Denne #Klimalederen er en jakt på lyspunkter i en tid med mange nyheter om at tiltak mot klimaendringene kommer for sent og at tempoet i omstillingen er altfor svakt.

Kanskje Equinors forhandlingsutspill om subsidier til flytende havvind kan føre til et resultat som faktisk sikrer gode og stabile rammer for utbygging? Men politikerne må sørge for at regningen går dit den skal, nemlig til oljeselskapene.

Rikelig tilgang på rimelig strøm har vært noe vi har tatt for gitt i Norge. Nå må vi venne oss til at dette tar slutt.

Vil statsminister Jonas Gahr Støre følge opp anbefalingene fra EØS-utvalget? I så fall – går Senterpartiet ut av regjeringen?

Vi er på vei inn i knapphetens tidsalder. Ny teknologi hjelper, men vi må også bruke alle slags ressurser mye smartere enn før.

Det trengs nyskapende politikk og reformer som møter fordelingseffektene av klima- og energipolitikken på en mye bedre måte enn nå.

Det blir nye omganger om Norges forhold til EU når EU-kommisjonen nå foreslår å kutte utslippene med 90 prosent til 2040.

Forbruksbaserte utslipp: Vi setter store CO₂-avtrykk utenfor egne grenser. Skal vi få til atferdsendringer som monner, må politikken og næringslivet ta ledelsen.

Mer av alt – raskere? Dessverre. Det bygges svært lite ny fornybar energi i Norge. Diesel- og bensinsalget er også overraskende standhaftig – i lys av at det er solgt over 300 000 elbiler de tre siste årene.

Folk flest bør få CO₂-kompensasjon – akkurat som industrien. Klimapolitikken flytter milliarder. Da kan man ikke lukke øynene for fordelingseffektene som oppstår.

Klimautvalget 2050 leverer mange konkrete forslag, men også en metode som kan brukes på tvers. Vi må «unngå, flytte og forbedre» for å få til en omstilling som er tilstrekkelig dyp og bred.

Statsbudsjettet for 2024 gir svar på en del store spørsmål i klima- og energipolitikken, men mye står fortsatt åpent. Sjekk også hvor de store pengene går: CO₂-kompensasjon for industrien sluker 6,4 milliarder kroner neste år.

Arbeiderpartiet og Høyre er begge i krise. Hva blir klimaeffekten – og hva om vi får generasjonsskifter i begge partier før valget i 2025?

Den norske klima- og energiomstillingen er inne i en periode der svært mange saker er i spill. Det er sterkt behov for sterkere og tydeligere lederskap.

Oljenæringen og den grønne omstillingen: Er det plass til havvind, hydrogen, batterifabrikker og andre grønne satsinger – eller går både (elektrisk) kraft og arbeidskraft til oljen?

Mot nullutslipp i 2050: Vi må belage oss på store endringer. Statsminister Jonas Gahr Støre bør erklære at «de store motorveiprosjekters tid er forbi».

Klimamål og kvotehandel: Stadig mer tyder på at kvotekjøp i ulike former blir redningen for at Norge skal nå sine klimamål i 2030.