EU-landene enige: Klamrer seg til skjørt klimamål for 2040
EU skal kutte utslippene med 90 prosent innen 2040, men med massiv kvotebruk og jevnlige muligheter for å senke målet.
Danmarks klimaminister Lars Aagaard loset forhandlingene om klimamålet i land som leder for det danske formannskapet i EU-rådet. Foto: NTB/REUTERS/Yves Herman
Det tok mange timer med overtid og forhandlinger sent inn i natten.
I siste liten før klimatoppmøtet i Brasil, er EU-landene klare med sine klimamål for 2040 og 2035.
21 av 27 land stilte seg bak målet. Det var lenge motstand fra store, innflytelsesrike land som Polen og Italia.
EUs utslipp skal kuttes med 90 prosent innen 2040, og 66,25 til 72,5 prosent innen 2035. EU hadde allerede brutt fristen for å melde inn klimamålet sitt for 2035 til FN i februar, og rakk heller ikke neste frist i september.
– Mange spurte meg hva som ville skje dersom vi mislykkes. Men det var ikke på menyen å mislykkes. Nå har vi grunnlaget for vårt kontinents fremtid, sa en stuptrøtt dansk klimaminister, Lars Aagaard, på pressekonferansen der målet ble kunngjort.
- Her kan du lese teksten EU-rådet landet på.
Bryter med kommisjonen og parlamentet
Ambisjonsnivået i målet er en skuffelse for EU-kommisjonen, som hadde foreslått 90 prosent utslippskutt med kun 3 prosent kvotebruk. En rekke land som Sverige, Spania og Finland var tilhengere av et slikt mål.
Men den alltid selvsikre klimakommissæren Wopke Hoekstra velger å se glasset halvfullt.
– Det tar 27 for en tango, og jeg er overbevist om at resultatet er utsøkt. Veien er aldri rett frem, og dette målet er pragmatisk, ambisiøst, raskt og fleksibelt, sa Hoekstra.
Samtidig maner det til en potensielt hard forhandling med EU-parlamentet som også må gi sin godkjenning av klimamålet. Industri og energi-komitéen har blitt enige om 90 prosent kutt med 3 prosent kvoter. Klima- og miljøkomiteen skal stemme over målet neste uke.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
5 + 5 prosent kvotekjøp
For å nå målet kan EU-landene kjøpe internasjonale kvoter, regulert gjennom artikkel 6 av Parisavtalen.
I første omgang skal slike kvoter brukes til å nå utslippskutt på 5 prosent, som må være «av høy kvalitet». Kvotekjøpene skal testes ut i mindre skala fra 2031 til 2035, og så åpnes det for fullt fra 2036.
Det vil si at andelen av utslippene som faktisk kuttes innad i EU, blir på 85 prosent.
Men EU-landene holder døren åpen for at ytterligere 5 prosent av medlemslandenes nasjonale utslippsreduksjoner, kan kuttes med internasjonale kvoter.
Det er uklart hvem som vil få ansvaret for å betale for kvotene.
– Det viktige er ikke hvem som betaler. Vi kommer tilbake til hva det konkrete systemet blir. Dette er bare en mulighet, sier Aagaard.
Kommisjonen får nå plikt til å gjøre opp status for oppnåelsen av klimamålet hvert andre år, med muligheten hvert femte år for å justere på selve målet.
Utsetter kvotesystem for transport og oppvarming
I tillegg har EU-landene blitt enige om å utsette iverksettelsen av kvotesystemet for transport og oppvarming, ETS 2, med ett år.
ETS 2 skal sikre at utslipp fra for eksempel fossilbiler og bruk av fossil energi til oppvarming får en kostnad, i praksis et slags «gulv» for CO2-pris og drivstoffavgifter. Systemet var planlagt å tre i kraft fra 2027.
En gruppe på 18 land uttrykte i sommer sterk bekymring for systemets kostnader for bedrifter og privatpersoner.
Nødbrems for skogen
Et av landene som lenge sto imot planene om 90 prosent utslippskutt i 2040, er Frankrike.
I forkant av møtet fikk det danske formannskapet roet ned den franske motstanden ved å gi etter for et fransk krav: en nødbrems for skogen.
Spesifikt må kommisjonen nå hvert femte år vurdere om det er mulig å nå målene for karbonopptak i skog og arealer.
En rekke land har slitt med å nå disse målene etter at klimarelaterte faktorer som tørke, barkbilleangrep og skogbrann har redusert karbonopptaket i skoger drastisk.
Den franske nødbremsen innebærer at det totale klimamålet kan reduseres med opp mot tre prosent – til 87 prosent, dersom skogen ikke leverer, og at underskuddet innenfor denne sektoren (LULUCF) ikke skal måtte overføres til industrien i kvotesystemet (ETS) og innsatsfordelingen (ESR).
«Ikke så gøy å være grønn uten suksess»
Klimamålene har allerede høstet kraftig kritikk fra medlemmer i EU-parlamentet.
– En senking av ambisjonene er ikke det EU trenger nå. Vi trenger en ambisiøs klimapolitikk som lytter til forskningen og der vi tar ansvar for våre utslipp, sier for eksempel svenske Emma Wiesner fra Centerpartiet.
Men Aagaard og Hoekstra understreker at dette var det mest ambisiøse målet som var mulig.
– Hvis du sammenlikner med resten av verden, så er ingen i nærheten av ambisjonsnivået til Europa, sier Hoekstra.
– Vi må huske at vi også gjør dette for bedriftene våre. Og det er ikke så gøy å være en grønn bedrift på et kontinent som ikke får suksess, sier Aagaard.