Hvorfor sier EU nei til arktisk gass?
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Nylig kom nyheten om at EU-kommisjonen mest sannsynlig vil beholde sitt fossilmoratorium for Arktis, altså et nei til helt nye olje- og gassprosjekter nord for Polarsirkelen.
Dette har fått mange norske politikere og kommentatorer til å riste på hodet. I Norge er jo gjennomgangstonen at den norske gassen redder Europa, og at vi er uunnværlige i mange tiår framover. Vil EU virkelig ikke ha vår hjelp?
Hvis vi løfter blikket opp fra den typiske petroleumsdiskursen i Norge, ser vi at det er minst tre grunner til at EUs «nei, takk» er fornuftig.
1) Usikre leveranser i framtida
Klassekampen-kommentator Bjørgulv Braanen skrev at «Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer arktiske områder».
EUs Arktis-moratorium – hva betyr det egentlig?
Det er sant at EU sårt trenger norsk gass nå, men det er fint lite av gassen som kommer fra arktiske områder. Nord for Polarsirkelen er det bare Snøhvit-gassen som går til EU-land. Den sendes på skip og utgjør bare 1,4 prosent av EUs gassimport (4,11 bcm av 287,7 bcm). Her vil noen innvende at også gassfeltet Aasta Hansteen, øverst i Norskehavet, ligger nord for Polarsirkelen, men gassen derfra sendes til Storbritannia.
Hva så med framtidig eksport fra nye felt? Fossilmoratoriet gjelder jo eventuelle nye ressurser, ikke de som allerede utvinnes.
De siste årene har det vært relativt lite leting i dette området, og flere geologer snakker off record om en «letefiasko».
Senterparti-politiker og oljeselskap-investor Ola Borten Moe forstår ikke hvorfor EU vil si nei til Arktis, når dette området er «det eneste området av noen betydning på vårt eget kontinent der det sannsynligvis er meningsfulle reserver av olje og gass».
Her er problemet at det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye ny olje og gass som faktisk vil komme fra Barentshavet. De siste årene har det vært relativt lite leting i dette området, og flere geologer snakker off record om en «letefiasko».
Det som kan bli avgjørende for gassens del, er mangelen på transportløsninger. Det finnes ikke noe gassrør, og kapasiteten ved LNG-anlegget på Melkøya er sprengt til i hvert fall 2040. Ifølge en ny rapport fra WWF vil eventuelle nye gassfunn først kunne komme EU-land til gode i 2045, og det forutsetter da at det kontroversielle og kostbare gassrøret faktisk bygges.
2) Klima- og naturhensyn
Det andre argumentet for at fossilmoratoriet er fornuftig, er klima- og naturhensyn. Da en talsperson for EU-kommisjonen sa til Energi og Klimas at kommisjonen står fast på moratoriet, var forklaringen denne: «Vår politikk har som mål å møte klimaendringene og beskytte miljøet, samt å støtte bærekraftig økonomisk utvikling».
Kilder til Energi og Klima: EU vil forby olje og gass fra Arktis
Bruken av gass i EU skal falle dramatisk utover på 2030- og 2040-tallet. Det er en naturlig følge av EUs arbeid med å kutte klimagassutslippene med 90 prosent til 2040. En overgang til mer «hjemmelaget» fornybar energi og kjernekraft er dessuten ikke bare bra for klimaet, det er samtidig noe som styrker regionens energisikkerhet og konkurransekraft.
EU er kanskje også mer opptatt av å ta vare på naturen i det høye nord enn det Norge selv er. I Norge har statens egne miljøeksperter stadig blitt overkjørt når de har advart mot oljeleting i sårbare områder i Barentshavet.
Fossilmoratoriet er et politisk mål om å skape et internasjonalt juridisk forbud mot ny olje- og gassutvinning i framtida.
Da EUs daværende miljøkommisær Virginijus Sinkevičius la fram Arktis-strategien i 2021, la han vekt på beskyttelse av biologisk mangfold og uberørt natur. I Arktis-strategien fra 2021 skrev EU-kommisjonen om tøffe værforhold og beredskapsutfordringer i Arktis som gjør det vanskeligere å reagere og rydde opp hvis det skjer en ulykke.
3) Geopolitikk og sikkerhetsrisiko
Mest sannsynlig har den spente geopolitiske situasjonen også spilt inn når EU-kommisjonen har diskutert om fossilmoratoriet skulle bestå. Det er lettere å avvise all ny fossil energiutvinning overalt i Arktis, enn å la det gjelde bare Grønland, for eksempel.
Og all ny utvinning vil bety økt risiko av et eller annet slag. I rapporten «Barentshavet i spill», viste Russland-ekspert Aage Borchgrevink at risikoen for sabotasje og annen hybrid krigføring sannsynligvis har økt i Barentshavet de siste årene.
En rekke nordiske Europaparlamentarikere fra ulike partier skrev i sommer et innlegg der de sa at ny utvinning i Arktis ikke bidrar til å styrke Europas langsiktige sikkerhet. De mente det tvert om ville svekke sikkerheten og bety økt risiko.
Nordiske EU-politikere mener Arktis-olje fører til økt risiko og sårbarhet
De pekte på at Europa heller må sørge for mer elektrifisering og effektiv bruk av ren, fornybar energi.
Ny Arktis-strategi 20. oktober
Fossilmoratoriet er et politisk mål om å skape et internasjonalt juridisk forbud mot ny olje- og gassutvinning i framtida. Alternativt: Hvis Norge og andre likevel utvinner fra helt nye olje- og gassfelt i Arktis, så er målet å la være å kjøpe den oljen og gassen.
Tenk om det faktisk blir noe av at EU-landene ikke kjøper ny arktisk olje og gass? Bare muligheten for at det kanskje, kanskje kan skje, skaper enorm usikkerhet. Ifølge Financial Times vil fossilmoratoriet påvirke oljeselskapenes muligheter for finansiering i Barentshavet.
EU-kommisjonens egne begrunnelser for å stå fast på fossilmoratoriet får vi først når den oppdaterte Arktis-strategien legges fram 20. oktober. Men begrunnelsene vil etter all sannsynlighet være de samme nå, som de var da strategien først ble laget i 2021.
Om noe har argumentene fra den gang bare blitt enda sterkere og viktigere.
EU har også akselerert sin omstilling bort fra kostbar importert fossil energi, så det er større sannsynlighet for at EU faktisk vil klare seg uten påfyll fra det høye nord.