De siste årene har det vært relativt lite leting i dette området, og flere geologer snakker off record om en «letefiasko».
Senterparti-politiker og oljeselskap-investor Ola Borten Moe forstår ikke hvorfor EU vil si nei til Arktis, når dette området er «det eneste området av noen betydning på vårt eget kontinent der det sannsynligvis er meningsfulle reserver av olje og gass».
Her er problemet at det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye ny olje og gass som faktisk vil komme fra Barentshavet. De siste årene har det vært relativt lite leting i dette området, og flere geologer snakker off record om en «letefiasko».
Det som kan bli avgjørende for gassens del, er mangelen på transportløsninger. Det finnes ikke noe gassrør, og kapasiteten ved LNG-anlegget på Melkøya er sprengt til i hvert fall 2040. Ifølge en ny rapport fra WWF vil eventuelle nye gassfunn først kunne komme EU-land til gode i 2045, og det forutsetter da at det kontroversielle og kostbare gassrøret faktisk bygges.
Det andre argumentet for at fossilmoratoriet er fornuftig, er klima- og naturhensyn. Da en talsperson for EU-kommisjonen sa til Energi og Klimas at kommisjonen står fast på moratoriet, var forklaringen denne: «Vår politikk har som mål å møte klimaendringene og beskytte miljøet, samt å støtte bærekraftig økonomisk utvikling».
Les også:
Kilder til Energi og Klima: EU vil forby olje og gass fra Arktis
Bruken av gass i EU skal falle dramatisk utover på 2030- og 2040-tallet. Det er en naturlig følge av EUs arbeid med å kutte klimagassutslippene med 90 prosent til 2040. En overgang til mer «hjemmelaget» fornybar energi og kjernekraft er dessuten ikke bare bra for klimaet, det er samtidig noe som styrker regionens energisikkerhet og konkurransekraft.
EU er kanskje også mer opptatt av å ta vare på naturen i det høye nord enn det Norge selv er. I Norge har statens egne miljøeksperter stadig blitt overkjørt når de har advart mot oljeleting i sårbare områder i Barentshavet.
Fossilmoratoriet er et politisk mål om å skape et internasjonalt juridisk forbud mot ny olje- og gassutvinning i framtida.
Da EUs daværende miljøkommisær Virginijus Sinkevičius la fram Arktis-strategien i 2021, la han vekt på beskyttelse av biologisk mangfold og uberørt natur. I Arktis-strategien fra 2021 skrev EU-kommisjonen om tøffe værforhold og beredskapsutfordringer i Arktis som gjør det vanskeligere å reagere og rydde opp hvis det skjer en ulykke.
Mest sannsynlig har den spente geopolitiske situasjonen også spilt inn når EU-kommisjonen har diskutert om fossilmoratoriet skulle bestå. Det er lettere å avvise all ny fossil energiutvinning overalt i Arktis, enn å la det gjelde bare Grønland, for eksempel.
Og all ny utvinning vil bety økt risiko av et eller annet slag. I rapporten «Barentshavet i spill», viste Russland-ekspert Aage Borchgrevink at risikoen for sabotasje og annen hybrid krigføring sannsynligvis har økt i Barentshavet de siste årene.
En rekke nordiske Europaparlamentarikere fra ulike partier skrev i sommer et innlegg der de sa at ny utvinning i Arktis ikke bidrar til å styrke Europas langsiktige sikkerhet. De mente det tvert om ville svekke sikkerheten og bety økt risiko.
Les også:
Nordiske EU-politikere mener Arktis-olje fører til økt risiko og sårbarhet
De pekte på at Europa heller må sørge for mer elektrifisering og effektiv bruk av ren, fornybar energi.
Fossilmoratoriet er et politisk mål om å skape et internasjonalt juridisk forbud mot ny olje- og gassutvinning i framtida. Alternativt: Hvis Norge og andre likevel utvinner fra helt nye olje- og gassfelt i Arktis, så er målet å la være å kjøpe den oljen og gassen.
Tenk om det faktisk blir noe av at EU-landene ikke kjøper ny arktisk olje og gass? Bare muligheten for at det kanskje, kanskje kan skje, skaper enorm usikkerhet. Ifølge Financial Times vil fossilmoratoriet påvirke oljeselskapenes muligheter for finansiering i Barentshavet.
EU-kommisjonens egne begrunnelser for å stå fast på fossilmoratoriet får vi først når den oppdaterte Arktis-strategien legges fram 20. oktober. Men begrunnelsene vil etter all sannsynlighet være de samme nå, som de var da strategien først ble laget i 2021.
Om noe har argumentene fra den gang bare blitt enda sterkere og viktigere.
EU har også akselerert sin omstilling bort fra kostbar importert fossil energi, så det er større sannsynlighet for at EU faktisk vil klare seg uten påfyll fra det høye nord.