Hovedsaker i denne utgaven av nyhetsbrevet:

• Utblåsning: I et åpent plenumsmøte torsdag luftet en rekke land sin frustrasjon over de siste forhandlingsutkastene for klimafinans-mål, utslippskutt og klimatilpasning.
• Suksesskriterier: Et meningsfullt mål om klimafinansiering og fremdrift på globale utslippskutt er minimumskrav til utfallet hvis toppmøtet skal kunne kalles en suksess, sier klimaforsker Steffen Kallbekken.
• Planlegge for 1,5: Norge slutter seg til initiativ om å levere nasjonale klimaplaner til FN som er i tråd med en global oppvarming på 1,5 grader.

COP-ledelsen må levere etter opphetet plenumsmøte

Et nytt, globalt mål for finansiering av klimatiltak i utviklingsland er hovedsaken på COP29. Oppfølgingen av den globale gjennomgangen av Parisavtalen, utslippskutt og klimatilpasning er andre viktige saker på dagsordenen.

Torsdag ble det lagt frem forhandlingsutkast. I et åpent, langvarig plenumsmøte kommenterte partene – landene – utkastene, og det var svært langt mellom godordene.

Klimafinans: COP-vertskapet la natt til torsdag frem utkast til avtale om det nye finansmålet, som skal gjelde fra 2025. Utviklingslandene reagerte sterkt på at utkastet inneholdt en «X» istedenfor et forslag til størrelse på finansmålet. De rike landene, som er forpliktet til å støtte klimatiltak i utviklingslandene, beklaget manglende fremskritt fra tidligere utkast. Ønsket fra de rike landene om at «nyrike» land som Kina og Saudi-Arabia også skal bidra, en sentral konflikt i forhandlingene, er ikke noe nærmere løsning. Vertskapet lover at et nytt utkast torsdag kveld skal inneholde beløp som kan gi grunnlag for kompromiss.

Den globale gjennomgangen: Fjorårets klimatoppmøte vedtok en lang liste med tiltak som resultat av den første statusrapporten (gjennomgangen) om Parisavtalen. Blant dem var en «omstilling vekk fra fossil energi». På årets møte er et konfliktspørsmål om denne formuleringen skal gjentas. Saudi-Arabia har jobbet hardt for å forhindre dette. Det foregår en tautrekking om hva oppfølgingen av den globale gjennomgangen skal fokusere på. Storbritannias klimaminister Ed Miliband pekte i plenumsmøtet på at toppmøtet må lage et veikart for å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Hva skjer videre? Det er langt fra uvanlig at det ser mørkt ut på dette tidspunktet av klimatoppmøtene. Et kompromiss er ikke utenkelig, men COP-vertskapet fra Aserbajdsjan har en stor jobb foran seg.

Hva er et akseptabelt utfall? I en podkast med Energi og Klima går forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero gjennom hovedspørsmålene rundt klimatoppmøtet. På spørsmål om hva som er minimumskravet til et godt utfall av COP29, peker han på to punkter:

1. «Et meningsfylt mål på klimafinansiering. Jeg er ikke sikker på at en blir ferdig med alle delene, at det blir et kjempe-ambisiøst mål, men at man kommer videre, med klar tidsfrist. Det er så viktig for landene som skal levere nye nasjonale bidrag til neste år at det finnes et mål der å forholde seg til og som er troverdig.»

2. «At man klarer å følge opp på utslippskutt. Blant annet fra den globale gjennomgangen i fjor, men også arbeidsprogrammet om utslippskutt – at man ser at det er tydelig fremdrift der.»

Trappetrinn til finansmål

Utviklingslandene krever at det nye finansmålet skal være på 1300 milliarder dollar i året, når man teller ulike kilder fra bistand via multilaterale utviklingsbanker til investeringer fra privat sektor. Nettstedet UN Climate Summit har laget en visualisering av hvordan bidragene fra ulike finansieringskilder kan se ut.

Utviklingslandene ønsker at det nederste trinnet, komponenten «bilateral offentlig finansiering fra utviklede land», skal være størst mulig. De ser det som problematisk hvis de rike landene «lover» penger fra kilder de ikke kan styre.

Se også: Organisasjonen NRDC holder rede på hvor mye som er lovet av støtte til ulike FN-styrte fond for klimafinans.

Norge vil levere nasjonal plan for 1,5 grader

Nyheten: EU og Norge går sammen med flere land om å sikte mot en nasjonal klimaplan som er i tråd med å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Bakgrunn: Initiativet ble presentert på COP29 torsdag. Ved siden av EU og Norge er Canada, Chile, Georgia, Mexico og Sveits med.

Neste år skal landene i Parisavtalen levere oppdaterte nasjonalt fastsatte bidrag (NDC). Landene som la frem initiativet, vil levere plan med utslippskutt innen 2035 som er i tråd med 1,5 grader. Planen skal dekke alle klimagasser og alle sektorer. Og den skal være i tråd med mål om netto null (i Norges tilfelle 90-95 prosent kutt) innen 2050.

Hva innebærer det for Norge? Ifølge Miljødirektoratets anbefaling om klimamål for 2035 som er i tråd med 1,5 grader, bør Norge redusere utslipp tilsvarende minst 80 prosent kutt i 2035 sammenlignet med nivået i 1990. Av dette bør minst 60 prosent kuttes innenlands og resten i samarbeid med andre land – altså 20 prosent av Norges utslipp i 1990.

Hva skjer videre på COP29?

Klimatoppmøtet skal etter planen avsluttes fredag 22. november, men møtene går ofte på overtid. Energi og Klima kommer med nyhetsbrev når utfallet er klart, og med en grundig oppsummering senere.