Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Verken statsbudsjettet for 2026 eller for 2027 er budsjetter som viser at politikerne tar plastkrisen på alvor. Finansiering av internasjonalt arbeid for bærekraftige hav og mot plastforurensning ble nesten halvert fra 2025 til 2026, og så foreslått sterkt redusert nok en gang i budsjettforslaget for 2027.
At den nasjonale innsatsen for å rydde plast i Norge får mindre statlig finansiering, er i realiteten en svekkelse av Norge som havnasjon. Det er også en svekkelse i statens innsats for å redusere plastforurensing, noe WWF, Hold Norge Rent og GRID-Arendal reagerer på.
Forskere har funnet over 16 000 kjemikalier i plast.Bruken av dem er en av grunnene til at plast er så giftig. En ny studie fra The Lancet viser at plastforurensning forårsaker død og alvorlig sykdom over hele verden.
Naturkrisen er i ferd med å bli en global helsekrise. Rapportforfatterne estimerer det helserelaterte økonomiske tapet som følge av plastforurensning til hele $1,5 billioner – omtrent 15 300 milliarder kroner. En overveldende sum sett i sammenligning med det miljøorganisasjonene ber den norske stat om.
I Norge alene deltar mer enn 600 000 mennesker årlig på ryddeaksjoner, og har til sammen fjernet mer enn 5100 tonn søppel fra naturen de siste fem årene. Samtidig har frivillige bidratt med langt mer enn opprydding. Gjennom funnregistrering fra 17 000 ryddeaksjoner, har frivillige registrert over 1,1 millioner forsøplingsfunn.
Det er ikke bare en imponerende dugnadsinnsats. Det er også et av de mest omfattende folkeforskningsprosjektene vi har på miljøområdet, som gir unik innsikt i årsakene til forsøpling. Dataene viser blant annet at rundt syv av ti registrerte funn er plast.
De viser at personlig forbruk står for omtrent en tredjedel av forsøplingen, mens fiskeri, havbruk, industri og annen næringsvirksomhet til sammen står for nesten halvparten. Denne kunnskapen gjør det mulig å utvikle mer målrettede tiltak og bedre politikk. Dersom den frivillige innsatsen svekkes, mister vi ikke bare hender som rydder. Vi mister også kunnskap, overvåkning og evnen til å forstå utviklingen over tid.
Gjennom «Nordic Alliance on Marine Litter» har organisasjoner, myndigheter og fagmiljøer fra hele Norden samarbeidet om å forstå forsøplingsproblemet, utvikle løsninger og dele erfaringer på tvers av landegrensene.
Samarbeidet har gitt viktig kunnskap om hvordan forsøpling oppstår, hvilke tiltak som virker, og hvordan frivillige, myndigheter og næringsliv kan jobbe sammen. Det har vært særlig viktig for mindre samfunn, som ofte har begrensede ressurser til å håndtere et problem som ikke stopper ved landegrensene.
Samarbeidet viser derfor tydelig hvorfor internasjonal innsats er avgjørende i kampen mot marin forsøpling. Hittil har det internasjonale arbeidet mot plastforurensing ført til bedre avfallssystemer, forebygging av plastforsøpling ved kilden og støtte til lokalsamfunn.
Den pågående forhandlingen om en global plastavtale representerer en historisk mulighet til å få på plass sterke internasjonale rammer som reduserer plastforurensing på tvers av land. En ambisiøs avtale kan bidra til å redusere plastforurensningen gjennom hele livsløpet til plastprodukter og skape et mer rettferdig og effektivt globalt system for håndtering av plast.
Men selv den beste avtalen vil være avhengig av kunnskap, overvåking, lokal gjennomføring og engasjerte mennesker. Derfor må vi unngå å bygge ned vårt nasjonale arbeid mot forsøpling.
Vi trenger internasjonale avtaler som forbyr og fjerner unødvendige og skadelige plastprodukter. Vi trenger næringsliv som utvikler nye løsninger og tar større ansvar og vi trenger myndigheter som sikrer langsiktig finansiering av tiltak som virker både nasjonalt og internasjonalt.
Ikke minst trenger vi frivillige som fortsetter å rydde, registrere og bidra med kunnskap. For utfordringene med marin forsøpling er ikke løst i morgen, og dersom vi lar innsatsen forvitre nå, risikerer vi å miste både kunnskapen, kapasiteten og samarbeidet som har gjort Norden til en ledende region i kampen mot marin forsøpling. Da vil regningen bli langt høyere enn kostnaden ved å fortsette arbeidet.
