Jeg håpet å kunne gratulere Greenpeace med at de endelig respekterer de internasjonale reglene: «Hver nasjon skal ha ansvar for utslippene på sitt territorium», skriver Tore Killingland i et svar til Andreas Randøy.

Stråmannsargumentasjon og kirsebærplukking om karbonfangst og -lagring (CCS) tar oss ikke videre i den livsviktige innsatsen mot global oppvarming, skriver fire Sintef-medarbeidere i replikk til Aled Fisher.

Høyesterett bør ikke basere seg på «nettoeffekten» av norsk oljeutvinning. Både forskning og rettsavgjørelser peker i motsatt retning: Det er summen av klimagassene som teller, skriver Andreas Randøy i Greenpeace.

Sintef-forskeres forslag om bruk av karbonfangst i avfallssektoren legger til grunn misvisende premisser om utslippskutt, skriver Aled Dilwyn Fisher.

Rapportene til Rystad Energy og Vista Analyse om globale utslipp ved norsk oljeproduksjon har nokså like konklusjoner. Nå er de aktuelle igjen fordi staten har tatt miljøbevegelsens klimasøksmål til Høyesterett, skriver Tore Killingland.

Georg Riekeles uttaler i en sak i Energi og Klima at Norge kan bli EUs «klare førstevalg» når Europas gassbehov faller frem mot 2040. Men fremstillingen blir misvisende når sentrale deler av bakteppet utelates, skriver Paal Frisvold.

Så dette er hvordan et klimamål dør: Til stående applaus. Hva i alle dager har skjedd med norsk miljøbevegelse, spør Mathias Fischer i Initiativ Vest.

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

Flere norske byer bør gjøre som Oslo nå gjør på Klemetsrud. Deriblant Trondheim, der hvert fjerde tonn med fossilt CO₂ stammer fra avfallsforbrenning, skriver fire Sintef-medarbeidere.

Utdaterte systemer og hver sin tue-tenkning stikker kjepper i hjulene for omstillingen. Vi trenger en nasjonal IT-infrastruktur for data om avfall, skriver Elin Hansen i Sirk Norge.

Regjeringens Grønn bok anerkjenner i år for første gang behovet for å koble klima, ressursbruk og verdiskaping. Men sirkulær økonomi prioriteres ikke i statsbudsjettet, skriver Alexander Christiansen i Circular Norway.

Klimatoppmøtet i Brasil trenger ikke nye avtaler, men en raskere gjennomføring av de avtalene vi allerede er blitt enige om, skriver Sverre Alvik i DNV.

Me var for naive. Det er kjensla eg står igjen med etter å ha vitna med eigne auge at USA og Donald Trump klarte å utsetje klimasatsinga i skipsfarten, skriv Reber Iversen frå Maritime CleanTech.

Det vil bli dyrt, klimaeffekten er usikker og pengene kan brukes smartere. Stortingets mål om at Norge skal være klimanøytralt fra 2030, bør avskaffes, skriver Zero-leder Stig Schjølset.

Equinor skulle bli et bredt energiselskap. Hvordan har det egentlig gått? Er tiden inne for at staten endrer sin eierskapsstrategi? Se opptak av Klimafrokost.

Først da vi presenterte tall på hva klimapolitikken kan koste, ble det fres i den offentlige debatten, skriver Øystein Sjølie i en avslutningsreplikk til NMBU-professorene.

Norsk kompetanse og investeringer er gull verdt når Nigeria skal legge om til et grønt lavutslippssamfunn. Samtidig har vi mye å vinne på å handle med Nigeria, skriver Terje Osmundsen og Solveig Tangen.