Miljødirektoratet: Norge kan kutte nesten alle klimautslipp innen 2050
Men et kraftgrep i alle sektorer må til om Norge skal klare å nå klimamålet sitt, slår den nye rapporten fra Miljødirektoratet fast.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er på plass under rapportlanseringen til Miljødirektoratet.
For første gang har Miljødirektoratet analysert utslippskutt frem mot 2050 i sin årlige klimatiltaks-rapport.
Den viser at det er mulig å komme i mål.
– Vår analyse viser at det er mulig å få svært lave utslipp av klimagasser i Norge mot 2050, men det forutsetter kraftige grep i alle sektorer, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Norge har gjennom klimaloven lovfestet å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, noe som vil si å kutte 90-95 prosent av utslipp sammenlignet med referanseåret 1990.
Rapporten viser at det er mulig å kutte norske klimagassutslipp med 93 prosent i 2050, sammenlignet med 1990. Men til i dag har Norge bare kuttet rundt 13 prosent. Totalt er dagens utslipp på rundt 45 millioner tonn i året.
– Omstilling tar tid
Skal man komme i mål, må et krafttak til.
– Vi tar utgangspunkt i teknologier som er klare til å tas i bruk, men omstilling tar tid. Derfor er det ikke mulig å vente til nærmere 2050 med å ta sats. Vi må ta i bruk og videreutvikle løsningene vi allerede har hvis Norge skal omstilles innen 2050, sier Singsaas.
Utviklingen i klimapolitikken det neste tiåret vil være avgjørende for å komme i mål, ifølge rapporten. En styrking av klimapolitikken og flere virkemidler må til. Eksempler på slike virkemidler er støtteordninger, krav og CO₂-prising.
Industri, petroleum og transport står for største utslipp
De største utslippene kommer fra industri, transport og olje- og gassektoren, som til sammen står for over 80 prosent av norske utslipp.
Industri og energiforsyning stod for 26 prosent i 2024 (11,7 millioner tonn klimagassutslipp), mens petroleumssektoren og landtransport, maskiner og luftfart stod for 25 prosent hver (11 millioner tonn klimagassutslipp).
Sektorvis utvikling i utslipp. Hvis tiltakene i Miljødirektoratets analyse gjennomføres er det et nettoutslipp på 3,4 millioner tonn i 2050. Det tilsvarer 93 prosent utslippskutt sammenliknet med 1990. Figur: Miljødirektoratet.
Industrisektoren trekkes frem som en av de mest krevende å omstille, fordi mange av de viktigste klimatiltakene fortsatt er i en tidlig fase og innebærer høy risiko og store kostnader for virksomhetene.
Karbonfangst og -lagring (CCS) pekes ut som et helt sentralt tiltak. Rundt 40 store punktutslipp står for mesteparten av utslippene fra industrien, og store deler av disse kan fjernes dersom CO₂ fanges og lagres.
For å få fart på utviklingen kan et nytt nasjonalt støtteprogram som skal utløse større klimaprosjekter gjennom konkurranser om støtte over tid, tas i bruk for industrien. Regjeringen har satt av 700 millioner kroner til en første runde i 2026–2027, men rapporten legger til grunn at langt større budsjetter vil bli nødvendig.
Investeringsnivået i prosessindustrien må også mer enn dobles utover 2030-tallet dersom omstillingen skal lykkes.
Elektrifisering av sokkelen avgjørende
Hovedkilden til utslipp innen petroleumssektoren er forbrenning av naturgass til turbiner som forsyner oljeplattformene med energi. Å elektrifisere sokkelen kan gi store utslippskutt, ifølge rapporten.
Å legge om til kraft fra land er tiltaket som i størst grad kan redusere utslipp fra felt i drift. Men tiltaket har høye kostnader og vil trolig ikke gjennomføres uten styrket klimapolitikk.
Miljødirektoratet skriver i sin rapport at CCS og havvind er langt dyrere og tar lenger tid å gjennomføre enn kraft fra land, men at det er gode alternativer for nye feltutbygginger.
Transport må nær null
Utslippene i transportsektoren kan reduseres til 0,4 millioner tonn klimagassutslipp i 2050, ifølge tiltakene Miljødirektoratet legger frem i rapporten.
Det krever raskere elektrifisering av kjøretøy og maskiner enn i dag, og at nullutslippsløsninger erstatter fossile løsninger etter hvert som kjøretøy, skip og maskiner skiftes ut.
Samtidig må transportbehovet reduseres og mer trafikk flyttes fra bil og fly til mer miljøvennlige alternativer. Tiltakene bygger på UFF-rammeverket (Unngå, flytte og forbedre), som prioriterer å redusere behovet for transport før selve løsningene forbedres.
Et nasjonalt reduksjonsmål for veitrafikk er også gjennomgått i rapporten. Et slikt mål kan gi bedre koordinering av virkemidler og insentiver på tvers av kommuner og fylker, ifølge rapporten. Slike nasjonale reduksjonsmål er blant annet satt i Skottland, Irland, Wales og Nederland.
Skog og natur: fra utslipp til reduksjon
Ifølge rapporten står skog- og arealbrukssektoren overfor to hovedutfordringer: synkende CO₂-opptak i skog og økende utslipp fra arealbruksendringer.
Nedbygging av natur gir betydelige utslipp, og uten en snarlig snuoperasjon kan sektoren gå fra å være et karbonopptak til å bli en netto utslippskilde.
Det er allerede tilfelle i flere land, blant annet Finland.
For å lykkes må karbonrike arealer som myr og skog i større grad beskyttes, og arealer prioriteres til samfunnsnyttige formål som fornybar kraft og nødvendig infrastruktur.
Økt kraftbehov
Samtidig vil omstillingen øke kraftbehovet betydelig frem mot 2050, noe som vil legge ytterligere press på arealene.
Miljødirektoratet anslår at klimatiltakene frem mot 2050 vil øke kraftbehovet med mellom 44 og 99 TWh, avhengig av hvor mange og hvilke tiltak som velges.
I rapporten understrekes det at kraftutbyggingen bør skje på på en måte som ivaretar mest mulig natur.
Årlig slippes det ut nærmere 1,9 millioner tonn klimagassutslipp fra nedbygging av natur.
– Det bygges ned store arealer hvert år, og dette er den største trusselen mot naturmangfold i Norge. I tillegg svekker det naturens evne til å lagre karbon og dempe effektene av klimaendringene. En forvaltning som tar tilstrekkelig hensyn til klima og natur, stiller store krav til kommunen som planmyndighet, sier Singsaas.
Mindre kjøtt
Det største grepet for å redusere klimagassutslipp folk selv kan gjøre, er å spise mindre rødt kjøtt. De to siste årene har tiltaksrapportene fra Miljødirektoratet påpekt at mindre rødt kjøtt kan redusere klimagassutslipp betraktelig.
Det henger sammen med at en stor del av klimagassutslippene fra jordbruket kommer fra fordøyelsen til husdyr. Dersom flere følger de nasjonale kostholdsrådene med mer frukt og grønt, kan Norges utslipp reduseres med to millioner tonn.
Tiltak på gårdsnivå, som for eksempel husdyrgjødsel, gir også utslippskutt. Men her er det mye mindre å hente enn en overgang til kosthold i tråd med kostrådene, skriver Miljødirektoratet.
Metanhemmere liten effekt i det store bildet
I november stoppet Norge bruken av metanhemmere (Bovaer) i norsk jordbruk. Det ble gjort som et føre-var-tiltak ettersom enkelte kyr i Danmark, som hadde Bovaer i foret, opplevde negative effekter. Det er ennå ikke klart hva som er årsaken til de negative effektene.
I Miljødirektoratets rapport er derfor effekten av metanhemmere trukket fra. Men også de innsparte utslippene ved bruk av metanhemmere er små sammenlignet med omlegging av kosthold.
Å droppe Bovaer betyr, ifølge Miljødirektoratets egne anslag, at Norge lar være å kutte rundt 70 000–110 000 tonn klimagassutslipp i året fra midten av 2030-tallet.
Donald Trump skaper ustabilitet, akutte konflikter og kriser. Strategier for å møte de langsiktige krisene – klimaendringer og risikoen for økologiske sammenbrudd – blir avgjørende når Europa nå bygger allianser med andre enn USA.
Naturvernforbundet åpner for en ny runde i retten. Men selv om Sveits ble dømt for svak klimapolitikk, mener menneskerettighetsekspert at utfallet i Norge ikke er sikkert.
