Statsbudsjettet for 2024 gir svar på en del store spørsmål i klima- og energipolitikken, men mye står fortsatt åpent. Sjekk også hvor de store pengene går: CO₂-kompensasjon for industrien sluker 6,4 milliarder kroner neste år.

Arbeiderpartiet og Høyre er begge i krise. Hva blir klimaeffekten – og hva om vi får generasjonsskifter i begge partier før valget i 2025?

Den norske klima- og energiomstillingen er inne i en periode der svært mange saker er i spill. Det er sterkt behov for sterkere og tydeligere lederskap.

Oljenæringen og den grønne omstillingen: Er det plass til havvind, hydrogen, batterifabrikker og andre grønne satsinger – eller går både (elektrisk) kraft og arbeidskraft til oljen?

Mot nullutslipp i 2050: Vi må belage oss på store endringer. Statsminister Jonas Gahr Støre bør erklære at «de store motorveiprosjekters tid er forbi».

Klimamål og kvotehandel: Stadig mer tyder på at kvotekjøp i ulike former blir redningen for at Norge skal nå sine klimamål i 2030.

Norske klimamål mot 2030: Det gjøres nå viktige retningsvalg innen landbruk, karbonfangst, samferdsel og arealbruk. Pilen peker på statsminister Jonas Gahr Støre og hans ansvar for å utøve et tydelig lederskap.

Både klimaendringer og klimapolitikk påvirker landbruket og maten vi spiser. Å ta godt vare på ressurser blir enda viktigere i klimaendringenes tid.

Norsk politikk er sterkt preget av konflikter knyttet til klima- og energiomstillingen. Politikerne må se etter løsninger som kan få ting til å gå mest mulig smidig – for eksempel ved smart bruk av eksisterende infrastruktur.

Det må leveres mer og bedre politikk for å løse strøm(pris)krisen. Klima- og energipolitikken risikerer å miste nødvendig støtte i befolkningen.

Det har gått riktig dårlig for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum denne høsten. Regjeringen evner ikke å meisle ut en kurs som på en troverdig og konsistent måte setter retning for Norges grønne skifte.

Nye klimamål: Norge har presentert nye og skjerpede løfter om klimakutt. Forsterket samarbeid med EU vil gjøre en ytterst krevende jobb vesentlig enklere.

2022-utgaven av World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) er et sammenhengende argument for raskere energiomstilling og kutt i klimagassutslippene. I denne utgaven av Klimalederen har vi samlet noen de viktigste grafene.

FNs klimatoppmøte (COP27) i Sharm El-Sheik vil foregå i den svarteste internasjonale atmosfæren på svært lenge. Ukraina-krigen kaster lange skygger. Heller ikke Norge slipper unna økonomisk nedgang. Klarer næringslivet å finne en vei ut av krisen som gir varige utslippskutt?

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums forslag til statsbudsjett møter hverken klimatrusselen, energikrisen eller Ukraina-krigen med tilstrekkelig kraft.

Det pågår en intens kamp om virkelighetsforståelsen i energi- og klimapolitikken. Godt lederskap nå er å holde fast på kunnskapsbasert politikk og gjøre det som er rett både på kort og lang sikt.

Strid om innføring av nye EU-regler kan skape krise internt i Støre-regjeringen. Les også om at gass neppe blir «great again» i Europa og om hvor meningsløst det er å gi klimapolitikk og fornybar energi ansvar for energikrisen.