2025 er det tredje varmeste året siden menneskeheten begynte med systematiske målinger av jordens overflatetemperatur for 170 år siden. Det viser data fra fem forskningsgrupper som måler global gjennomsnittstemperatur.

Både NOAA, Berkeley Earth (begge USA), Copernicus (EU) og Met Office (Storbritannia) slår fast at 2025 er det tredje varmeste året som er målt. NASA (USA) finner at 2025 var noe varmere enn 2023. Men forskjellen er så liten at de to årene anses som like varme, konkluderer NASA.

2024 er det varmeste året som er målt. De tre siste årene, 2023-25, er dermed også de tre varmeste.

I gjennomsnitt for de tre siste årene har global temperatur overskredet 1,5 °C over førindustriell tid. Det er den første treårsperioden der dette har skjedd siden målingene begynte, melder Copernicus.

De siste 11 årene (siden 2015) er også de 11 varmeste som er målt.

• Les mer: 2024 ble rekordvarmt: Spørsmål og svar

Oppvarmingen har nådd 1,38 °C

I figuren over er den globale oppvarmingen siden førindustriell tid estimert ved å sammenligne utviklingen av global temperatur for de siste 30 årene («trend» i figuren) med førindustriell temperatur (beregnet som gjennomsnittet for perioden 1880–1930). Beregningen er gjort av professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Beregnet på denne måten, lå den globale gjennomsnittstemperaturen i 2025 1,38 grader høyere enn gjennomsnittet for førindustriell tid.

Trenden gir et riktigere bilde av temperaturutviklingen over tid enn om man hadde valgt temperaturen i et enkeltår, skriver Drange i en bakgrunnsartikkel om beregning av temperaturøkningen, datasett og metoder. Global temperatur varierer fra år til år, noe som er forventet grunnet naturlige variasjoner. Enkeltåret 2025 var 1,45 grader over førindustriell tid (grønn linje i figuren), mens 2021 var «bare» 1,13 grader over.

I Parisavtalen ble verdens land enige om at global oppvarming skal holdes «godt under» 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, og at man skal tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Muligheten til å stanse ved 1,5 grader henger i en stadig tynnere tråd. Parisavtalens målsetting er knyttet til et gjennomsnitt over flere år, gjerne oppgitt til 20 år. Det er mulig at vi vil nå 1,5 grader i henhold til Parisavtalen allerede før slutten av 2020-tallet, ifølge Copernicus.

Forskningsmiljøene som arbeider med å studere temperaturutviklingen, opererer av ulike grunner ofte med forskjellige referanseperioder («normalperioder»). Mens NOAA har valgt perioden 1901–2000, bruker NASA 1951–1980 og Met Office Hadley-senteret i England 1961–1990. Dermed vil tallene disse publiserer om temperaturutviklingen, ikke være identiske, selv om trenden er tilsvarende. Det sentrale i klimaforskningen er uansett den langsiktige utviklingen.

Utslipp av drivhusgasser gir oppvarming

Det er ikke lengre rom for tvil om årsakssammenhengene: Våre utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fører til rask oppvarming av kloden.

Klimaforskerne har funnet en tilnærmet lineær sammenheng mellom utslipp av CO₂ og oppvarmingen dette forårsaker. Det slås fast med høy sikkerhet i FNs klimapanels rapport fra august 2021.

Konsekvenser av oppvarmingen

Konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming blir stadig tydeligere.

Den globale oppvarmingen har allerede ført til utbredte og raske endringer i atmosfæren, havet, kryosfæren (delene av planeten der vannet har frosset til is) og jordens økosystemer.

Klimaendringene påvirker ekstremt vær og klima i alle jordklodens regioner. Dette har fått omfattende negative følger for natur og mennesker.

Dette er noen av konklusjonene om konsekvensene av klimaendringene i oppsummeringen av den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel som ble gitt ut våren 2023:

• Klimaendringene har forårsaket betydelig skade på og i økende grad irreversible tap av økosystemer, på land og til havs.
• Ekstremvarme har i alle verdens regioner ført til dødsfall og økt dødelighet.
• 3,3–3,6 milliarder mennesker – nær halvparten av verdens befolkning – er svært sårbare for klimaendringer.
• Ekstremt vær og klima driver i økende grad folk vekk fra områder i Afrika, Asia og Nord-Amerika. Små øystater i Karibia og det sørlige Stillehavet er særlig utsatt. Havnivået har steget med i gjennomsnitt 0,2 meter globalt siden 1901.
• Millioner av mennesker er blitt utsatt for akutt matmangel og fått redusert tilgang på vann som følge av økende ekstremværhendelser.
• Sårbare samfunn som historisk har bidratt med minst utslipp, er utsatt for de verste negative konsekvensene.

Konsekvensene ventes å eskalere med økende oppvarming (se illustrasjon):

• Hver eneste lille økning av global oppvarming gir mer ekstremvær. Vi får mer havstigning og havforsuring. Selv om oppvarmingen skulle overstige 1,5 grader, er det altså langt bedre at den stopper på for eksempel 1,6 grader istedenfor 1,7 grader eller høyere.
• Alle regioner vil oppleve at alvorlige klimahendelser rammer samtidig, for eksempel hetebølge og tørke.
• Flere vil dø av ekstremvarme, det blir flere mat-, vann- og vektorbårne (overført av f.eks insekter) sykdommer og økte problemer med mental helse, flere flommer i kyst- og lavtliggende regioner, tap av biologisk mangfold, nedgang i matproduksjon i enkelte regioner.

Trenger rask handling

I en rapport har FNs klimapanel sammenlignet de forventede følgene av en oppvarming på 1,5 grader med oppvarming på 2 grader. Konklusjonen er klar: Å stoppe på halvannen grader er mye mer krevende enn togradersmålet. Men det er også mye å tjene på å gjøre det, fordi følgene er betydelig verre ved 2 grader.

Rask handling de neste årene har store fordeler: Det begrenser global oppvarming over tid, og fører dermed til færre negative konsekvenser. Kostnadene ved fremtidige tilpasningstiltak blir lavere, og en reduserer risikoen for å utløse irreversible klimaendringer.

Det er en rekke tiltak for utslippskutt som både er rimelige og kan iverksettes raskt, viser FNs klimapanel: Sol- og vindkraft, energieffektivisering, reduksjon i avskoging og kutt i metanutslipp peker seg ut. Se oversikten her.

Betydningen av raske og store utslippskutt ble understreket i beslutningen fra klimatoppmøtet COP28 i Dubai i desember 2023. Skal 1,5 grader være innen rekkevidde, må klimagassutslippene kuttes med 60 prosent innen 2035 sammenlignet med nivået i 2019. Status høsten 2025 var at tiltakene som landene hadde lovet under Parisavtalen, bare vil føre til kutt på 12 prosent.