Karbonfangst og -lagring bidrar klart mest til utslippskutt i Norge til 2035 i Miljødirektoratets analyse av potensialet i nye klimatiltak. Se oversikten over de største tiltakene.

I den omfattende rapporten Klimatiltak i Norge 2026 analyserer Miljødirektoratet rundt 70 ulike typer klimatiltak, og beregner hvor mye klimagassutslipp tiltakene kan kutte hvert år fra 2026 til 2035.

Prosjekter for karbonfangst og -lagring (CCS) i industri, energiforsyning, avfallsforbrenning og ved karbonfjerning fra luft kan redusere Norges utslipp med 15,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e) frem til 2035, viser beregningen.

Dersom folk følger myndighetenes nasjonale kostråd, kan utslippene reduseres med 11 millioner tonn.

Rapporten inngår i kunnskapsgrunnlaget som regjeringen kan bruke når den skal planlegge forsterkninger av klimapolitikken. Nye tiltak og virkemidler er nødvendig dersom klimamålene skal nås.

Dersom alle tiltakene gjennomføres så raskt som Miljødirektoratet legger til grunn i analysen, vil Norges klimagassutslipp være 35 prosent lavere i 2030 enn de var i 1990. I 2035 vil utslippene være 65 prosent lavere, heter det i rapporten.

CCS: – Kan tas i bruk i nær fremtid

Analysen lener seg altså relativt tungt på karbonfangst og -lagring.

«En av grunnene til at det er så mye CCS i denne analysen er at det er en løsning som med ganske stor sikkerhet kan tas i bruk i nær framtid på eksisterende utslippspunkt», skriver direktoratet.

CCS kan tas i bruk i flere sektorer. I industrien, for eksempel ved smelteverk, på avfallsforbrenningsanlegg og ved å fange CO₂ fra luften i såkalte DACCS-anlegg.

«Avkarbonisering av prosessindustri og avfallsforbrenning innebærer at det bygges rundt 40 små og store CCS-anlegg», konkluderer rapporten.

De to store eksisterende CCS-prosjektene ved Heidelberg Materials i Brevik, med oppstart i 2025, og Hafslund Oslo Celsio, med forventet oppstart i 2029, er ikke inkludert i potensialet for utslippskutt i rapporten. Grunnen er at disse prosjektene regnes som en del av dagens politikk, og er altså ikke nye tiltak.

Kosthold: Store kutt hvis folk følger rådene

Tiltaket med nest størst effekt i rapporten er kostholdsendringer. At Miljødirektoratet fremhever dette – noe det også har gjort tidligere – er allerede blitt møtt med protester.

For å oppnå vesentlige utslippsreduksjoner i jordbruk i Norge «må forbrukerne endre sine vaner, og deretter må jordbruket i Norge omstille sin produksjon for å dekke endringer i etterspørselen», slår rapporten fast.

Kostholdsendringer utgjør en svært stor andel av utslippskuttene rapporten peker på for jordbrukssektoren.

Hvis befolkningen reduserer forbruket av rødt kjøtt til maksimalt 350 gram per person per uke, reduseres klimagassutslippene med 249 000 tonn CO₂e i 2027. Utslippskuttet stiger så gradvis til 2,2 millioner tonn i 2035.

Vil du gå dypere? Se egne, detaljerte tiltaksark for hvert enkelt utslippstiltak.

Les vår oppsummering av rapporten: Miljødirektoratet: Norge kan kutte nesten alle klimautslipp innen 2050

Reaksjoner fra klima- og miljøorganisasjoner: – Adresserer ikke elefanten i rommet