Den globale gjennomgangen var hovedsaken på klimatoppmøtet COP28, som fant sted i Dubai i De forente arabiske emirater 30. november–13. desember 2023. Dette er Paris-avtalens evaluering, som på dette toppmøtet ble levert for første gang. Teksten som ble vedtatt ved avslutningen av møtet, inneholder både en statusrapport for fremdriften i avtalen og formuleringer om hvordan klimainnsatsen kan styrkes slik at målene i avtalen kan nås. Landene skal bruke kunnskap fra den globale gjennomgangen til å styrke klimatiltakene i de oppdaterte nasjonale klimaplanene som de skal levere i 2024–25.

Teksten – formelt sett en beslutning under Paris-avtalen – ble vedtatt på et avsluttende plenumsmøte 13. desember. Alle beslutninger under avtalen tas enstemmig. Det viktigste stridsspørsmålet i forhandlingene var formuleringene om fossil energi. Både olje- og gassproduserende land og flere utviklingsland motsatte seg forslag fra blant annet små øystater, EU, Storbritannia og Norge om at beslutningen skulle inneholde et krav om «utfasing» av fossil energi. Løsningen ble et kompromiss der landene bes om å bidra til en global «omstilling vekk fra fossil energi».

I Dubai ble det også bestemt at neste års klimatoppmøte – COP29 – skal finne sted i Aserbajdsjans hovedstad Baku 11.–22. november.

I denne artikkelen går vi gjennom hovedpunktene fra COP28, både fra de formelle beslutningene som ble tatt, og fra de mange initiativene som ble lansert på siden av den offisielle møte-dagsordenen.

• Lytt også til oppsummerende podkast med forskningsleder Steffen Kallbekken: – COP28 gir ingen krystallklar marsjordre

Omstilling vekk fra fossil, global satsing på fornybar

I beslutningen fra Dubai bes landene om å bidra til en global innsats for en «omstilling vekk fra fossile brensler i energisystemer.» Dette skal skje på en rettferdig og ordnet måte. Tiltakene skal akselereres i dette tiåret for å gjøre det mulig å nå netto nullutslipp i 2050.

Ord veies på gullvekt i klimaforhandlingene. Når landene «bes om» noe, er det langt svakere ordbruk enn hvis teksten sier at de «skal» gjøre noe. Men det sentrale og nye i Dubai var at «fossile brensler» (fossil fuels) for første gang i klimatoppmøtenes historie har funnet veien inn i en formell beslutning. Tidligere har olje- og gassproduserende land (og andre) alltid klart å forhindre dette, til tross for at forskningen er klar på at olje, gass og kull må fases ut hvis verden skal ha sjanse til å klare klimamålene.

Betydningen av dette gjennombruddet skal ikke undervurderes. I alle fall hvis vi skal tro mange kommentatorer – forskere, analytikere, politikere og erfarne toppmøteobservatører. Retningen stemmer. Enigheten i Dubai vil øke farten på den omstillingen som allerede er i gang. Samtidig inneholder teksten få virkelige forpliktelser eller krav – landene får ingen krystallklar marsjordre, som forskningsleder Steffen Kallbekken sier.

I samme del av beslutningen som punktet om fossil energi finnes flere andre viktige formuleringer:

Fornybar og effektivisering: Landene bes om å bidra til en tredobling av den globale kapasiteten for fornybar energi og en dobling av takten i energieffektivisering innen 2030. Det er ingen spesifisering av hvordan dette skal skje eller hvilke land som skal gjøre hva.

Lavkarbon-teknologier: Null- og lavutslippsteknologier skal akselereres. Karbonfangst og -lagring (CCS) nevnes her spesielt, og det bemerkes at CCS særlig skal brukes i sektorer der det er vanskelig å fjerne utslipp.

Mindre av «andre» klimagasser:Øke kuttene i utslipp av de «andre» klimagassene innen 2030. Her nevnes metan spesielt. Men det settes ikke spesifiserte mål for hvor mye som skal kuttes.

Trappe ned kull: Bruk av kullkraft uten CCS skal trappes ned. Dette er samme språkbruk som ble avtalt på klimatoppmøtet i 2021.

Ut med fossil-subsidier: «Ineffektive» subsidier av fossil energi som ikke berører energifattigdom eller rettferdig omstilling, skal fases ut så fort som mulig. Det skal være første gang dette er tatt inn i en tekst fra klimatoppmøtene.

Utslippskutt i veitransport: Akselerere utslippskuttene fra veitransport – her nevnes særlig utvikling av infrastruktur og rask utrulling av null- og lavutslippskjøretøy.

I et eget avsnitt (ikke sammen med tiltakene som landene «bes om» å bidra til) anerkjennes det at «transitional fuels» kan spille en rolle i energiomstillingen, og samtidig sørge for energisikkerhet. Her dreier det seg om bruk av naturgass (fossil gass). Dette punktet, som synes å være i strid med å omstille seg vekk fra fossil energi, er den største seieren for produsenter av fossil energi i Dubai, ifølge en kommentator. Særlig Russland gikk sterkt inn for å få det med i teksten.

Landene må øke ambisjonene

Den globale gjennomgangen omtales gjerne som en «ambisjonsmekanisme» i Paris-avtalen. Landene skal bruke innsikten fra gjennomgangen når de skal oppdatere og forbedre sine nasjonalt fastsatte bidrag (forkortet NDC), som de nasjonale klimaplanene formelt heter. De oppdaterte planene skal inneholde mer ambisiøse mål enn den nåværende planen, og målene skal være landets høyeste ambisjonsnivå.

Teksten som ble vedtatt i Dubai, erkjenner at situasjonen er bekymringsfull: Hvis landene når målene i sine nåværende NDC-er, ville det kutte globale klimagassutslipp med 2 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2019. Men dersom Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal nås, må utslippene reduseres med 43 prosent innen 2030 og 60 prosent innen 2035.

De nye NDC-ene for perioden frem til 2035 skal leveres til FN mellom november 2024 og februar 2025. Det er 9–12 måneder før klimatoppmøtet COP30, som blir avholdt i Belém i Brasil 10.–21. november 2025.

I de nye NDC-ene oppfordres landene til å sette seg ambisiøse utslippsmål som dekker hele økonomien og alle klimagasser og sektorer (i dag dekker mange NDC-er bare CO₂-utslipp, de tar for seg utvalgte deler av økonomien, og mangler utslippsmål). Landene må også vise hvordan de har benyttet kunnskapen fra den globale gjennomgangen i arbeidet med den nye NDC-en.

Teksten fra Dubai lanserer også et eget «Veikart til oppdrag 1,5», der presidentene for COP28, COP29 og COP30 skal sette i gang aktiviteter som skal styrke internasjonalt samarbeid og dermed fremme høyere ambisjonsnivå i de neste nasjonale klimaplanene - og holde målet om 1,5 grader i live.

Penger til tap og skade – nytt finansmål underveis

Klimafinansiering er en gjenganger som konfliktspørsmål på toppmøtene. I COP-sammenheng dreier finans seg mest om hvordan de rike landene, som historisk har sluppet ut mest klimagasser, skal hjelpe utviklingslandene med støtte til klimatiltak. Mesteparten av støtten gis som utviklingshjelp.

I COP-sammenheng er det en vid definisjon av hva som er utviklingsland. Anneks 1-landene er de rike landene, mens alle land som ikke er på denne listen, regnes som utviklingsland – blant dem Kina og oljelandene Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater.

Ifølge en rapport fra en ekspertgruppe som ble lagt frem på COP28, trenger utviklingsland å investere 2,4 billioner dollar årlig innen 2030 hvis de skal nå klimamålene.

Tap og skade:Klimatoppmøtet begynte med en overraskende suksess på åpningsdagen 30. november: Detaljene for det nye fondet for tap og skade ble vedtatt i plenum under stor applaus. Fondet skal støtte utviklingsland som er særlig utsatt for de negative virkningene av klimaendringer. Pengene begynte også å rulle inn – vertskapet fra De forente arabiske emirater og Tyskland stilte begge umiddelbart med 100 millioner dollar hver. Ved slutten av COP28 var det kommet løfter om 792 millioner dollar (drøyt 8 milliarder kroner). Norge vil bidra med 270 millioner kroner.

Andre hovedpunkter fra forhandlingene om finans-spørsmål:

100 milliarder-målet: De rike landene lovte i 2009 å stille med 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak for utslippskutt og tilpasning i utviklingsland innen 2020. Dette målet ble ikke nådd, heller ikke i 2021, da 89,6 milliarder dollar ble mobilisert. Ifølge foreløpige tall ble imidlertid målet nådd i 2022. Utviklingsland ønsker at de manglende 27 milliardene for 2020-21 skal «etterbetales», skriver Carbon Brief.

Det neste målet: På neste klimatoppmøte, COP29 i Baku, er et hovedpunkt på dagsordenen allerede klart: Et nytt tallfestet mål for klimafinansiering som skal avløse 100-milliarder-målet fra 2009. Forhandlinger har pågått en stund, og i Dubai ble det enighet om at et utkast til et nytt mål skal lages før Baku-møtet.

Friske penger: Det grønne klimafondet er et sentralt verktøy for finansiering av tiltak i fattigere land. I 2023 har det vært arbeidet med å skaffe påfyll til fondet, og ved slutten av COP28 var det kommet inn 12,8 milliarder dollar.

Private penger – og skatter? Det er klart for alle at finansieringsbehovet for klimatiltak er mye større enn det stater kan stille opp med over statsbudsjettene. Det jobbes langs ulike spor med å mobilisere kapital fra utviklingsbanker og ulike typer private aktører som forretningsbanker og institusjonelle investorer. Teksten fra Dubai vektlegger også at en må få fart på etableringen av «nye og innovative finansieringskilder, inkludert skattlegging» for å iverksette klimatiltak. Dette er første gang bruk av skatter har blitt nevnt i en beslutning fra et klimatoppmøte, skriver Carbon Brief.

Grunnleggende endring: Paris-avtalen tar sikte på å «gjøre finansstrømmene forenlige med en bane mot lavutslippsutvikling og klimarobust utvikling». Dette målet ble bekreftet i den vedtatte teksten i Dubai. Dette kan kreve at finanssystemet ikke bare fremmer positiv klimahandling, men også unngår skadelig finansiering som subsidier til fossil energi, skriver World Resources Institute. Diskusjonene fortsetter i en egen dialogprosess.

Se også spesifikt om finansiering av klimatilpasning i neste punkt.

Klimatilpasning: Egen beslutning om globalt mål og mer penger lovet – men ikke nok

Et viktig fremskritt var beslutningen om rammeverket for tilpasning, også kalt det globale tilpasningsmålet (På engelsk: Global goal on adaptation (GGA)). Dette skal være et rammeverk som skal gjøre land bedre i stand til å tilpasse seg klimaendringene som kommer. Eller: GGA skal gjøre landene i stand til å forberede seg så de unngår tap og skade fra klimaendringene.

Det største gjennombruddet kan sies å være at det faktisk ble tatt en egen beslutning om tekst til dette rammeverket: Det har stått på dagsordenen siden Paris-avtalen ble vedtatt, men ikke blitt ordentlig prioritert før på COP28.

Den endelige teksten har riktignok fått kritikk for å være mer vag og uspesifikk enn den var i noen av de tidligere utkastene. Carbon Brief påpeker at en del av utfordringen med klimatilpasningsfeltet er at det er kontekstavhengig. Land i ulike deler av verden har svært ulike utfordringer de skal møte. Et GGA-rammeverk må derfor ligge et sted mellom helt overordnete prinsipper og detaljerte lister med konkrete tiltak, men det har vært utfordrende å finne en balanse.

Det ble imidlertid vedtatt noen relativt konkrete «ambisjoner» som land skal jobbe mot å oppnå, som at hele befolkningen skal ha tilgang til rent vann og at 30 prosent av landenes økosystemer skal vernes.

Dette er imidlertid noe som koster, og her støtte forhandlingene også på problemer. Som Carbon Brief påpeker, har det ikke egentlig vært i mandatet til forhandlerne at de skulle konkretisere finansielle rammer rundt tilpasningsarbeidet. Men, som vi har skrevet om tidligere, er klimatilpasning allerede underfinansiert med en faktor på 10–18 ganger ifølge FNs miljøprogram. Den store koalisjonen av utviklingsland, G77, har derfor presset på for et sterkt språk om finansiering og klare økonomiske mål som ansvarliggjør rikere land. Også her fikk imidlertid den endelige teksten mer vage og uforpliktende formuleringer i det utkastet som ble vedtatt. Det skal imidlertid etter planen vedtas mer konkrete finansielle rammer til neste år.

Det kom noen flere lovnader om penger til klimatilpasningsfondet, totalt 192 millioner dollar for inneværende år. Dette er imidlertid langt under de 300 millionene som var målet, og selv om summen av alle slike lovnader nå beløper seg til nesten 13 milliarder dollar, er dette langt under de billionene som på sikt vil kreves, ifølge pressemeldingen fra Klimakonvensjonens sekretariat.

Utslippskutt: Arbeidsprogram leverte lite substans

Under COP26 i Glasgow i 2021 ble det bestemt å opprette et eget arbeidsprogram (Mitigation Work Programme, MWP) for å få til raskere utslippskutt i dette tiåret. Arbeidsprogrammet fokuserer på å finne frem til de beste måtene å kutte utslipp på, og partene har blant annet diskutert kraftsektoren og transport, skriver Carbon Brief. I Dubai ble det tatt en beslutning om MWP, men denne er lite konkret på faktiske grep for utslippskutt og fokuserer mest på prosedyrespørsmål. En grunn til dette er langvarig strid mellom ulike land om arbeidsprogrammets mandat. Enkelte land protesterer mot at det skal ta opp utfasing av fossil energi, mens andre krever at finansiering til fattige land for å sette dem bedre i stand til å gjennomføre utslippskutt, må være del av diskusjonene.

Mat, natur og arealbruk

COP-møtene har historisk sett aldri vært spesielt preget av diskusjonen om matsystemet, noe som egentlig er litt paradoksalt siden det ifølge FN står for nesten en tredel av de globale utslippene. Derfor fremhever flere at det var en seier at ordet «mat» er nevnt seks ganger i den globale gjennomgangen – spesielt siden det i tidlige utkast bare var nevnt én gang. Samtidig er det ingen henvisninger til matsystemer i den delen av gjennomgangen som tar for seg utslippskutt. Noe som i Carbon Briefs gjennomgang omtales som en forspilt sjanse.

Noe av det som fremheves som et gjennombrudd av blant andre World Resources Institute, er at den globale gjennomgangen tar opp et mer «klimarobust» bærekraftig matsystem og landbruk som et sentralt tiltak både for å oppnå klimakutt, og også setter det i sammenheng med klimatilpasning. Tap av artsmangfold fikk også plass i teksten til gjennomgangen.

Carbon Brief legger også vekt på at teksten viser til FNs naturavtale, som har et relativt forpliktende språk. De påpeker også at skog fikk mer oppmerksomhet enn før – i teksten blir det sagt at partene vektlegger («emphasises») å stanse og reversere avskoging og nedgradering av skog mot 2030. Det var også en viss inkrementell fremgang i arbeidet med å følge opp erklæringen om skog og arealbruk fra COP26 i Glasgow, blant annet med finansielle forpliktelser, mer detaljer hos World Resources Institute.

Tre milliarder dollar til mat- og landbruksprosjekter ble lovet av ulike parter under COP28, i tillegg til et par titalls milliarder i andre prosjekter lansert i forkant. Men utfordringene er enorme – totalt anslår FNs organisasjon for ernæring og landbruk at det er tapt 38.000 milliarder i avlinger og husdyr de siste 30 årene som følge av ulike klimarelaterte katastrofer, ifølge Bloomberg.

Generelt for både mat, biomangfold, skog og arealbruk viser også mange kommentatorer til at det måtte betydelig press til for å få de fleste av disse bitene av tekst på plass, og at den kunne vært tydeligere og mer forpliktende.

Markedsmekanismer: Uenighet forsinker nytt globalt marked for karbonkreditter

I forhandlingene om markedsmekanismene under Paris-avtalen, kjent som Artikkel 6, klarte ikke landene å bli enige. Dermed forsinkes innføringen av et nytt globalt FN-system for handel med karbonkreditter. Én karbonkreditt tilsvarer utslipp av et tonn CO₂-ekvivalenter.

At forhandlingene brøt sammen, var bedre enn alternativet, en dårlig avtale som kunne torpedert Paris-avtalen, ifølge en oppsummering fra organisasjonen Carbon Market Watch.

Bilaterale avtaler: Artikkel 6.2 tillater handel med karbonkreditter mellom land. Et land kan kjøpe kreditter i et annet land, og så bruke disse til å innfri egne utslippsmål. I Dubai sto striden bl.a. om reglene for rapportering om eksisterende og fremtidige handler. EU, støttet av latinamerikanske land, sto imot forsøk fra USA (støttet av bl.a. Kina og Saudi-Arabia) på å tillate utstrakt konfidensialitet rundt slike avtaler. Fremforhandling av bilaterale avtaler under 6.2 har allerede begynt – blant annet har Sveits inngått en avtale med Thailand. Norge og Marokko underskrev en intensjonsavtale under COP28. Dette vil ikke stoppe selv om partene ikke ble enige på COP28. Men mangelen på klare regler rundt rapportering gjør det vanskelig å få oversikt over hva som foregår og skaper usikkerhet rundt ordningen, sier eksperter.

Globalt marked: Artikkel 6.4 oppretter et nytt globalt marked for karbonkreditter. Det skal hjelpe land til å oppnå utslippsmål, støtte bærekraftig utvikling og mobilisere privat sektor til å bidra til klimatiltak. Markedet vil være åpent både for stater og private aktører. Et prosjekt finansieres ved at utvikleren selger utslippskreditter i henhold til hvor mye utslipp prosjektet kutter. Så kan de som kjøper kredittene, trekke disse fra i sitt utslippsregnskap.

Blant sakene på dagsordenen i Dubai var retningslinjer for autorisering av karbonkredittene. Det midlertidige styret for kvotemarkedet la frem tekniske retningslinjer for godkjenning. Videre ble regler for bruk av karbonfjerning til å generere karbonkreditter diskutert. Enkelte land, inkludert EU, var bekymret for mangel på sikkerhetsmekanismer i teksten om karbonfjerning, mens andre ville ha mindre strenge tekniske retningslinjer, ifølge Carbon Market Watch.

Forhandlingene endte altså uten resultat, og dermed utsettes innføringen av markedet med et år. Reglene må være på plass før prosjekter kan bli registrert og karbonkreditter fra prosjektene bli generert. Nytt forsøk på enighet vil bli gjort under COP29.

Det private markedet: Eksperter peker på at sammenbruddet i samtalene også påvirker de eksisterende private, frivillige markedene for karbonkreditter. Slike markeder, der private selskaper kjøper kreditter for å kompensere for egne utslipp, har utviklet seg parallelt med det fortsatt uferdige FN-markedet. FN regulerer ikke de private markedene, men deltakere i dem hadde håpet på at klare regler under Artikkel 6 ville sørge for veiledning på temaer som kvalitet på karbonkredittene. Prosjekter som handles på private markeder, har stadig blitt kritisert for å overdrive klimanytten.

Initiativer og løfter utenom forhandlingene

I forbindelse med klimatoppmøtene benytter stater, organisasjoner og private aktører anledningen til å lansere ulike initiativer og prosjekter, ofte fokusert på sektorer. Disse initiativene er ikke del av selve forhandlingene, men bidrar også potensielt til utslippskutt, tilpasning og finansiering.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort en foreløpig analyse av noen av de mest sentrale initiativene fra COP28 med 2030 som tidsperspektiv: Det viktigste er løftet om å tredoble kapasiteten for fornybar energi og doble tempoet i energieffektivisering (Global Renewables and Energy Efficiency Pledge), som rundt 130 land har sluttet seg til. Videre har 50 olje- og gass-selskaper, blant dem Equinor, sluttet seg til Oil and Gas Decarbonization Charter (OGDC), der målene inkluderer å redusere utslipp av metan til null og slutte med rutinemessig fakling innen 2030.

IEA anslår at dersom målene i disse initiativene nås fullt ut, vil det bety et kutt på 4 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030 sammenlignet med hva utslippene ville vært uten initiativene. Dette representerer ikke mer enn 30 prosent av gapet mellom forventet utvikling av globale utslipp og et scenario der global oppvarming begrenses til 1,5 grader, skriver IEA.

Climate Action Tracker har også analysert initiativene fra COP28. De er mest positive til løftet om økning i fornybar energi og effektivisering: Hvis det blir implementert fullt ut, kan det tette rundt en tredjedel av gapet mellom dagens politikk og et scenario for 1,5 grader, mener analytikerne. De er sterkt kritiske til OGDC-initiativet: Det er et fremragende eksempel på grønnvasking fra olje- og gass-selskapene, siden det bare tar for seg utslipp fra produksjonen av olje og gass og ikke går inn på behovet for å fase ut bruken av de fossile brenslene, skriver analytikerne.

Her er en kort oversikt over øvrige initiativer som ble lansert under COP28, samt utviklingen i et utvalg av initiativer lansert under tidligere toppmøter.

Finans: Vertskapet for COP28, De forente arabiske emirater, lanserte et nytt klimafond kalt Alterra, med en kapital på hele 30 milliarder dollar. Foreløpig er det begrenset informasjon om hva fondet skal investere i.

Copenhagen Infrastructure Partners presenterte et nytt fond på 3 milliarder dollar, som skal investere i bl.a. fornybar energi og energilagring i Asia, Latin-Amerika, Midtøsten, Afrika og Europa.

Mat og landbruk: En egen erklæring om «bærekraftig landbruk, robuste matsystemer og klimatiltak» ble lansert i Dubai 1. desember. Over 150 land har sluttet seg til. Den går bl.a. inn for at landbruk og matsystemer skal tas inn i landenes nasjonalt fastsatte bidrag (planer) under Paris-avtalen, og i andre nasjonale planer, før COP30 avholdes i 2025. Erklæringen ble kritisert for vage formuleringer og for ikke å ha noen tallfestede mål. Samtidig ble et eget opprop lansert av over 200 forskningsinstitusjoner, bondeorganisasjoner og veldedige organisasjoner, som bl.a. går inn for en omstilling vekk fra fossil energi i matsystemer.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) la frem første del av et «globalt veikart» for matsikkerhet under et scenario for 1,5 grader.

Norge var med på å lansere en ny «Alliance of Champions for Food Systems Transformation» sammen med Brasil, Sierra Leone, Kambodsja og Rwanda.

Norge kunngjorde støtte på drøyt 500 millioner kroner til klimatilpasning. Deler av beløpet er rettet mot landbruk.

Avskogingsfond, finansiering: Brasil foreslo et stort globalt fond kalt «Tropical forests forever» for å bevare regnskog i 80 tropiske land. Landet mener det kan få inn 250 milliarder dollar fra statlige investeringsfond og oljeselskaper, skriver Reuters. Utbetalingene skal beregnes ut fra hvor stort skogareal som er vernet eller restaurert.

Norge benyttet anledningen til å fornye støtten til Indonesias arbeid med å redusere avskoging med 1 milliard kroner. Norge ga også 50 millioner dollar til Amazonasfondet.

Frankrike kunngjorde tre støttepakker til skog i Papua New Guinea, Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo på til sammen 210 millioner dollar.

Norge ble med 16 andre land på en erklæring om å bruke tre fra bærekraftig drevet skog som byggemateriale.

Natur + klima = sant: Parallelt med klimafeltet pågår det globale samarbeidet om natur og biologisk mangfold. Men klima og natur henger sammen, og i Dubai ble det for første gang laget en felles uttalelse mellom vertskapet for klimaforhandlingene og natur-forhandlingene, som for tiden ledes av Kina. Uttalelsen slår fast at klimaendringer er en stor trussel mot biologisk mangfold og at fortsatt tap og ødeleggelse av natur øker sårbarheten for klimaendringer. Norge var blant 20 land som stilte seg bak uttalelsen. Landene lovet å sørge for at det er sammenheng mellom de neste klimaplanene (NDC) de skal levere under Paris-avtalen, og de neste natur-planene som skal leveres før det neste natur-toppmøtet i 2024. Møtet skal holdes i Colombia mot slutten av året.

Kjernekraft: 22 land, blant dem USA, Sverige og Finland, lanserte et mål om å tredoble global kapasitet for kjernekraft innen 2050.

Kjøling: 61 land, blant dem Norge, sluttet seg til Global Cooling Pledge, et initiativ for å redusere utslipp relatert til kjøling innen alle sektorer med minst 68 prosent innen 2050 sammenlignet med 2022.

Fossil-subsidier: Nederland gikk i bresjen for en internasjonal koalisjon for å fase ut subsidier til fossil energi. 11 andre land, som Frankrike og Danmark, ble med på initiativet fra start. I første omgang skal initiativet fokusere på mer åpenhet om fossil-subsidier og internasjonale barrierer mot å fjerne dem.

Elektrifisering: Lansering av «Utilities for Zero Alliance» med bl.a. 25 store kraft-, nett- og teknologiselskaper, som skal jobbe for elektrifisering, forberede kraftnett for mer fornybar energi og bygge ut mer fornybar mot 2030 og 2050.

Klimaklubb for avkarbonisering: 37 land sluttet seg til The Climate Club, et initiativ ledet av Tyskland og Chile for avkarbonisering av industrien. I startfasen tar samarbeidet for seg stål- og sementsektorene, som står for store klimagassutslipp.

Oppdatering av eksisterende initiativer

Karbonfangst og -lagring: USAs president Joe Biden lanserte «Carbon Management Challenge» i april 2023. Norge er med her. Målet er å skalere opp karbonfangst og -lagring (CCS) til 1 milliard tonn innen 2030. Dette vil bli utrolig vanskelig å nå, ifølge analysen fra Climate Action Tracker. I dag er kapasiteten rundt 45 millioner tonn i året.

Kutte støtte til fossil energi i utlandet: Norge og Australia ble med på Clean Energy Transition Partnership, der landene forplikter seg til å slutte å finansiere fossil energi utenfor eget land med offentlige midler. 41 land deltar i initiativet, som ble lansert under COP26 i Glasgow. Norges løfte gjelder imidlertid bare den statlige investeringsbanken Eksfin, ikke for Equinor og Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), skriver E24.

De som vil kutte olje og gass: Medlemmene i Beyond Oil & Gas Alliance, som ledes av Danmark og Costa Rica, vil fase ut olje- og gassproduksjon. Spania, Kenya og Samoa meldte seg på alliansen i Dubai.

De som vil kutte kull:Medlemmene i Powering past coal alliance – stater, lokale myndigheter og selskaper/organisasjoner – arbeider for å fase ut kullkraft uten karbonfangst og -lagring. Norge var blant de nye medlemmene i 2023.

Flere vil kutte metan: Fem nye land, blant dem, Turkmenistan og Kasakhstan, sluttet seg til Global Methane Pledge, som ble lansert under COP26. Her skal globale metanutslipp kuttes med 30 prosent globalt innen 2030. Turkmenistan er kjent for enorme metanutslipp.

Traktat mot fossil energi: Colombia ble det ellevte landet og den første større oljeeksportøren til å slutte seg til Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty. Dette initiativet arbeider for å stoppe nye olje-, gass- og kullprosjekter og for en global, rettferdig grønn omstilling.

Mot nullutslipp i skipsfrakt: Nye selskaper sluttet seg til Cargo Owners for Zero Emission Vessels, en plattform der store kjøpere av skipsfrakt går sammen om å redusere utslippene fra skipsfarten.

Viktige klimarapporter i fleng

Før og under COP28 ble det publisert en hel rekke rapporter om viktige aspekter ved klimautviklingen. Vi har laget en kortfattet oversikt over hovedpunktene.

KILDER:

UNFCCC, World Resources Institute, Carbon Brief, Bloomberg, Reuters og andre nyhetsmedier.

Originaldokumenter:

Outcome of the first global stocktake. Draft decision -/CMA.5.

Sharm el-Sheikh mitigation ambition and implementation work programme referred to in decision 4/CMA.4. Draft decision -/CMA.5.

Glasgow–Sharm el-Sheikh work programme on the global goal on adaptation referred to in decision 7/CMA.3. Draft decision -/CMA.5.

Summary of Global Climate Action at COP 28