Teksten – formelt sett en beslutning under Paris-avtalen – ble vedtatt på et avsluttende plenumsmøte onsdag morgen. Beslutningen er den politiske oppfølgingen av den globale gjennomgangen. Dette er den første evalueringen av fremdriften i Paris-avtalen, der et hovedmål var å peke ut veien videre.

Det viktigste stridsspørsmålet i forhandlingene har vært formuleringene om fossil energi. Både olje- og gassproduserende land og flere utviklingsland har motsatt seg et krav om «utfasing». Løsningen ble et kompromiss om en global «omstilling vekk fra fossil energi».

Her er noen av de viktigste punktene i beslutningen om den globale gjennomgangen og øvrige beslutninger som ble tatt i Dubai:

Forskningsbasert: Teksten anerkjenner FNs klimapanels konklusjoner om at globale klimagassutslipp må nå toppen før 2025 hvis det skal være mulig å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Det betyr «dype, raske og vedvarende reduksjoner i globale klimagassutslipp» på 43 prosent innen 2030, 60 prosent innen 2035 og netto null utslipp av CO₂ innen 2050.

Nye nasjonale planer: Landene skal lage nye nasjonale klimaplaner (for utslippskutt og tilpasning) for perioden frem til 2035. Planene skal leveres til FN mellom november 2024 og februar 2025, og skal være mer ambisiøse enn dagens planer.

Fossil energi: Landene bes om å bidra til en global innsats for en «omstilling vekk fra fossile brensler i energisystemer.» Dette skal skje på en rettferdig og ordnet måte. Tiltakene skal akselereres i dette tiåret for å gjøre det mulig å nå netto nullutslipp i 2050.

Fornybar og effektivisering: Landene bes også om å bidra til en tredobling av kapasiteten for fornybar energi og en dobling av takten i energieffektivisering innen 2030. Det er ingen spesifisering av hvordan dette skal skje eller hvilke land som skal gjøre hva. Teksten viser også til at teknologier for utslippskutt er blitt mer tilgjengelige det siste tiåret, og at kostnadene har falt, særlig for vind- og solkraft og energilagring.

Lavkarbon-teknologier: Null- og lavutslippsteknologier skal akselereres. Karbonfangst og -lagring (CCS) nevnes her spesielt, og det bemerkes at CCS særlig skal brukes i sektorer der det er vanskelig å fjerne utslipp.

Utslippskutt i veitransport: Akselerere utslippskuttene fra veitransport – her nevnes særlig utvikling av infrastruktur og rask utrulling av null- og lavutslippskjøretøy.

Mindre av «andre» klimagasser: Øke kuttene i utslipp av de «andre» klimagassene innen 2030. Her nevnes metan spesielt.

Trappe ned kull: Bruk av kullkraft uten CCS skal trappes ned. Dette er samme språkbruk som ble avtalt på klimatoppmøtet i 2021.

Ut med fossil-subsidier: «Ineffektive» subsidier av fossil energi som ikke berører energifattigdom eller rettferdig omstilling, skal fases ut så fort som mulig. Det skal være første gang dette er tatt inn i en tekst fra klimatoppmøtene.

«Overgangsløsning»: I et eget avsnitt anerkjennes det at «transitional fuels» kan spille en rolle i energiomstillingen, og samtidig sørge for energisikkerhet. Her dreier det seg antakelig om bruk av naturgass (fossil gass). Dette punktet er den største seieren for produsenter av fossil energi i Dubai, ifølge en kommentator.

Stoppe avskoging: Teksten vektlegger betydningen av å verne og restaurere natur og økosystemer som del av arbeidet for Paris-avtalens mål. Arbeidet med å stoppe og reversere avskoging og ødeleggelse av skog innen 2030, skal styrkes. Det er enighet om behov for mer støtte og investeringer for å stoppe avskoging.

Klimatilpasning: Toppmøtet tok en egen beslutning om et globalt mål for klimatilpasning. Rike land bes om å minst doble finansieringen av tilpasning i utviklingsland innen 2025 (målt mot 2019). Teksten som ble vedtatt får kritikk for å være for generell og sette lengre tidsfrister enn de opprinnelige utkastene. Det gis for eksempel ingen indikasjon på hvordan finansieringsinnsatsen skal økes, og teksten skal inneholde for mange smutthull.

Fond for tap og skade: Allerede på åpningsdagen av toppmøtet ble det vedtatt å opprette et eget fond som skal støtte utviklingsland som er særlig utsatt for de negative følgene av klimaendringer. Til nå er det kommet tilsagn om 792 millioner dollar til dette fondet.

Reaksjoner: «Første spiker i kisten»

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen kaller enigheten i Dubai et gjennombrudd.

– For første gang er verdens land enige om at energisystemene skal bort fra fossile brensler, inkludert olje og gass. Dette er et gjennombrudd, og setter en klar retning for alle land. vi skal fra den fossile verden og over til den fornybare, sier Bjelland Eriksen i en pressemelding.

• Les Klimavalg-kommentar av Anders Bjartnes: Hva betyr COP28-utfallet for «utvikle, ikke avvikle»?

EUs klimakommissær Wopke Hoekstra snakket om begynnelsen på slutten for fossil energi:

– Menneskeheten har endelig gjort det som skulle vært gjort for lenge siden. 30 år har vi brukt på å komme frem til begynnelsen på slutten for fossil energi, sa han under det avsluttende plenumsmøtet.

Klimaforsker Bill Hare fra Climate Analytics mener beslutningen inneholdt blandede signaler.

– For første gang er bevegelsen vekk fra fossile brensler slått fast eksplisitt i en COP-avtale – en første spiker i kisten for fossil energi-industrien. Likevel har olje- og gassprodusenter skviset inn formuleringer som er lite hjelpsomme ved å late som at gass kan være en overgangsløsning, eller at karbonfangst kan rydde opp etter dem, sier Hare i en pressemelding.

Mary Robinson, leder for The Elders og tidligere president i Irland mener teksten ikke går langt nok:

– Hvis 1,5 °C er Nordstjernen vår og vitenskapen er kompasset vårt, må vi raskt fase ut alle fossile brensler for å stake ut kursen mot en levelig fremtid, sier hun, og advarer: – Hver dag vi somler, fordømmer vi millioner til å bo på en ubeboelig planet.

Energi og Klima vil i løpet av noen dager komme tilbake med en mer omfattende oppsummering av hva som ble oppnådd på klimatoppmøtet.