– Vel, ja … Det er vel nå, det? Er det ikke tiårsjubileum for det første klimasøksmålet? Da er det kanskje på tide med et nytt?

Det spør Truls Gulowsen seg nå, leder i Naturvernforbundet. 

Siden det første norske klimasøksmålet ble ført for retten på norsk jord, har mye endret seg.

For to år siden slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i den såkalte KlimaSeniorinnen-dommen fast at land, etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), har plikt til å beskytte innbyggernes liv og helse mot klimaendringer gjennom aktiv og tilstrekkelig klimapolitikk – herunder både reelle utslippskutt og et egnet rettslig rammeverk.

I fjor sommer fulgte Den internasjonale domstolen i Haag opp med en rådgivende uttalelse som sa at staters klimaforpliktelser ikke bare følger av Parisavtalen, men også av folkeretten og menneskerettighetene, og at manglende eller utilstrekkelig handling kan utgjøre et brudd på internasjonal rett. 

Har tro på å vinne

Når Gulowsen nå ser for seg et nytt søksmål, er det med KlimaSeniorinnen-dommen friskt i minne.

– Når vi ser at Sveits ble dømt i Menneskerettsdomstolen for å ha en for svak klimapolitikk, og at deres politikk har mange av de samme svakhetene som den norske – også etter ny klimalov og nytt klimaforlik – da er det mye som tyder på at heller ikke norsk klimapolitikk vil holde mål etter disse standardene, sier han.

Den norske regjeringen kan synes å ha vært bekymret for det samme. I fjor la den frem forslag om endringer i klimaloven, med krav om jevnlig oppdatering av klimamål og utarbeidelse av oversikter som viser hvordan utslippene kan utvikle seg framover.

– Nå foreslår vi å gjøre loven tydeligere, slik at det kommer klart fram hvordan vi følger opp menneskerettighetene i klimapolitikken, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen da.

Gulowsen er likevel ikke overbevist om at Norge står trygt utenfor rekkevidden til lovens lange arm.

– Vi må få på plass et karbonbudsjett og tydelige, sektorvise kuttplaner. Og så er det fortsatt stor uklarhet om hvor mye som faktisk skal kuttes her hjemme, og hvor mye som eventuelt skal tas gjennom kvotekjøp i utlandet.

I februar skal Miljødirektoratet overlevere sin årlige rapport med forslag til nye klimatiltak. Gulowsen har hatt følerne ute og er skeptisk til at det vil bidra i riktig retning.  

– Mye tyder på at de lander på induktive utslippsbaner. Det er jeg temmelig sikker på at ikke er i tråd med EMK. Det må være reelle karbonbudsjetter som har troverdighet.  

– Gitt at dere saksøker, hvordan anser du vinnersjansene?

– Gode. Norske domstoler har tradisjon for å være lojale mot Den europeiske menneskerettsdomstolen. Vi ser for oss et søksmål som tydelig sammenligner norsk klimapolitikk med prinsippene domstolen har trukket opp – og de er ikke spesielt inngripende.

Han vil imidlertid ikke gå videre inn på når et eventuelt søksmål kommer og hvordan finansieringsmulighetene ser ut.  

Kvoter eller ikke kvoter – det er spørsmålet 

Sveits ble dømt for ikke å ha gjort tilstrekkelige utslippskutt eller ha godt nok rammeverk for å nå sine vedtatte klimamål. Gitt at en sak tilsvarende søksmålet i Sveits føres for norske domstoler, hvilke punkter kan man få medhold i?

I KlimaSeniorinnen-dommen la domstolen til grunn at Sveits hadde kuttet utslippene med 19 prosent siden 1990. Norge har til sammenlikning kuttet 12,8 prosent per 2025.

– Bare det at Norge har lavere utslippskutt å vise til, taler for at det kan være grunnlag for en god sak, sier Vetle Magne Seierstad, rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

– Men, og det er et viktig men her. Da EMD vurderte Sveits’ utslippskutt, ble kutt gjennom kjøp av kvoter av en eller annen grunn ikke regnet med. Akkurat hvorfor sier dommen ingenting tydelig om. Det finnes derfor ingen klar presedens på dette punktet.

Likevel mener Seierstad at karbonbudsjett kan bli et avgjørende punkt.

– Her er KlimaSeniorinnen-dommen tydelig: Et karbonbudsjett bidrar til rettferdig byrdefordeling og gir en faktisk grense for hvor mye et land totalt kan slippe ut og fortsatt holde seg innenfor 1,5-gradersmålet. Utslippsbaner gjør ikke det. De viser bare hvordan man planlegger å nå mål som allerede er politisk vedtatt. Dermed sier de ingenting om målene er strenge nok. Uten et karbonbudsjett vet man rett og slett ikke om politikken er forenlig med klimamålene.

Samtidig understreker Seierstad at rettspraksisen fortsatt er begrenset.

– Når det foreløpig bare finnes en KlimaSeniorinnen-dom, er det vanskelig å si helt sikkert hvordan tilsvarende saker vil ende.