Sjøisutbredelsen i Arktis for september 2025 var 4,75 millioner kvadratkilometer (gjennomsnitt for måneden). Dette er 2,5 millioner kvadratkilometer eller 34 prosent under normalen for årene 1979–88.
Sommeren 2025 var varm i Arktis – den tredje varmeste som er målt. Men varmen var konsentrert på tider og steder som ikke førte til stor issmelting, skriver britiske Met Office i en oppsummering. På Svalbard var sommeren 2025 den fjerde varmeste som er målt, bare slått av de tre foregående årene, melder Meteorologisk institutt.
Utbredelsen av sjøis i Arktis i september 2025 er den 11. laveste som er målt siden satellittmålingene begynte i 1979, ifølge data fra amerikanske National Snow & Ice Data Center (NSIDC). De 20 laveste målingene har blitt gjort de 20 siste årene.
Også volumet av isen krymper, skriver Meteorologisk institutt i en oversiktsartikkel. Den tynne, ettårige isen dominerer. Den flerårige isen, som er tykkere, er nesten borte. Andelen av sjøisen i Arktis som er over fire år gammel, har gått ned med 95 prosent siden midt på 1980-tallet, skriver NSIDC.
Målinger tilbake til 2000 viser at det er nord på Svalbard og østover i det nordlige Barentshavet at temperaturøkningen er størst i hele Arktis.
Viktig klimaindikator
Tapet av sjøis i Arktis er en av de fremste indikatorene på klimaendringer. Utbredelsen av sjøis er gått ned i alle måneder sammenlignet med 1979, med de største utslagene i september da isdekket er minst.
Historiske rekonstruksjoner av klimaforhold tyder på at utviklingen er unik for de siste 150 årene. Forskning på klimatiske forhold lenger tilbake i historien indikerer at issmelting i dette omfanget ikke har skjedd på over 1000 år.
Ingen steder på kloden endrer klimaet seg raskere enn i Arktis. Bare plutselige klimaendringer under tidligere istider kan sammenliknes med dagens situasjon, viser forskningsresultater.
Sjøisen reflekterer en stor del av strålingen fra solen tilbake ut i rommet og sørger for isolasjon mellom havet og atmosfæren. Temperaturen i Arktis har økt mer enn dobbelt så mye som den globale gjennomsnittstemperaturen de siste to tiårene. Når høyere lufttemperatur reduserer isdekket, blir mer av solens energi absorbert ved overflaten, noe som forhindrer isen i å fryse på nytt og øker opptak av solenergi enda mer. Dette kalles albedo-effekten og er en viktig driver bak tapet av sjøis.
Årsaker: CO₂-utslipp og naturlige variasjoner
Den minste utbredelsen av sjøis i Arktis som er målt, var i 2012, med 3,57 millioner kvadratkilometer. Klimaforskerne pekte på sammensatte årsaker til smelterekorden i 2012. Sammenhengen med et varmere klima er klar. Høyere temperatur skaper økt smelting, som setter i gang en selvforsterkende prosess. I tillegg kom andre, mer indirekte årsaker til 2012-rekorden: Havstrømmene inn i Polhavet var sterkere og varmere enn normalt. Videre drev lavtrykk mellom Grønland og Island mye varme fra sørlige strøk nordover, og vinder langs Grønland dyttet sjøis sørover.
Omtrent halvparten av tapet av sjøis i Arktis om sommeren drives av økt konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren, mens resten skyldes naturlig klimavariasjon, ifølge klimaforskning gjengitt av FNs klimapanel.
– Farten avtar – men bare midlertidig
I en studie fra august 2025 pekte klimaforskere på at tempoet i tapet av sjøis har avtatt de siste to tiårene. «Nedbremsingen» skyldes trolig naturlige variasjoner i klimasystemet, skriver forskerne i en oversiktsartikkel på Carbon Brief. Klimamodeller viser at slike perioder kan opptre relativt hyppig, og denne perioden med langsommere smelting kan komme til å vare i fem til ti år til, selv om global oppvarming fortsetter å øke.
Modellene viser at når tempoet øker igjen, kan tapet av sjøis akselerere kjapt, skriver forskerne.
Isfri Arktis sannsynlig
Det er sannsynlig at Arktis vil være praktisk talt isfri i september i minst ett av årene før 2050, ifølge scenarioer presentert av FNs klimapanel i rapporten som ble gitt ut i 2021. I scenarioene med høyere oppvarming vil Arktis være isfri hyppigere.
Økende smelting av sjøis i Arktis bidrar til en forsterkende virkning gjennom is-albedoeffekten, men det finnes også dempende virkninger når sjøisen smelter.
- Havnivået endres ikke av at sjøisen smelter – derimot fører smelting av breer og innlandsis på Grønland og i Antarktis til havstigning. Les mer om dette i artikkelen om havnivå.
Antarktis: Sjøisen minsker dramatisk
Utbredelsen av sjøis i den andre enden av jordkloden, Antarktis, var relativ stabil i flere tiår. Men etter en topp i 2014 har det vært en nedadgående trend, og 2023, 2024 og 2025 har vært eksepsjonelle.

I Antarktis når sjøisen sin største utbredelse i september, motsatt av Arktis. Gjennomsnittet for september 2025 var 18,3 millioner kvadratkilometer, litt mer enn de to foregående årene, skriver EUs klimatjeneste Copernicus. I 2023 og 2024 var den største utbredelsen av sjøis i Antarktis nesten en million kvadratkilometer mindre enn noe annet år siden satellittmålingene begynte i 1979.
Det pågår en debatt blant klimaforskere om den nedadgående trenden for sjøisen i Antarktis representerer et «regimeskifte», skriver Carbon Brief. Forskere jobber med å finne ut av årsakene til endringene. Den gjentatte smeltingen av sjøis hinter mot en langvarig endring i forholdene i Sørishavet, trolig et resultat av klimaendringene, skriver Nasa.