Fanger i det fossile energisystemet
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Donald Trump og Benjamin Netanyahu har kastet verden inn i en energikrise som IEA-sjef Fatih Birol mener mange ennå ikke har forstått rekkevidden av. Det som nå skjer er den største trusselen mot energisikkerhet i historien, ifølge IEA-sjefen.
IEA har anbefalt at land umiddelbart setter i gang tiltak for å dempe etterspørselen etter olje, som lavere fartsgrense på motorveiene og mer bruk av hjemmekontor. Slikt hjelper umiddelbart.
Det politiske svaret i mange land – også i Norge – vil være å kutte avgifter og skatter på bensin og diesel. Det kan spare forbrukerne for noen kroner, men gjør ingenting med det underliggende problemet.
Det er overgang til fornybar energi og elektrisk drift som virkelig kan spare forbrukerne for kostnader, og det vil være tilfelle enten bensin og diesel koster 30 eller 20 kroner literen, og om veibruksavgiften fjernes eller ikke.
Å kjøre 1000 km i måneden med en elbil koster omkring 300 kroner hvis den lades til Norgespris.
Å kjøre 1000 km med en gjennomsnittlig dieselbil koster 1950 kroner hvis diesel koster 30 kroner, og 1785 kroner hvis veibruksavgiften fjernes, ifølge Nationens kalkulator.
Regnestykket er udiskutabelt i elbilens favør, og som kjent har heller ikke elbilen utslipp ved bruk, i motsetning til dieselbilen.
Varig høye priser
Dersom ikke krigen stanses raskt, vil vi helt sikkert gå inn i en periode med varig høyere olje- og gasspriser.
Donald Trump sender annenhver dag ulike signaler om når krigen kan tenkes å ende.
Jo raskere Hormuz-stredet åpnes, jo mindre dramatiske vil priseffektene bli. Men ødeleggelsene er allerede så store at de betyr vesentlig reduksjon av tilbudet i LNG-markedet for lang tid fremover, blant annet fordi produksjonsanlegg i Qatar er bombet i stykker.
Konsekvensene vil arte seg forskjellig i ulike deler av verden og i ulike sektorer av økonomien. Utsikter til svekket vekst, inflasjonspress og mulige renteøkninger er her allerede.
IEA-sjefen peker på at «vitale arterier i den globale økonomien» kan bli rammet, herunder gjødsel, petrokjemi, svovel og helium – alt sammen innsatsfaktorer i mange industriprosesser og landbruksproduksjon.
Også produksjonen av aluminium kan gå ned, fordi selskaper som Hydro har plassert fabrikker i gulfstatene for å bruke billig gass og unngå utslippskostnader.
Land som Qatar, Emiratene og Kuwait er totalt avhengige av stor matvareimport, og ekstremt energikrevende avsaltingsanlegg er nødvendig for å levere drikkevann. Det er ikke tilfeldig at gulfstatene har verdens høyeste utslipp av CO₂ per innbygger. Som huber for flyfrakt, er gulfstatene også svært viktige i frakten av alle slags forbruksvarer mellom Asia og resten av verden.
Det er som vinnere i det fossile energisystemet at disse statene gjennom de siste tiårene har bygd sin rikdom.
Nå rammes gulfstatene – USAs bestevenner i Midtøsten – hardt av krigen, mens andre produsentland og -oljeselskaper tjener på den.
Høyere priser på olje og gass betyr en gigantisk overføring av verdier fra konsument til produsent.
Det er ikke tilfeldig at Equinors aksjekurs har gått i været, eller at eiere av gjødselselskaper i USA håver inn. Canada og Norge får argumenter for å satse på utvinning i Arktis, og bruker anledningen til å fremme dem.
Russland får en inntektsstrøm som dessverre styrker Putins evne til å drive krigen mot Ukraina videre.
Og Oljefondet får påfyll av «friske penger» i en helt annen størrelsesorden enn i mer normale tider.
Jo lengre krigen varer, jo mer varig blir disse effektene.
Gode argumenter for mer fornybar
Krigen blottlegger kostnadene og risikoen ved å være avhengig av fossil energi, og vil derfor være et tungt argument for å forsere overgangen mot fornybare energisystemer og elektrifisering – altså en utvikling som samtidig kutter utslipp.
Dette poenget er understreket blant annet av EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og av FNs klimasjef Simon Stiell.
Dette trenger du å vite om den nye energikrisen i Europa
I aksjemarkedene har kursen på oljeselskaper gått opp etter at USA og Israel startet krigen, men de største vinnerne er kinesiske batteri- og elbilselskaper. Batteriselskapene CATL, Sungrow og BYD har sett verdiene øke kraftig. FT tolker dette som et tegn på at investorene tror krigen vil gi en kraftig dytt i retning av å elektrifisere alt som elektrifiseres kan, både i Kina og i andre asiatiske land. Det reduserer eksponeringen mot fossile energisjokk som vi nå opplever.
Kinas elbilindustri ser nye muligheter for vekst, særlig i andre asiatiske land.
Slik blir de høye fossile energiprisene et slags laboratorium i sanntid på hvor langt energiomstillingen har kommet, og om det vil bli en forsterket markedsdreven dreining vekk fra fossil energi nå.
Det gjelder for land, for selskaper og for private husholdninger.
Nyhetsreportasjer fra ulike deler av verden forteller om økt interesse for å kjøpe elbil.
Grønt skjold mot energikrisen
Blant landene som raskest får problemer, ser asiatiske land med energisystemer bygd på LNG-import fra Gulfen ut til å være verst stilt. Pakistan, India og Bangladesh er alle i den kategorien, og det rammer hardt når spotprisen på LNG levert i Asia går i taket.
Solenergi i kombinasjon med batterier er løsningen for kraftsektoren, slik man har sett i Pakistan. Men for mye industri er det ingen enkle substitutter. Mer kullkraft kan også bli et svar, for eksempel i Indonesia, som er verdens største kulleksportør.
Inflasjonspress – og krav om avgiftslettelser
Kina, India og EU vil som store importregioner oppleve økte kostnader på grunn av de høye oljeprisene. Økt inflasjonspress og krav om avgiftslettelser eller subsidier for å hindre at byrden blir for tung for forbrukere og industri vil være neste trinn. Spania har vært raskt ute med halvering av momsen på bensin og diesel. Sverige har gjort en liknende manøver, og senker avgiftene ned til EUs minimumsnivå. Andre vil garantert følge etter – med betydelige inntektstap for staten som følge.
Innen godstransport slår høyere dieselpriser ut umiddelbart. Det er bildet også i USA, der kostnadssmellen treffer langtransportsjåfører som lever på knappe marginer.
Den langsiktige løsningen er å frigjøre seg fra fossil energi.
Men det er langt fra sikkert at en slik utvikling slår til, i lys av uroen og usikkerheten som nå forsterkes dag for dag. Inflasjon og avblåste rentekutt gjør at investeringer – som er nødvendig for å redusere fossilavhengigheten – fort blir utsatt.
I Europa er det landene med størst innslag av gass i kraftproduksjonen som opplever den største smitten fra de høye prisene.
Høye priser på fossil energi gjør det mye vanskeligere for politikerne å innføre eller bevare høye CO₂-avgifter, som ville styrket landenes mulighet til å finansiere andre velferdsgoder – eller støtte energiomstillingen. Dette har i årevis vært argumentet mot fossile energisubsidier, som i perioder med høye råvarepriser alltid har tendert til å øke.
Den politiske floken handler derfor om å holde fast ved og forsterke tiltak som virker på lang sikt, og som tar tak i rotårsaken til problemene – nemlig at vi bruker for mye fossil energi.
Å støtte tiltak som kan redusere bruken av bensin og diesel både på kort og lang sikt, burde vært en selvsagt del av menyen når politikerne nå diskuterer krisetiltak.
Ikke uventet har det vært helt taust på den kanalen fra Frp og Sp som er partiene som leder an i budrundene på Stortinget for å kutte bensin- og dieselavgiftene mest mulig og raskest mulig.
Å gi flate skattelettelser eller kontantutbetalinger har en langt bedre fordelingseffekt enn å kutte i diesel- og bensinavgiftene. Næringslivet, herunder landbruket, kan støttes på andre måter enn ved å suspendere alle dieselavgifter.
Det burde vært lov å vente at et stortingsflertall – inkludert Høyre – fant bedre løsninger enn å kappes med Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum om å vinne budrunden om å kutte avgiftene mest mulig. I den kampen vil Frp og Sp uansett utgjøre tetduoen.
