Som ventet er det medlemslandene som disponerer de fleste verktøyene. Til nå har 20 medlemsland iverksatt eller varslet tiltak mot de høye prisene på strøm og gass.
Dette er noen av de kortsiktige tiltakene kommisjonen gir grønt lys for:
Den sterke økningen i prisen på utslippskvoter i EUs kvotemarked har gitt medlemslandene økte inntekter. Året fra 1. september 2020 til 31. august 2021 tok landene inn 26,3 milliarder euro i auksjonsinntekter. Også inntekter fra energiskatter og -avgifter og miljøavgifter kan brukes til å finansiere strakstiltakene, sier kommisjonen.
Kommisjonen fastholder at omstillingen til fornybar energi er det beste middelet mot kriser som dagens. Simson la også frem en liste av mellomlangsiktige tiltak for et avkarbonisert og robust energisystem. Blant disse:
Hva skjer videre? Debatten om energipriser dominerer nå EUs energi- og klimadagsorden. Simson vil diskutere verktøykassen med medlemmer av Europaparlamentet 14. oktober, og med energiministre 18. oktober. Temaet er på dagsordenen for EU-toppmøtet 21.-22. oktober.
Vil du gå dypere? Last ned kommisjonens meddelelse om verktøykassen mot stigende energipriser.
Eksperter: Fit for 55-pakken krever ikke at Norge avgir mer suverenitet
Nyheten: Det vil ikke kreves tre fjerdedels flertall i Stortinget når Norge skal slutte seg til EUs store klimapakke, mener flere eksperter.
Bakgrunn:Uttalelsene falt under et NUPI-seminar om Norge og EUs grønne giv i slutten av september. Les Brussel-korrespondent Alf Ole Asks artikkel om saken.
Mer om Norge og den grønne given: NUPI har i egen rapport vurdert hvordan Norge koordinerer og jobber med EU i klimaspørsmål. Konklusjonen: «Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler,» heter det i rapporten.
Statssekretær Jens Frølich Holte i UD svarer på kritikken: Norge er godt rigget for den grønne given, skriver han.
Macron vil investere stort i energi
Nyheten:President Emmanuel Macron vil sette av 8 milliarder euro til hydrogen, atomkraft og andre energiformål innen 2030.
Bakgrunn: Målet med investeringsplanen på til sammen 30 milliarder euro er å gjøre Frankrike mer uavhengig av import, sa Macron i en tale tirsdag.
Små atomreaktorer er en av satsingene Macron fremhevet. Frankrike skal også bli verdensledende på grønt hydrogen, og det skal satses på elbiler og "lavkarbon" fly.
Hva skjer videre? Posisjoneringen er i gang til den franske presidentvalgkampen. Første valgomgang er 10. april 2022.
EUs grønne obligasjoner revet vekk
Nyheten:EU-kommisjonen solgte tirsdag grønne obligasjoner for 12 milliarder euro i markedet, og etterspørselen var skyhøy.
Bakgrunn: Salget av obligasjoner med en løpetid på 15 år var Kommisjonens debut i dette markedet. De neste årene skal det hentes inn 250 milliarder euro. Pengene skal brukes på klima- og miljøtiltak under EUs gjenoppbyggingsfond etter koronakrisen.
Nytt siden forrige utgave
Ti EU-land vil definere atomkraft som grønn: Frankrike leder an i en gruppe på ti land som vil at atomkraft skal defineres som en bærekraftiginvestering under EUs taksonomi – systemet for å klassifisere investeringer som bærekraftig eller ikke. EU-kommisjonen skal i løpet av høsten bestemme seg i saken. Tyskland, som er i ferd med å fase ut sine atomkraftverk, er sterkt imot, skriver korrespondent Alf Ole Ask i en nyhetsanalyse.
Og hva med fossil gass? Også når det gjelder naturgass – fossil gass – grunner EU-kommisjonen på om den skal inkluderes i taksonomien. I Tyskland tok en SPD-representant tok til orde for det denne uken. Organisasjonen ClientEarth protesterer: En slik beslutning ville bety at EU bryter med forpliktelser under Paris-avtalen og EU-lover.
Tyske storkonserner krevertøffere klimapolitikk: 69 store selskaper, blant dem Allianz, Aldi, E.on og Adidas, forlanger sterkere satsing på klima- og energiomstilling av den kommende nye tyske regjeringen. Innen de første 100 dagene må det komme et handlingsprogram for klimanøytralitet. Utbyggingen av fornybar energi må forseres og byggsektorens energibruk effektiviseres. Meningsmålinger viser at tradisjonelt konservativt og liberalistisk innstilte tyske bedriftsledere er blitt mer positive til en grønn og mer venstreorientert dagsorden.
Danske klimaplaner: Den danske regjeringen la nylig frem en sterkt etterspurt klimaplan – som umiddelbart høstet kritikk. Regjeringen fulgte så kort etter opp med en egen klimaplan for den tunge landbrukssektoren.
På dagsordenen fremover
Berlin: Sonderinger om en koalisjon mellom SPD, De Grønne og FDP fortsetter denne uken.
19. oktober: Brussel: EU-kommisjonen presenterer sitt arbeidsprogram for 2022. Reuters har en lekkasje om klima- og energitiltakene som forberedes.
21.-22. oktober: Brussel: Det europeiske råd (toppmøte) med prisøkningen på energi som et av punktene på agendaen.
25.-29. oktober: EU Sustainable Energy Week.
17. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem initiativer om restaurering av natur, avskoging og transport av avfall.
17-18. november: European Business Summit 2021: Beyond recovery. Towards a sustainable & innovative future.
14. desember: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere lovforslag og initiativer knyttet til Fit for 55-pakken:
Energi- og klimasaker:
Transport, grønn mobilitet:
Natur:
