Ny rapport: Norge ligger bakpå med 20 av 23 naturmål
Norge har fortsatt en temmelig lang vei å gå før målene i FNs globale naturavtale kan sies å bli oppfylt.
Det er konklusjonen etter at Forum for utvikling og miljø (ForUM) sammen med åtte norske sivilsamfunnsorganisasjoner, har undersøkt regjeringens oppfølging av naturavtalen som ble undertegnet i desember 2022.
Funnene er presentert i rapporten «Naturavtalen i praksis», som legges frem tirsdag.
Dette er FNs naturavtale
- FNs naturavtale, formelt kjent som Kunming–Montreal-rammeverket for naturmangfold, ble vedtatt på FNs naturtoppmøte i Montréal i desember 2022.
- Målet med avtalen er å stanse og reversere tapet av natur innen 2030
- Avtalen består av 4 langstiktige mål samt 23 delmål for å bevare og restaurere natur og sikre bærekraftig bruk av naturressurser.
- Et av de mest sentrale målene er at minst 30 prosent av områdene på land, i ferskvann og i havet skal være vernet innen 2030.
- Et annet sentralt mål er at det skal være igangsatt naturrestaurering i minst 30 prosent av områdene på land, i ferskvann og i havet innen 2030.
- Avtalen omfatter også mål om å redusere forurensning, bekjempe fremmede arter, endre miljøskadelige subsidier og øke finansieringen av naturtiltak.
- Norge sluttet seg til avtalen i 2022. Regjeringens naturmelding fra 2024 er Norges nasjonale handlingsplan for oppfølgingen av avtalen.
Organisasjonene har sammenlignet naturavtalens 23 mål for 2030 med regjeringens egne mål og rapportering til FN. De har også vurdert om regjeringens rapporterte framdriften samsvarer med den dokumenterte utviklingen.
Av totalt 23 mål som skal nås innen 2030 vurderes bare tre til å være innenfor rekkevidde. 13 mål vurderes til å være utilstrekkelig håndtert, mens for de sju resterende målene er konklusjonen at det ikke har vært noen fremgang.
– Må gå over i et annet gir
– Vi har ikke kommet så veldig langt. Vi er temmelig nært 2030, og det er ennå en lang vei å gå.
Det sier seniorrådgiver i WWF, Sverre Lundemo, som har bidratt til rapporten.
Han mener Norge nå må øke innsatsen kraftig.
– Vi må gå over i et helt annet gir hvis vi skal lykkes med å nå målene.
Konsekvensen av å ikke gjennomføre den er ifølge han, svært uheldige.
– Hvis vi ikke klarer å ta vare på naturen, tar vi heller ikke vare på oss selv. Det kommer til å bli dyrt. Og det blir bare dyrere og dyrere desto lenger vi venter med å gjøre noe.
Stort sprik i målene
En viktig årsak til at Norge ligger etter på flere av målene er, ifølge rapporten, at det er et betydelig sprik mellom målene Norge har sluttet seg til internasjonalt, og målene regjeringen har satt nasjonalt.
Ifølge rapporten er de nasjonale målene på flere områder både mindre konkrete og mindre ambisiøse enn de i naturavtalen.
Et eksempel er naturavtalens mål om å redusere tapet av viktige naturområder, til nær null innen 2030. Norge har satt et tilsvarende mål, men da med 2050 som endelig frist.
Det samme gjelder naturavtalens mål om at landene innen 2030 skal ha startet arbeidet med å reparere minst 30 prosent av skadede eller ødelagte naturområder.
Hittil har Norge ikke vedtatt noe tilsvarende mål.
Norge bygger ned natur uten å vite hva vi taper
Norge mangler også et konkret mål på spredningen av fremmede arter. Naturavtalen har her som mål å redusere spredningen med 50 prosent innen 2030.
Naturavtalen legger også opp til at landene skulle kartlegge økonomiske støtteordninger som står i fare for å skade naturen innen 2025, og endre eller fjerne dem innen 2030.
Regjeringen har i følge rapporten så langt ikke kunnet dokumentere at de har foretatt en slik kartlegging.
I Naturmeldingen fra 2024 har regjeringen heller satt som mål at økonomiske støtteordninger skal «ivareta hensyn til naturmangfold». De har også åpnet for å endre eller fjerne ordninger som skader naturen, men har ikke satt noen konkret frist for når dette skal skje.
Dette mener organisasjonene er langt mindre forpliktende enn naturavtalens mål.
Store hull i havvernet
Vern av hav trekkes i rapporten frem som et av områdene der Norge ligger særlig dårlig an.
I Naturmeldingen fra 2024 satte regjeringen et mål om å bevare minst 30 prosent av landarealet innen 2030. Men noe tilsvarende mål for havområdene har regjeringen fortsatt ikke fastsatt.
Skulle det likevel settes et slikt mål, er det langt igjen til 30 prosent.
Regjeringen har rapportert at 4,2 prosent av norske havområder er vernet.
Men ifølge rapporten står det enda dårligere til.
Under én prosent av det samlede havarealet Norge råder over, har status som marine verneområder, kommer rapporten frem til.
Mye ligger til rette
Rapporten slår også fast at mye ligger godt til rette for at målene kan nås.
– Norge har sterke institusjoner, et godt kunnskapsgrunnlag og en rekke politiske prosesser er allerede på gang, sier Lundemo i WWF.
Det viktigste som må på plass for å sikre høyere måloppnålese er ifølge lundmo at flere departementer også tar grep:
– For Norges del er det en stor utfordrending at en del departementer ikke er så veldig interessert i å ta innover seg naturhensyn i tilstrekkelig grad.
Håper på en vekker
Neste uke er det duket for FNs naturtoppmøte COP17 i Armenia. Her skal FN-landene blant annet gjøre opp status for hvordan de lgger an med å nå målene i naturavtalen fra 2022.
Med bare fire år igjen til fristen håper Lundemo at gjennomgangen vil få Norge og de andre landene til å skjerpe innsatsen.
– Vi forventer at Norge står på under forhandlingene i Jerevan og framsnakker at verdens framgang mot målene må bli en vekker. Nå må alle gå i seg selv og se hva de kan gjøre bedre, sier han og legger til:
– Ambisjonene i de opprinnelige målene er gode. Men nå må det følges opp med skjerpede tiltak og en kraftig styrket innsats.