Mer ansvar til kommunene skulle legge grunnlag for mer vindkraft og lavere konfliktnivå. Det motsatte skjedde. Nå vil de samme politikerne avvikle ordningen – med samme begrunnelse, skriver Jan-Andre Åsmoen.

DEBATT: Norge merker konsekvensene av et endret klima. For å unngå større skader og høyere kostnader trenger vi et tettere samarbeid mellom byer, kommuner, staten og private aktører om klimatilpasning av den bygde byen.

Aled Dilwyn Fisher i Oil Change International avviser karbonfangst som en sentral klimaløsning. Men han sier lite om hvilke tiltak som i stedet skal kutte utslippene fra europeisk prosessindustri, skriver innleggsforfatteren.

Klimaendringene er i gang, og det skal bli verre. Men de fleste virker handlingslammet. Manipuleres vi til å til å tvile eller gi opp?

EUs klimarevers viser at vi ikke kan la klimapolitikken styres av de som tjener mest på status quo. Det krever en mer skeptisk tilnærming til karbonfangst.

Etiopia plantet over 800 millioner planter på én dag. Det burde vært en verdensnyhet.

Den norske energidebatten preges av enkelthistorier og manglende forståelse for hvordan kraftsystemet faktisk virker.

Den globale verdensordenen er i endring. Stormaktsrivalisering og krig gjør internasjonalt samarbeid vanskeligere, samtidig som klima- og naturkrisen haster. Hva bør Norge gjøre når verden ikke lenger blir enige?

EU gir industrien flere år før klimakravene strammes inn. Norge bør bruke tida til å bygge opp karbonfangst og -lagring, skriver Ådne Naper.

Du får ikke sove, for sommernatten er så altfor varm. Andre har det verre, skriver Torbjørn Færøvik.

Den største utfordringen er ikke lenger teknologien, men evnen til å balansere hensyn, lære underveis og samle aktører om felles løsninger, skriver artikkelforfatterne.

Organiseringen er blitt den største flaskehalsen i norsk energipolitikk, skriver artikkelforfatterne.

Energieffektivisering må bli det styrende prinsippet i norsk energipolitikk, skriver artikkelforfatterne.

Vi bygger beredskap mot alvorlige trusler før skaden er skjedd. Den beredskapstenkningen som er en selvfølge i forsvaret, forkaster Wara i klimapolitikken, skriver Bellonas Joakim Hauge.

Klimaendringenes konsekvenser overdrives og klimadebatten trenger større vekt på kostnadsanalyser, mener Frp-politiker Tor Mikkel Wara.

Endring av EUs kvotehandelssystem (ETS) er nødvendig for at industrien skal kunne fortsette å redusere klimagassutslipp uten at det går på bekostning av verdiskaping og arbeidsplasser, skriver Hydros direktør for bærekraft.

Markedet formes av kravene vi stiller, kriteriene vi evaluerer etter og risikoen vi velger å fordele. Offentlige anskaffelser er derfor langt mer enn innkjøp.

Regjeringens egne tall viser at dagens klimapolitikk gir rundt 26 prosent utslippskutt innen 2030. Målet er 55 prosent. Det betyr at regjeringen og andre allerede vet at politikken ikke leverer. Likevel fortsetter vi som om kursen er riktig.