Vi bør sende handelssoldater til Brussel
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
EU sliter med høy gjeld, avindustrialisering og handelsunderskudd mot Kina som trekker ned veksten. Akkurat nå krangles det internt i EU så busta fyker om EUs langtidsbudsjett og er det én gruppe som ikke blir vinnere, er det eurokratene i Brussel.
Samtidig som EU nå går til handelskrig mot Kina og verden, har de desperat behov for byråkrater i EUs handelsorgan, DG Trade. Disse folka skal sørge for at EUs handelspolitiske tiltak står seg folkerettslig og internrettslig. Når man skal fatte flere vedtak i DG Trade med samme antall folk som allerede får kritikk for manglende kvalitet, er det grunn til bekymring.
EU vil bremse Kina, men Norge kjøper stadig mer
Norge kan ikke og bør ikke delta i EUs handelskriger. Regjeringen skryter med rette av at Norge står helt i front i å opprettholde folkeretten, inkludert dem for internasjonal handel (WTO-retten). WTO-reglene åpner ikke for at Norge kan alliere seg med EU i å innføre samme toll uten at vi går inn i tollunionen. Uten egen produksjon av biler og et lite hjemmemarked gir det heller ikke mening å følge britene i å innføre tilsvarende tollsatser.
Så er det vanskelig å selge internt i Norge at vi skal få ulempene ved å stå utenfor EUs tollunion, som å bli rammet av toll på ferrolegeringer, men ikke få nyte godene ved å stå utenfor, som forutsigbar null toll på industrivarer. Å innføre toll på industrivarer vi ikke produserer i Norge er ikke bare i strid med WTO-retten, men har kun den effekten å øke prisene i Norge.
Selv om enkelte bedrifter ville fått beskyttelse om vi innførte toll på enkelte varer vi lager selv, er Norge som regel et for lite marked til at det er særlig effektivt med toll sammenlignet med andre støtteordninger. Samtidig er det at norske bedrifter (med unntak av dem som ville blitt beskyttet) og forbrukere som ikke har toll inn til Norge, en potensiell årsak for sjalusi i enkelte kretser i EU. Det vi derimot trenger er at beslutningstakere i EU har sympati med Norge.
Slår alarm om at handelskrig kan ramme Norge: – Nå løper vi fra tiltak til tiltak
En alternativ måte å opparbeide sympati i Brussel, er å sondere om vi kan sende norske byråkrater til å vikariere i kommisjonen på Norges regning. Slik sekondering av eksperter gjør vi allerede, men vi har ingen i DG Trade og dit kan vi sende mange.
Årsaken er at Norge nylig fullførte alle frihandelsforhandlinger vi har gående. Selv om tolletaten nå ber om innspill til å oppdatere eksisterende frihandelsavtaler, må det være noen norske handelsbyråkrater å avse. Norge er gode på beskyttelse av landbruksvarer og åpne nye markeder. Det vi ikke har noe erfaring med er å benytte oss av beskyttelsestiltak EU nå skal skru opp bruken av. Vi bør ikke begynne å bruke slike tiltak, men å ha bedre innsikt i dem, er svært nyttig.
I en tid Norge trenger goodwill og forståelse i Brussel, er det å sende sekonderte eksperter til DG Trade et kinderegg. Noen skarve millioner over statsbudsjettet kan spare norsk industri milliarder.
