Les også:
Energikrisen er en fossil krise
Torsdag vedtok Stortinget et kutt i drivstoffavgiftene. Det skjedde etter en godt over tre timer lang debatt der 50 politikere inntok talerstolen.
Senterpartiet valgte å trosse budsjettsamarbeidet og stemte for forslaget fra Høyre om å bruke fire milliarder kroner på å redusere veibruksavgiften i perioden fra 1. april til 1. september. Siden kom det flere forslag på bordet.
Senterpartiet ønsket også ytterligere kutt i CO₂-avgiften, og med støtte fra KrF ble det flertall for avgiftsreduksjoner på anleggsdiesel, autodiesel og CO₂-avgiften for skip i innenriks kvotepliktig sjøfart.
Det ble også flertall for at CO₂-avgiftene for fiskeflåten fjernes helt.
VG har fått opplyst at kostnadene på de midlertidige tiltakene vil koste rundt 6,7 milliarder kroner.
– Ikke mangel på løsninger
Utslippene vil trolig øke enda mer enn etter budsjettenigheten i fjor, som følge av de nye stortingsvedtakene.
– Venstre vil kreve at enhver avgiftslettelse må følges av skriftlige, tallfestede utslippskutt og en finansieringsplan som viser hvordan utslippsøkningen kompenseres, sier Melby.
Hun peker på at det finnes mange løsninger for å kutte utslipp.
– Det er ikke mangel på løsninger. Det er mangel på vilje. Budsjettkameratene kan for eksempel innføre momsfritak på frukt og grønt, stille krav om nullutslippsløsninger i havbruk og offshore, samt styrke ordninger som Klimasats, Enova og miljøteknologiordningen. For å nevne noe, sier hun.
Viktigst med varige utslippskutt
Nestleder i MDG, Ingrid Liland, understreker at kutt i utslipp blir viktig i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett (RNB).
– Men det er Senterpartiet som har gjort jobben til regjeringen vanskelig her. Til syvende og sist er det Arbeiderpartiet som må sikre flertall for budsjettet sitt, sier Liland.
– Hvilket tiltak er det dere ønsker at regjeringen foreslår for å kompensere for de økte utslippene?
– Miljødirektoratet har identifisert en rekke tiltak som kutter utslipp. Det er regjeringen som sitter på den tunge ekspertisen her, så det har vi egentlig tenkt å overlate til regjeringen.
Liland forteller at de har gitt innspill.
– Det viktigste for oss er jo at det er varige tiltak som gir varige utslippskutt og som ikke blir reforhandlet tilbake senere.
Les også:
Drivstoff-drama og grønn industri-kollaps
– Lommerusk
Anslag viser at innsparingen for en gjennomsnittlig bilist som følge av avgiftskuttet på drivstoff, er begrenset. I Stortingsdebatten torsdag påpekte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) at de økte drivstoffutgiftene ville føre til en økning på rundt 240 kroner i måneden for en gjennomsnittlig bilist som kjører 12 000 kilometer i året.
MDG har regnet på hva en gjennomsnittlig bilist vil spare på at vekbruksavgiften kuttes. For bensin vil det tilsvare rundt 225 kroner i innsparing. For diesel vil det tilsvare en reduksjon på rundt 136 kroner i måneden.
– Dette er rett og slett pinlig. Høyre og Senterpartiet har lurt folk, og presset stortingsflertallet til å bruke fire milliarder kroner på å gi bilistene lommerusk, sier MDG-leder Arild Hermstad til Energi og Klima.
MDG og SV har også kritisert Sp for å bryte med budsjettavtalen fra desember og påpekt at de rødgrønne partiene på venstresiden forpliktet seg til ikke å danne alternative flertall i Stortinget med «vesentlige budsjettmessige konsekvenser i 2026 utover avtalt budsjettenighet».
MDGs leder i Oslo, Margit Martinsen Bye, har tatt til orde for at statsminister, Jonas Gahr Støre, bør stille kabinettspørsmål i saken.
Vil følge opp
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) mener det er uklokt å hastebehandle så store summer og advarte sterkt mot at vedtakene kunne øke oljepengebruken og bidra til høyere rente. Han oppgir likevel til TV2 at regjeringen vil følge opp flertallets vedtak og at veibruksavgiften vil bli fjernet fra 1. april.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener avgiftskuttene er viktige gjennomslag.
– Dette er et viktig gjennomslag for blant norsk anleggsbransje, kysten og arbeidsplassene i Norge. Vi lytter til anleggsbransjen og bekymra arbeidsfolk over hele landet, sier Vedum til Energi og Klima.
– Lavere avgift på anleggsdiesel vil lette kostnadspresset i næringa og kunne bidra til å hindre tap av arbeidsplasser. Gjennom å senke avgiftene på anleggsdiesel kan vi bidra til å hindre at de høye dieselprisene forplanter seg i økonomien og fører til konkurser og arbeidsledighet.
Les også:
Da Stortinget tok livet av klimamålet
Guri Melby understreker at de rødgrønne partiene selv har valgt å styre landet sammen, og dermed også tatt på seg ansvaret for å levere konkrete tiltak som faktisk kutter utslipp i RNB.
– Hvordan de velger å gjøre det, er opp til dem. Men det er ikke til å komme utenom at alle de rødgrønne partiene sluttet seg til budsjettet i høst, og forpliktet seg til utslippskutt i RNB. Derfor må dette også følges opp i praksis. Hva som eventuelt skjer med avgiftene på diesel og bensin, endrer ikke på dette. Utslippene må ned i RNB, slik de rødgrønne selv har lovet.
