«Skittent tyveri» eller «vårt klimahåp» – nytt kvotesystem utfordres av 18 EU-land
EUs nye kvotesystem ETS 2 starter i 2027. 18 EU-land vil endre det allerede før det er i gang
Tilbyderne av drivstoff til fossildrevne lastebiler kommer til å måtte betale for karbonkvoter under EUs ETS 2-system. Foto: REUTERS/Lisi Niesner
Den siste tiden har det pågått en dragkamp om EUs klimapolitikk. Høyresiden, og særlig den populistiske høyresiden, har ønsket seg mindre ambisiøse forpliktelser.
Tidligere i år har det vært et sterkt fokus på forenkling av regler til fordel for næringslivets konkurransekraft. I tillegg er EUs karbontoll CBAM under press.
Nå står omkampen om et av de mest forpliktende tiltakene: viderebyggingen av EUs kvotesystem, ETS 2. Dette systemet skal sikre at utslipp fra for eksempel fossilbiler og bruk av fossil energi til oppvarming får en kostnad, i praksis et slags «gulv» for CO2-pris og drivstoffavgifter.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
18 land
En gruppe på 18 land ledet av Tsjekkia, Polen og Tyskland mener det trengs endringer. Landene ønsker blant annet at prisen per tonn med CO₂-utslipp skal holdes nær gulvet på 45 euro, som vil begrense effekten folk opplever ved bensinpumpen.
prisen for karbonkvoter under ETS 2-systemet kan nesten dobles innen tre år»
Systemet ble vedtatt i flere runder våren 2023 og fikk ble da betegnet som en “milepæl for karbonprising”.
Siden har fremtidsanalyser vist at markedet for kvoter risikerer å bli hardt presset, og bekymringene økt om ordningens sosiale karakter.
En analyse fra ClearBlue Markets viser for eksempel at prisen for karbonkvoter under ETS 2-systemet kan nesten dobles innen tre år fra start og nå en snittpris på 105 euro per tonn CO₂.
En bærebjelke i EUs grønne giv
ETS 2 er EUs nye kvotesystem for veitransport, bygg, og småindustri.
Systemet fyller ut det eksisterende kvotesystemet, ETS 1. Det har siden 2005 dekket utslipp fra kraftsektoren, industri og luftfart. Norge har vært med siden 2008.
Norge er også en del av ETS 2 siden desember 2023
I Norge er det Miljødirektoratet som har ansvar for å følge opp ordningen. Aktører som Cirkle K, Esso, og Mo Industripark er registrert som kvotepliktige.
Systemet ansees som en av bærebjelkene i EUs grønne omstilling. Sektorene som har vært omfattet av ETS 1 har kuttet sine utslipp med nesten 50 prosent siden start.
Det er brenselsoperatørene, altså de som selger fossilt brennstoff, som er pålagt å ha utslippstillatelsene. De må også overvåke og rapportere om utslippene fra forbrenningen.
Bakgrunnen for ETS 2 er EUs målsetting om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030, og netto null innen 2050.
Inntektene fra kvotesystemet skal blant annet gå til EUs sosiale klimafond, et nytt fond som skal hjelpe husholdninger og småbedrifter med å tilpasse seg.
Slik fungerer ETS 2
EUs klimakvotesystem ETS har siden 2005 dekket utslipp fra kraftsektoren, industri og luftfart.
Som en del av EUs grønne giv og Klar for 55-pakken, har EU nå utvidet kvotesystemet med ETS 2, som omfatter nye sektorer.
Regelverket gjelder fra 2027 (mulig 2028 ved svært høye energipriser):
– Veitransport: bensin, diesel og andre fossile drivstoff.
– Bygg: fyringsolje, gass og andre fossile brensler til oppvarming.
– Småindustri og kommersielle installasjoner som bruker fossile brensler, men er for små til ETS 1.
– Også deler av innenlands sjøfart og andre små utslippskilder kan omfattes.
ETS 2 regulerer drivstoffleverandørene, ikke enkeltpersoner eller bedrifter direkte. Leverandørene må kjøpe kvoter for utslippene som kommer fra drivstoffet de selger.
Kommisjonen i gang med gjennomgåelse
Medlemslandene har allerede vedtatt at ETS 2 skal tre i kraft fra 2027. Informasjonsinnhentingen begynte i år.
Likevel er det nå en voksende revansjelyst blant flertallet av EU-land om ordningen.
Det skjer samtidig som Kommisjonen har begynt en gjennomgåelse av klimakvotesystemet. LO var en av to norske aktører som leverte høringsinnspill til prossessen.
LO ber om at kvoteinntekter i større grad øremerkes grønne investeringer i kvotepliktig industri, at gratis kvoter videreføres for konkurranseutsatte aktører, og at ordningen for indirekte kostnadskompensasjon fortsetter etter 2030 så lenge fossil kraftproduksjon påvirker strømprisene.
Ifølge opplysningene til nyhetstjenesten Correctiv, unnlater flere land aktivt å forberede innføringen av ETS 2. Det betyr at de ikke innarbeider ordningen i det nasjonale lovverket, og ikke klargjør sin sosiale klimaplan – som er nøkkelen for å få tilgang til inntektene fra kvotesalg.
Mener ordningen rammer sosialt skjevt
En gruppe på 18 land ledet av Tsjekkia, Polen og Tyskland har bedt kommisjonen om å gjøre endringer i ETS 2.
I et felles uoffisielt posisjonsnotat ber de blant annet om at flere kvoter gjøres tilgjengelig, og at ordninger som stabiliserer CO₂-prisen styrkes og forlenges forbi 2031.
Landene ønsker at prisen per tonn med CO2-utslipp skal holdes nær gulvet på 45 euro.
Notatet var en kompromissløsning for Tsjekkia, som helst ønsker ordningen fjernet eller utsatt.
– Vi gjør vårt beste for at EUs klimapolitikk ikke bare er ambisiøs, men også sosialt tålelig, økonomisk fornuftig, og ikke har en negativ påvirkning på våre husholdinger og bedrifter, sier landets statsminister Petr Fiala.
Han er presset av egen befolkning, som de siste årene har sett en voksende populistisk bevegelse mot EUs klimapolitikk.
«Er ETS 2 en løsning på klimakrisen, eller er det bare et skittent tyveri? EU fungerer som en lovlydig kleptokrat» skriver for eksempel Stanislav Mikeska på LinkedIn. Han er medlem av gruppen «Realistisk Energi og Økologi», som ble startet i kjølvannet av EUs grønne giv.
Liknende motstand er å se i posisjonene til blant annet Estland og Polen, slik dette sitatet fra Polens statsminister Donald Tusk viser:
– Det vil virkelig ikke være bra, men katastrofalt, dersom energiprisene fortsetter å øke, sa Tusk da han talte under åpningen av Polens formannskap i EU-rådet i januar i år.
Frykter at EU kan tape sitt lederskap i klimapolitikken
Leder for tenketanken Epico, Bernd Weber, skriver i et debattinnlegg i nettavisen Euractiv at han frykter at å svekke ETS 2 vil åpne døren for å svekke ETS 1, og hele den «markedsbaserte logikken i sin klimapolitikk».
– La oss være tydelige: Å svekke ETS 2 ville vært en politisk tabbe og en strategisk feilslutning. Det finnes ingen plan B, skriver Weber i innlegget som har tittelen «Vårt klimahåp er avhengig av ETS 2».
Weber mener bekymringene om økte kostnader for husholdningene og sosial skjevhet kan møtes gjennom en pragmatisk holdning.
– EU kan forskuttere en andel av de forventede inntektene fra ETS 2. Medlemsland kan allerede nå bruke opp mot 50 milliarder euro i ventede inntekter fra 2033 og 2035 for å finansiere grønn transport, energieffektivisering, og direkte støtte til sårbare husholdninger, foreslår Weber.
I tillegg kan ordningen som stabiliserer CO2-prisen – MSR på Brussel-språk – forlenges, mener Weber.
Kommisjonens revisjon av klimakvotesystemet er ventet å fullføres i slutten av 2026. Den har også varslet at det kan bli en utsettelse til 2028 dersom olje- og gassprisene blir ekstraordinært høye.
I en tidligere versjon av denne saken sto det at ETS 2 omfattet innenlandssjøfart. Det riktige er at det kan omfatte innenlands sjøfart. I tillegg sto det at Kommisjonen har startet en gjennomgåelse av klimakvotedirektivet. Det riktige er at Kommisjonen går gjennom ETS 1-systemet. Saken ble rettet 19. august kl. 14.14.