er svært krevende å nå netto null i 2050. Vi burde ha begynt omstillingen mye før. Da hadde det vært lettere. De store oljeselskapene har dessverre gjort svært lite for å bidra til utslippskutt. De har reinvestert pengene sine i mer olje, ikke i klimavennlig energi. Hvor lenge vil dette pågå?

Det er nå et voldsomt politisk trøkk for mer aktiv klimahandling globalt – helt annerledes enn for noen år tilbake. Hvis USA og EU nå gjør det de sier de skal, og får dratt Kina med, så øker mulighetene for at energiomstillingen skyter kraftig fart. Jo fortere det går, jo bedre er det – og jo større er risikoen på den fossile siden av likningen. Samtidig vil klimaendringene komme raskere og hardere jo lengre tid det tar før netto null er nådd.