Minst 300 milliarder dollar årlig skal innen 2035 stilles til rådighet for klimatiltak i utviklingsland. Det besluttet klimatoppmøtet COP29 i Baku natt til søndag, over et døgn på overtid.

Uakseptabelt, skuffende, trist: Kritikken hagler fra alle himmelretninger mot forhandlingsutkastene som ligger på bordet i Baku et døgn før klimatoppmøtet skal avsluttes. Kan COP29 likevel lykkes?

Hvor mye penger trengs for at verden skal nå målene i Parisavtalen? Og klarer forhandlerne i Baku å finne den rette miksen av offentlig og privat finans? Klimatoppmøtet går inn i den avgjørende uken.

Britene viser handlekraft under COP29: Lanserer klimaplan på linje med 1,5-gradersmålet og går høyt ut med ambisjoner om global lederrolle. Også om FNs kvotesystem, Norges planer, nye utslippstall.

Enighet i nøkkelspørsmål for nytt FN-kvotesystem før klimatoppmøtet. Også om Norges klimamål-høring, EUs interne strid og naturtoppmøtet i Colombia.

Energibyrået gjør opp status for energiomstillingen landene ble enige om på fjorårets klimatoppmøte. Også om Kinas ukjente milliardstøtte til u-land og «kritisk utilstrekkelig» COP-vertskap.

Løypemelding i forhandlingene om nytt globalt mål for klimafinansiering: USA lanserer forslag om todelt finansmål, Vesten krever at «nyrike» land med store utslipp bidrar.

Mangedobling av nivået på finansiering av klimatiltak – det er forventningen til årets klimatoppmøte. – Det er ikke gitt at de kommer i mål, sier forskningsleder Steffen Kallbekken.

Omstilling vekk fra fossil energi og fagre klimamål er bra – knitrende kontanter er bedre. Finansiering dominerer den internasjonale klimapolitikkens dagsorden frem mot COP29 i Baku.