Tirsdag ble Miljødirektoratets årlige klimatiltaks-rapport overlevert klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Den viser at med kraftige grep i flere sektorer, er det mulig å kutte norske klimagassutslipp med 93 prosent i 2050, sammenlignet med 1990. Med andre ord kan Norge nå målet om å bli et lavutslippssamfunn.

Tar ikke opp det viktigste

Lederen i WWF Norge, Karoline Andaur, er imidlertid ikke helt positiv.

– Rapporten adresserer ikke elefanten i rommet. Aktivitetstempoet i olje og gass må reduseres dersom vi skal nå våre klimamål. Men det har ikke Miljødirektoratet fått mandat til å utrede.

Hun får støtte fra lederen i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.

– Vi ønsket oss mer fokus på alternativer i petroleumssektoren, skriver han på melding til Energi og Klima.

Også lederen i Greenpeace, Halvard Raavand, stemmer i.

– Det viktigste tiltaket er ikke nevnt i rapporten. Vi må lytte til klimaforskerne og ikke lete etter mer fremtidsfiendtlig olje og gass, sier han til Energi og Klima.

Usikker satsing

På oppdrag fra WWF leverte Cicero i fjor en rapport som gjennomgikk samtlige av tiltakene fra fjorårets rapport fra Miljødirektoratet. Rapporten fant at tiltakene i stor grad baserte seg på umoden teknologi.

Andaur mener at funnene fra Cicero er dekkende også for årets rapport.

– Miljødirektoratet inkluderer for eksempel fangst og lagring av CO₂ fra omgivelsesluft som eget tiltak for å kompensere for manglende utslippskutt andre steder. Denne teknologien er fortsatt umoden, sier hun.

Hun mener det er en stor risiko å basere seg på usikker klimateknologi.

– Det kan bli mye dyrere enn vi tror, eller i verste fall umulig å gjennomføre.

– Arbeiderpartiet må se alvoret

Andre i klima- og miljøbevegelsen er imidlertid mer positive. Men de avventer grep fra Arbeiderparti-regjeringen.

– Det er fjerde gang en klima- og miljøminister fra Arbeiderpartiet tar imot Miljødirektoratets klimatiltaksrapport. Likevel gjør regjeringens politikk at vi kommer stadig lenger unna å nå klimamålet til 2030.

Det skriver lederen i miljøstiftelsen ZERO, Stig Schjølset, i en e-post til Energi og Klima.

Han mener det er flere gode forslag til tiltak på bordet, og viser blant annet til støtteordningen til utslippskutt i industrien.

– Uten den vil industriens konkurranseevne svekkes og føre til at industri legges ned i Norge. Dette er et alvor Arbeiderparti-regjeringen bør ta innover seg, skriver han videre.

ZERO-lederen er også glad for at Miljødirektoratet nå også ser mot 2050. Han understreker likevel at diskusjonen om klimamål langt frem i tid ikke kan bli en hvilepute som utsetter den klima- og energipolitikken vi trenger på kort sikt.

– Må satse på karbonfangst og -lagring

Karbonfangst og -lagring (CCS) er blant tiltakene rapporten anslår at vil kutte mest utslipp. Synet på CCS er delt i klima- og miljøbevegelsen. Bellona er blant de som har tro på teknologien.

– Vi er nødt til å sette ned et helt annet gir her. Her har det ikke skjedd noe særlig på en stund, sier leder i Bellona, Sveinung Rotevatn, til Energi og Klima.

– Min hovedoppfordring er at regjeringa nå må få ut fingeren. Det regjeringa kan gjøre nå, er å fastslå prinsippet om at man skal få økonomisk uttelling for å fange utslipp.