EU-toppmøtet utsatte beslutning om klimamål for 2040
EUs toppledere støttet samtidig kommisjonens forslag om mer fleksibilitet i den grønne omstillingen.
Det er Frankrikes president Emmanuel Macron som tok initiativ til å utsette beslutningen om EUs klimamål til sent i oktober. Lenge etter fristen til FN for å sende inn forpliktelsene for 2035. Foto: NTB/AP Photo/Geert Vanden Wijngaert
Etter mer enn 13 timer med forhandlinger i et stormfullt Brussel klarte EUs toppledere ikke å bli enige om hvor store utslippskutt unionen skal ta innen 2040.
Diskusjonen om det nye klimamålet, og det nært koblede delmålet for 2035, er dermed utsatt til et ekstraordinært ministermøte den 4. november.
Der kan medlemslandene vedta målsettingen med kvalifisert flertall. Det øker sannsynligheten for at Kommisjonens forslag om 90 prosent utslippskutt innen 2040 og 72,5 prosent innen 2035 blir vedtatt.
Positive til tilpasninger
Rådets konklusjoner peker på behovet for mer fleksibilitet og forenkling i EUs klimapolitikk.
Rådet uttrykte støtte til justeringer i ETS2, kvoteordningen for bygg og transport, før den trer i kraft. Flere land ønsket endringer for å dempe kostnadene for vanlige folk.
Etter møtet beskrev Polens statsminister Donald Tusk debatten som et «vendepunkt» i Europas klimapolitikk.
Sammen med et flertall av medlemslandene, fikk Polen og Tsjekkia inn en revisjonsklausul i ETS2. Den åpner for at medlemslandene kan utsette eller justere innføringen av systemet.
– Vi har avverget en trussel mot polske familier og bilister. Europa snakker endelig vårt språk, sa Tusk.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Industri og klima «hånd i hånd»
Rådets konklusjoner støtter samtidig Kommisjonens overordnede linje: lavere energipriser, en reell energiunion innen 2030, og en teknologinøytral grønn omstilling der industrien fortsatt skal stå sterkt.
Industripolitikken og klimapolitikken skal ifølge teksten «gå hånd i hånd».
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har tidligere signalisert mer pragmatisme i utslippsregnskapet for skog og arealbruk (LULUCF), samt en fremskyndet dialog med bilindustrien om forbudet mot nye fossilbiler fra 2035.
Uenighet om Ukraina-lån
EU-lederne ble enige om å godta kommisjonens forslag om en 19. sanksjonspakke mot Russland.
De godtok også planene om opprustning av forsvaret frem mot 2030.
En annen hovedsak på toppmøtet var forslaget om å bruke frosne russiske midler til et reparasjonslån for Ukraina. Flere ledere uttrykte støtte til ideen. Danmarks statsminister Mette Frederiksen ser lyst på ideen om at Norge kunne stille som garantist for en slik ordning.
Men heller ikke her ble det enighet. Den endelige teksten ber Kommisjonen legge frem forslag til neste toppmøte i desember.
Belgia, som juridisk kontrollerer størsteparten av midlene, er kritisk. Statsminister Bart de Wever viste til risikoen for at Russland svarer med rettslige skritt.
Delte syn
Før møtet uttrykte flere ledere håp om fremgang. Frederiksen sa at «det er gode nyheter på klimadagsordenen» og at EU kunne ta neste skritt mot et 2040-mål.
Finlands statsminister Petteri Orpo var også håpefull. Han pekte på at landet har «halvert utslippene siden 1990 og nesten doblet BNP». Derfor mener Orpo at vekst og klimapolitikk kan forenes.
Andre ser motsetninger mellom grønt skifte og grønne penger. Friedrich Merz fra Tyskland advarte mot «overbyråkrati» og svak konkurranseevne.
Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis ba på sin side om «fleksibilitet» i tempoet for omstillingen.
Det er de siste som har fått mest gjennomslag i EU de siste månedene.