Klima- og miljødepartementet sender forslaget på høring om kort tid.

Skjerpingen av loven Bjelland Eriksen nå foreslår, sikrer at norsk klimalovgivning kommer på «rett side» av internasjonale menneskerettigheter, slik de ble tolket av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i saken Sveits tapte i 2024.  

– Klimaloven er viktig fordi den viser hva Norge skal gjøre for å nå klimamålene. Nå foreslår vi å gjøre loven tydeligere, slik at det kommer klart frem hvordan vi følger opp menneskerettighetene når vi jobber med klima, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

To nye krav 

Regjeringen foreslår nå to nye krav i klimaloven: 

• Oppdatert klimaplan: Regjeringen skal jevnlig legge frem en plan som viser hvordan Norge kan nå klimamålene. Regjeringen vil bruke den årlige Klimastatus og -plan til dette. 

• Utslippsbaner fram til 2050: Regjeringen skal utarbeide oversikter som viser hvordan utslippene kan utvikle seg framover. Banene er ikke bindende, men skal fungere som kunnskapsgrunnlag for planlegging. 

I tillegg foreslås det justeringer i rapporteringsbestemmelsene i klimaloven, slik at regjeringen må redegjøre for oppfølgingen av klimaplanen. 

Tar ikke stilling til EU-regler 

I EU har det vært krav om oppdaterte klima- og energiplaner (NECP) siden 2019. Planene skal leveres hvert femte år.  

Dette ble slått fast med styringsforordningen fra 2018. Hvert annet år må medlemslandene sende inn en fremdriftsrapport.  

Regjeringen har foreløpig konkludert med at forordningen ikke er EØS-relevant i sin helhet, blant annet fordi den også handler om energi.  

Det nye lovforslaget om endringer av klimaloven har ingen sammenheng med styringsforordningen, opplyser Klimadepartementet til Energi og Klima.  

Norge deltar imidlertid frivillig i EUs klimamål for 2030 som omfatter innsatsfordelingen (ESR) og skog- og arealbrukssektoren (LULUCF). Det ble gjort endringer i disse reglene med Klar for 55-pakken til EU, men Norge har foreløpig ikke tatt stilling til disse.  

«Island og Norge er fremdeles dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for videre deltakelse i innsatsfordelingen og skog- og arealbruksregelverket», heter det i høringsnotatet fra Klima- og miljødepartementet som Energi og Klima har sett.   

Ettersom Norge har vært bundet av klimasamarbeidet med EU frem mot 2030, har det også vært krav om rapportering om utslipp og klimapolitikk til EFTAs overvåkingsorgan, ESA.  

• Les også: Norge sliter med EU-mål for skogens klimaeffekt – får hjelp fra Danmark 

Har vært praksis 

Klimaloven, som ble vedtatt i 2017, er det overordnede regelverket for den norske klimapolitikken. Hittil har loven bare hatt krav om at regjeringen årlig skal redegjøre for Stortinget om status og hvordan Norge kan nå klimamålene, og at klimamål oppdateres hvert femte år. 

Dette er en form for løpende rapportering, men ikke et krav om at regjeringen faktisk skal legge fram en helhetlig og oppdatert klimaplan med konkrete tiltak. 

Regjeringer har likevel lagt frem klimaplaner, men det har vært politisk initiert – ikke et juridisk krav. Disse planene har dermed vært mindre standardiserte enn EU-landenes klima- og energiplaner.  

Men nå skjerpes altså den norske klimaloven.  

Bakgrunn i menneskerettighetsdom 

Bakgrunnen er en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2024, der Sveits ble dømt for ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk for å hindre konsekvensene av klimaendringer.  

Dommen slo fast at land er forpliktet under menneskerettighetskonvensjonen til å beskytte innbyggernes liv og helse gjennom klimapolitikken.  

Dette må gjøres ved hjelp av, blant annet: jevnlig oppdaterte klimamål, planer, rapportering og utslippsbaner, konkluderte domstolen.  

I juli 2025 fulgte Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag opp med en rådgivende uttalelse som går i samme retning. ICJ fastslo at staters klimaforpliktelser springer ut både av klimaavtaler og av folkerettslige prinsipper, og at manglende handling kan utgjøre et brudd på internasjonal rett.