Energi og Klima har fått innsyn i brevet. Det gir uttrykk for at det fremdeles gjenstår betydelig usikkerhet i hvordan Norge skal gjøre opp klimaregnskapet i tråd med Parisavtalen. Og at det haster å få det oppklart.  

«Våre medarbeidere trenger å diskutere bokføringsreglene under samarbeidet, og særlig for kvotehandelssystemet (slik vi gjorde det under Kyoto-protokollen), for innsatsfordelingen, og muligens også for skog- og arealbruksregelverket» skriver ministeren.  

Må rapportere inn snart 

Bakgrunnen for brevet er at EU og Norge begge må sende inn sine innledende rapporter under Parisavtalen.  

Land må levere slike rapporter før de begynner å handle klimakvoter eller utslippsenheter gjennom Parisavtalens artikkel 6. Formålet er å vise hvordan landet skal sikre at reduksjoner i utslipp ikke telles dobbelt, og at alt skjer åpent og pålitelig. 

«I den første versjonen av vår innledende rapport ville det vært nyttig å gå dypere i beskrivelsen av vårt samarbeid med EU» skriver Bjelland Eriksen.  

Han inviterer også Hoekstra til at stabene deres skal «sammenlikne notater» om hvordan bruke regnskapsreglene for artikkel 6 og hvordan rapportere inn utslippskurver og registre til FN.  

Ministeren håper å få klarhet snart, ettersom Norge vil motta sine første internasjonale utslippsenheter (såkalte ITMO-er) i starten av neste år. Disse enhetene er internasjonalt godkjente bevis for at en reduksjon av utslipp har funnet sted. 

Avgjør hvor mange kvoter Norge må kjøpe utenfor EU 

Bokføringsreglene knyttet til kvotehandelssamarbeidet handler om hvor stor andel av utslippskuttene i EUs kvotesystem som skal føres på Norges regnskap under Parisavtalen. 

I statsbudsjettet beskriver regjeringen hvordan systemet er tenkt å virke sett fra norsk side. Hvis kvotepliktige virksomheter i Norge har utslipp utover Norges andel, må de kjøpe «ekstra» kvoter i EU.

Norge ønsker at kvotene som norske bedrifter kjøper inn kan bokføres i Norges oppgjør under Parisavtalen. 

Dette kan virke som en byråkratisk detalj. Men det har stor betydning for hvor store kvotekjøp utenfor EU som Norge kan bli nødt til å gjennomføre for å nå kravene i Parisavtalen. 

• Les også: Regjeringen vil kjøpe internasjonale kvoter for å sikre oppnåelse av klimamålet for 2030

Stort utslippsunderskudd 

I årets statsbudsjett legger regjeringen opp til å bruke 15 milliarder kroner på kjøp av internasjonale kvoter frem mot 2036. Disse kvotekjøpene er ment som en slags sikkerhetsventil. Årsaken er at den endelige modellen for bokføring av utslipp, opptak og kvoter ikke er kjent enda.  

Norge ligger foreløpig an til å få et underskudd i både innsatsfordelingen og i skog og arealbruksregelverket. Innen 2030 anslår Klima- og miljødepartementet at gjelden vil være på over 13 millioner tonn CO₂ innen innsatsfordelingen.  

Innenfor skog og arealbruk ligger Norge enda dårligere an. Her er det anslått et underskudd på over 36 millioner tonn CO₂ bare for perioden 2021 til 2025. I perioden 2026 til 2030 blir underskuddet på rundt 1,4 millioner tonn. 

Det er mulig å kompensere for deler av disse underskuddene ved hjelp av såkalte fleksibilitetsmekanismer. Norge kan overføre et overskudd på 5,8 millioner tonn CO₂ fra EUs klimakvotesystem.  

Dersom EU samlet sett når målene sine for skog og arealbruk, kan Norge potensielt halvere underskuddet sitt innenfor denne sektoren.

Norge kan også dekke underskuddet ved å kjøpe utslippsenheter fra andre land i EU/EØS. Men her er det uklart hvor mange slike som vil være tilgjengelig, og hvor mye de vil koste.