Statusrapporter om klimautviklingen og klimapolitikken er det mange av. Men ledende politikere legger stor vekt på den globale gjennomgangen under Paris-avtalen. Tysklands forbundskansler Olaf Scholz har kalt den «selve hjertet i klimaavtalen».

Her er spørsmål og svar om den globale gjennomgangen:

Hvert femte år skal klimatoppmøtet gjøre opp status for gjennomføringen av Paris-avtalen. Denne evalueringen, kalt den globale gjennomgangen, skjedde for første gang under årets toppmøte, COP28 i Dubai i De forente arabiske emirater (30. november til 13. desember).

Den globale gjennomgangen («Global Stocktake» på engelsk) er forankret i Paris-avtalens artikkel 14.

Den globale gjennomgangen skal evaluere den samlede fremdriften i arbeidet for å oppnå målene i Paris-avtalen. Altså kutt i klimagassutslipp for å begrense global oppvarming til 2 grader eller helst 1,5 grader, styrke arbeidet med klimatilpasning og sørge for tilstrekkelig finansiering.

Men gjennomgangen skal være langt mer enn bare en evaluering. Ifølge avtalen er landene forpliktet til å bruke innsikten fra den når de skal oppdatere og forbedre sine nasjonale klimaplaner. Disse nasjonalt fastsatte bidragene, NDC-er i FN-sjargong, skal oppdateres innen 2025. Paris-avtalen forutsetter at landene gradvis skjerper klimamålene sine.

Dette betyr at et når et land oppdaterer sin NDC, skal målene være mer ambisiøse enn i den nåværende NDC-en. Målene skal også være landets høyest mulige ambisjonsnivå. Kravene gjør at den globale gjennomgangen gjerne ses som en «ambisjonsmekanisme» i Paris-avtalen.

I NDC-ene som leveres innen 2025, må de store utslippslandene levere en massiv skjerping av sine klimamål for 2030 og 2035, skriver tankesmien Stiftung Wissenschaft und Politik. Hvis det ikke skjer, vil Paris-avtalen og internasjonalt klimadiplomati stå overfor en dyp troverdighetskrise.

Arbeidet med den globale gjennomgangen har pågått siden 2022.

• Den første fasen frem til mars 2023 dreide seg om faktainnsamling om utslipp, tilpasningstiltak, nasjonale planer og finansiering. FN-organer og FNs klimapanel har bidratt med kunnskap, men landene, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet har også vært invitert til å delta.
• En teknisk vurderingsfase der land, eksperter og interessenter av ulikt slag har drøftet kunnskapsgrunnlaget, har pågått parallelt siden midten av 2022. Denne fasen ble rundet av under FN-konferansen i Bonn i juni 2023.
• I september 2023 publiserte FN oppsummeringsrapporten, en viktig milepæl i gjennomgangen. Den viser blant annet hvor langt unna verden er å nå klimamålene og gir konkrete råd om handling for å gjøre noe med gapet mellom ambisjon og virkelighet. Les vår artikkel:FN-rapport: Uunnværlig å fase ut fossil energi.
• I oktober 2023 fulgte sekretariatet i FNs klimakonvensjon opp med en rapport der landenes innspill til den tekniske rapporten er oppsummert.
• Frem mot klimatoppmøtet drøftet landene hvordan gjennomgangen kan omsettes til politiske resultater.
• Under COP28 i Dubai i desember 2023 diskuterte landene funnene i rapporten på politisk nivå. Dette munnet ut i en tekst på 21 sider som ble vedtatt ved avslutningen av møtet 13. desember. Se mer under neste punkt.
• Teksten inneholder både en statusrapport for fremdriften i avtalen og formuleringer om hvordan klimainnsatsen kan styrkes slik at målene i avtalen kan nås. Landene skal bruke kunnskap fra den globale gjennomgangen til å styrke klimatiltakene i de oppdaterte nasjonale klimaplanene som de skal levere i 2024–25. Det er 9–12 måneder før klimatoppmøtet COP30, som blir avholdt i Belém i Brasil 10.–21. november 2025.

Det viktigste stridsspørsmålet i forhandlingene om den globale gjennomgangen var formuleringene om fossil energi. Både olje- og gassproduserende land og flere utviklingsland motsatte seg forslag fra blant annet små øystater, EU, Storbritannia og Norge om at beslutningen skulle inneholde et krav om «utfasing» av fossil energi. Løsningen ble et kompromiss der landene bes om å bidra til en global «omstilling vekk fra fossil energi».

Det sentrale og nye i Dubai var at «fossile brensler» (fossil fuels) for første gang i klimatoppmøtenes historie har funnet veien inn i en formell beslutning. Tidligere har olje- og gassproduserende land (og andre) alltid klart å forhindre dette, til tross for at forskningen er klar på at olje, gass og kull må fases ut hvis verden skal ha sjanse til å klare klimamålene.

Betydningen av dette gjennombruddet skal ikke undervurderes. I alle fall hvis vi skal tro mange kommentatorer – forskere, analytikere, politikere og erfarne toppmøteobservatører. Retningen stemmer. Enigheten i Dubai vil øke farten på den omstillingen som allerede er i gang. Samtidig inneholder teksten få virkelige forpliktelser eller krav – landene får ingen krystallklar marsjordre, som forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero sier.

Teksten som ble vedtatt i Dubai, erkjenner at situasjonen er bekymringsfull: Hvis landene når målene i sine nåværende NDC-er, ville det kutte globale klimagassutslipp med 2 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2019. Men dersom Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal nås, må utslippene reduseres med 43 prosent innen 2030 og 60 prosent innen 2035.

Her er øvrige hovedpunkter fra beslutningen om den globale gjennomgangen i Dubai:

Fornybar og effektivisering: Landene bes om å bidra til en tredobling av den globale kapasiteten for fornybar energi og en dobling av takten i energieffektivisering innen 2030. Det er ingen spesifisering av hvordan dette skal skje eller hvilke land som skal gjøre hva.

Lavkarbon-teknologier: Null- og lavutslippsteknologier skal akselereres. Karbonfangst og -lagring (CCS) nevnes her spesielt, og det bemerkes at CCS særlig skal brukes i sektorer der det er vanskelig å fjerne utslipp.

Mindre av «andre» klimagasser:Øke kuttene i utslipp av de «andre» klimagassene innen 2030. Her nevnes metan spesielt. Men det settes ikke spesifiserte mål for hvor mye som skal kuttes.

Trappe ned kull: Bruk av kullkraft uten CCS skal trappes ned. Dette er samme språkbruk som ble avtalt på klimatoppmøtet i 2021.

Ut med fossil-subsidier: «Ineffektive» subsidier av fossil energi som ikke berører energifattigdom eller rettferdig omstilling, skal fases ut så fort som mulig. Det skal være første gang dette er tatt inn i en tekst fra klimatoppmøtene.

Utslippskutt i veitransport: Akselerere utslippskuttene fra veitransport – her nevnes særlig utvikling av infrastruktur og rask utrulling av null- og lavutslippskjøretøy.

I et eget avsnitt (ikke sammen med tiltakene som landene «bes om» å bidra til) anerkjennes det at «transitional fuels» kan spille en rolle i energiomstillingen, og samtidig sørge for energisikkerhet. Her dreier det seg om bruk av naturgass (fossil gass). Dette punktet, som synes å være i strid med å omstille seg vekk fra fossil energi, er den største seieren for produsenter av fossil energi i Dubai, ifølge en kommentator. Særlig Russland gikk sterkt inn for å få det med i teksten.

Se også Energi og Klimas oversikt over hva som skjedde på klimatoppmøtet.

Kilder: World Resources Institute, Carbon Brief, Stiftung Wissenschaft und Politik, Auswärtiges Amt, OECD, Klima- og miljødepartementet, Energi og Klima.

(Red.anm.: Artikkelen ble først publisert 14. juni 2023. Oppdatert 11. januar 2024).