Samtidig sier domstolen at staten ikke kan godkjenne nye olje- og gassfelt uten først å gjøre en grundig klimavurdering av alle utslipp, også utslipp som kommer når oljen brennes i andre land.  

Dommen, som du kan lese her, kan bli viktig inn i det nye klimasøksmålet mot konkrete feltutbygginger på norsk sokkel.  

Bakgrunnen er den såkalte «Arctic Oil»-saken. Greenpeace, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister gikk til sak mot staten etter at regjeringen delte ut ti letelisenser i 23. konsesjonsrunde i Barentshavet i 2016.  

De mente tildelingen var i strid med Grunnlovens paragraf 112 – som stiller krav til at miljø skal bevares for fremtidige generasjoner, og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Staten vant i Høyesterett i plenum i desember 2020. 

Krenket ikke retten til liv  

Miljøorganisasjonene klaget deretter Norge inn for EMD. Nå konkluderer domstolen med at Norge ikke krenket retten til privat- og familieliv i EMK artikkel 8 kun ved å starte leteprosessen.  

Ettersom denne tildelingen av letelisens ikke utgjør et endelig ja til å pumpe opp olje og gass, mener domstolen at det ikke går an å felle regjeringen for menneskerettsbrudd allerede på dette stadiet. Befolkningen har også anledning til å gå rettens vei for å stanse prosjektet – noe som skjedde i dette tilfellet.  

Men dommen stopper ikke der. EMD slår fast at staten har en menneskerettslig plikt til å beskytte folk mot «alvorlige skadevirkninger av klimaendringer på liv, helse, trivsel og livskvalitet».

Før et nytt felt kan godkjennes for utbygging, må det ligge en klimakonsekvensutredning som er tilstrekkelig, tidsriktig og helhetlig, og «basert på beste tilgjengelige vitenskap». 

Den må minst tallfeste de forventede klimagassutslippene, «inkludert forbrenningsutslipp både i Norge og i utlandet», og vurdere om prosjektet er forenlig med Norges nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser. 

Utredningen skal også på høring mens «alle alternativer fortsatt er åpne», altså på et tidspunkt der staten faktisk kan si nei til prosjektet. 

Domstolen peker dessuten på at oljeselskapene ikke har noen rettskrav på å få bygge ut et felt bare fordi de har fått lete- eller utvinningstillatelser. Norske myndigheter kan avslå et prosjekt dersom utslippene og miljøeffekten blir for stor, eller stille vilkår som gjør utbygging uaktuelt.  

• Les også: Ekspertintervju – Hva betyr klimadommen i Strasbourg for Norge?

Mener dommen er en seier 

– Å godkjenne nye olje- og gassfelt uten å vurdere fullt ut hva alle utslippene betyr for liv og helse, er forbudt etter grunnleggende menneskerettigheter, sier Jenny Sandvig, advokaten som fører saken for Greenpeace og Natur og Ungdom.  

Hun kaller dommen «en stor seier»:  

– Menneskerettsdomstolen har gitt Greenpeace Norden og Natur og Ungdom et tydelig gjennomslag. At Norge ikke blir felt allerede på letestadiet bygger på et uttrykkelig krav om at denne klimautredningen faktisk må gjøres når staten vurderer å godkjenne produksjon. Hvis staten ikke gjør det, er det menneskerettsbrudd, sier hun. 

Tidligere leder i Natur og Ungdom, Gina Gylver, var en av de som også deltok i søksmålet som privatperson. Hun beskriver dommen som “et strålende oppspark til oljesøksmålet”, og sier at den vil ha stor internasjonal betydning.  

–  Det er selvsagt synd at det ikke ble fullt gjennomslag, men EMD gir oss rett i alle viktige punkter. Oljeprosjekter må igjennom en grundig utredningsprosess, hvor alle utslipp må regnes med, også i utlandet, og de må vurderes opp mot våre nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser. Ingen norske oljefelt har gjennomgått en slik utredning, og har derfor ikke gyldig tillatelse, påpeker Gylver.  

Regjeringen uenig 

Regjeringsadvokat Henriette Busch mener at tolkningen til Sandvig er feil.  

– EMD viser blant annet til at petroleumsvirksomheten i Norge er strengt regulert. Når det gjelder konsekvensutredninger av klimaeffekten av forbrenningsutslipp, gjøres det allerede i dag, sier Busch til Rett24.  

– Domstolen slår klart fast at vi ikke bryter menneskerettighetene og at klimahensyn blir ivaretatt på en solid og demokratisk måte gjennom de omfattende prosessene fra åpning og frem til eventuell utvinning, sier energiminister Terje Aasland til E24.

Busch mener at EMDs beslutning bekrefter at det ikke foreligger noen strukturelle problemer ved det norske systemet.  

Utredningene hun viser til, ble gjort av Equinor og Aker BP først etter at staten tapte  klimasøksmål II i tingretten. Saken er nå til behandling i lagmannsretten.  

De klagende miljøorganisasjonene mener tilleggsutredningene ikke gjør nok for å utbedre manglene tingretten pekte på.  

Setter viktig presedens 

Dommen bygger videre på EMDs storkammersak, Sveits v. KlimaSeniorinnen, som ble avsagt i april 2024.  

Der slo domstolen fast at EMK artikkel 8 også omfatter en rett til effektiv beskyttelse mot skadevirkningene av klimaendringer, og at stater kan holdes ansvarlige når klimapolitikken ikke er god nok til å beskytte liv og helse.  

I den saken fikk en organisasjon av eldre sveitsiske kvinner medhold i at Sveits’ for svake klimatiltak krenket deres rettigheter, og Sveits ble pålagt å stramme inn sine klimamål og gjøre gjennomføringen mer troverdig.  

Dommen i det norske klimasøksmålet gjelder et mye snevrere felt, nemlig knyttet til lovligheten av letelisenser.  

Derfor er det saksbehandlingsreglene som kan bli påvirket av denne dommen: Staten må dokumentere klimarisikoen før den sier ja til nye felt.  

Dette kan slå inn i «klimasøksmål II», som fortsatt går for norske domstoler. Der angriper Greenpeace og Natur og Ungdom godkjenningen av konkrete prosjekter i Nordsjøen, blant annet Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving.  

Her hevder klimaorganisasjonene at staten har gitt utbyggingstillatelser uten å utrede de samlede utslippene fra å brenne oljen og gassen.  

EMD legger nå til grunn akkurat dette kravet: Før et nytt felt kan settes i produksjon, må staten legge fram en helhetlig klimavurdering, med beregning av utslippene og en åpen høring mens det fortsatt er realistisk å stoppe prosjektet.