Først skulle siste uke av mai bli ganske varm i hele landet. Så endret langtidsvarselet seg til kjølig. Det er sterke indikasjoner på at det nyeste varselet i slike situasjoner er mye mer treffsikkert enn den «gamle» prognosen.

En ny studie avdekker at det skjer en omfordeling av verdier i Norge som langt på vei forklarer hvorfor strømkoblingen til Europa medfører så sterk politisk motstand her i landet, skriver Anders Bjartnes.

Å bruke 27 milliardar på straumstøtte og drivstoffsubsidiar på eitt år er reine galimatias. Stortinget må ta den ubehagelege jobben med å erstatte noregspris.

I det siste har det vært mye snakk om at en kraftig El Niño er under oppbygging. Her skal jeg forklare kort hva El Niño er for noe, og hva det betyr for oss med tanke på temperatur og nedbør, skriver klimaforsker Erik Kolstad.

Forsøk på kraftig utvatning av den planlagde karbonprisen for skipsfart mislukkast på siste IMO-møte. Faktisk fekk netto null-konseptet meir støtte, men forhandlingane framover blir ikkje lette, skriv Reber Iversen.

Kor dyrt blir det eigentleg å sleppe ut CO₂ frå eit skip i Europa i åra fram mot 2050? Spørsmålet pressar seg fram i styrerom over heile den maritime næringa. Ny analyse gir etterlengta svar, skriv Reber Iversen.

– Når du kjemper for å overleve, er det ikke tid for å avkarbonisere. Det sa Equinors Irene Rummelhoff på NTNUs konferanse om energiomstilling nylig. Uttalelsene hennes møtte motbør, skriver Anne Jortveit.

Tyskland har gått frå å vere motoren i EUs grøne giv til å bli pådrivar for ein strategi der næringslivet kjem først. Kva skjedde?

Når andelen sol- og vindkraft øker, svinger strømprisene mer, og verdien av ny kraft fra disse kildene faller. Erfaringer fra Tyskland viser at dette kan påvirke både lønnsomhet og utforming av støtteordninger – også i Norge, der kraftmarkedet blir stadig mer integrert med Europa.

Klimapolitikk blir derfor et godt virkemiddel, også for å styrke energiuavhengighet – ikke det motsatte, skriver kommentator Anders Bjartnes.

EFTA-domstolen har slått fast at virksomhet på den norske sokkelen må forholde seg til EØS-rett. Det er en gamechanger for norsk industri, men kan også få betydning for de to klimasøksmålene mot den norske staten.

Overdøvet av sakene om Epstein-dokumentene og Trumps ønske om å ta Grønland finner vi i årets første uker mange oppløftende store og små nyheter om den omfattende energiomstillingen som foregår – her og nå.

Dagen etter at energiminister Terje Aasland tilbød 57 nye utvinningstillatelser, tildelte den britiske regjeringen støttekontrakter til 8,4 gigawatt havvind. En av Norges største gasskunder kan dermed være på vei mot nullutslipp i kraftsektoren i 2030.

Donald Trump vil dominere verden gjennom fossil energi. At USA forlater FNs klimaorganisasjoner og tar Venezuelas olje er to sider av samme sak.

Ap og Høyre framstiller norsk olje og gass som innenfor Parisavtalen. Det bør de slutte med.

I 2026 er ikke effektiv styring av kraftsystemet et konkurransefortrinn – det er en forutsetning for videre verdiskaping. Kunstig intelligens vil gi bedre beslutningsgrunnlag, skriver teknolog Silvija Seres.

Høyere trykk enn normalt rundt Island og lavere trykk over Skandinavia og nedover på Kontinentet gir høyt innslag av nordavind og transport av kald luft fra nord.

Det er ikke mangel på kraft som dominerer risikobildet, men systemets evne til å styre, balansere og reparere under press, skriver teknolog og strategisk rådgiver Silvija Seres.