Kommisjonen har siden den tiltrådte i desember i fjor, forsvart klimamålene om 55 prosent kutt i klimagassutslipp i 2030, i forhold til 1990-nivå. Men nå er det omkamper på gang.

Energi og Klima har gått igjennom utspillene som de siste månedene har kommet internt i EUs organer og fra europeiske aktører i klimapolitikken. Tre områder peker seg ut:

• Den tydeligste omkampen om EUs klimamål er i transportsektoren, som står for en fjerdedel av klimagassutslippene i EU.
• Den største usikkerheten handler om hvilken betydning forenklingene av reglene for bærekraftrapportering får for gjennomføringen av EUs klimatiltak. Blir det forenkling eller forandring av kravene?

• Hvordan EU-kommisjonen formulerer det omstridte forslaget til loven om 90 prosents utslippskutt i 2040, blir viktig for om EU når målet om klimanøytralitet i 2050.

Transportsektoren peker seg ut

Transportsektoren er blant de områdene der klimatiltak nå møter betydelig motbør. «Fit for 55» er en pakke lover som skal bidra til 55 prosents utslippskutt i 2030 målt i forhold til 1990-nivå. De fleste er formelt innført i EU-landene.

Dette er ambisiøst.

EU går for eksempel lenger enn resten av verden for å begrense utslipp fra skipsfarten. Det skjer ved å ta skipsfarten inn i ETS (EUs handel med utslippskvoter) og pålegge den å bruke mer klimavennlig drivstoff.

Luftfarten strever

Det samme gjaldt luftfarten. Men den er en av de sektorene som nå reiser bust.

Luftfarten mener at både EUs krav om innblanding av biodrivstoff og innføring av kvotesystem (CO₂-avgift) for luftfarten legger en betydelig byrde på det europeiske selskapene. Nå krever de at EU slakker på kravene og kommer på linje med internasjonale standarder.

–Vi trenger å kutte og revidere EU-reguleringene raskt, sa Lufthansas toppsjef Carsten Spohr til Ft.com.

EU-kommisjonen svarte at den anser de nåværende SAF-målene (innblanding) som "realistiske og gjennomførbare". Den påpekte at de var blitt enige om i fellesskap mellom kommisjonen og luftfarten. Men presset på EU øker fra tunge aktører som Ryanair og KLM-Air France.

Delvis innrømmelser til bilindustrien

Noe av det første EU-institusjonene gjorde i «Fit for 55» var å samle seg om at det bare skal selges utslippsfrie nye biler etter 2035. 

Det har vært sterke oppfordringer om å slakke på dette EU-vedtaket. Kravet har økt for å få mer teknologinøytrale løsninger, som å bruke e-fuel. Så langt har Kommisjonen motsatt seg dette og står ved vedtaket. Men den måtte forplikte seg til å legge frem en gjennomgang av vedtaket i 2026. Det var en konsesjon til Tyskland. Nå er gjennomgangen fremskyndet til i år for å komme kritikerne i møte. Sterke krefter i Europaparlamentet har ønsket seg en revisjon eller utsettelse av vedtaket, men betydelige deler av bilindustrien ønsker det ikke.

Norge som er et elbil-land, har signalisert til EU at de ikke må slakke på kravet om ingen nye fossilbiler i salg etter 2035.

Kommisjonen har derimot kommet bilindustrien i møte på ett område: Den har foreslått å utsette store bøter og innstramninger i utslippskravene til nye fossilbiler i de kommende år. Dermed unngår bilfabrikantene som hadde problemer med disse kravene, å få store bøter.

En ukjent faktor er hva handelskrigen som USA har satt i gang vil bety for transportsektoren når handelen struper. Vil det da komme sterkere krav om utsettelser eller endringer?

Forenkle eller redusere krav

EU-kommisjonens «forenklings-omnibus» dekker EUs taksonomi (regler for bærekraftige investeringer) og direktivet om bærekraftrapportering for foretak. Begge er innført i Norge gjennom EØS. Regelendringene omfatter også aktsomhetsdirektivet (Sustainability Due Diligence Directive) og karbontollen (CBAM). De er ennå ikke innført i EØS-avtalen.

Hovedelementet i forenklingene som er foreslått i de to første direktivene, er at selskapene med mindre enn 1000 ansatte skal få betydelige lettelser i rapporteringene eller slippe å rapportere.

I tillegg vil Kommisjonen at gjennomføringen av blant annet rapportering innenfor taksonomien og bærekraftrapportering for foretak utsettes et par år, mens man kommer med nye og enklere rapporteringsregler.

De største og kanskje viktigste endringene skjer innenfor CBAM eller karbontoll som den kalles. Dette er en avgift som fra 2026 legges på import av aluminium, kunstgjødsel, sement, hydrogen, strøm og jern og stål fra land utenfor EU/EØS. Dersom disse varene produseres uten at det betales for utslipp, må importøren betale en avgift. Den skal oppveie det europeiske produsenter betaler for CO₂-utslipp. Frikvoter skal fases ut etter hvert som CBAM-avgiften trappes opp.

Det vil kutte reguleringer for små og mellomstore bedrifter med 35 prosent og store selskaper med 25 prosent.

Totalt regner Kommisjonen med at forenklingene vil spare bedriftene for mer enn 6 milliarder euro.

Karbontoll under press

Kommisjonen understreker at CBAM ikke utsettes med forslagene som nå skal behandles av Ministerrådet og Europaparlamentet. Men den foreslår lettelser i rapportering for de som importerer mindre enn 50 tonn. Det vil bety at 180 000 selskaper ikke behøver å rapportere. Disse utgjør én prosent av de utslippene som omfattes av CBAM. 99 prosent blir dekket, mens de administrative byrdene reduseres vesentlig.

I tillegg skal CBAM på sikt utvides. Et spørsmål er om indirekte utslipp skal regnes med. Skjer det, vil CO₂-kompensasjonen som norsk kraftkrevende industri får, stå for fall. Nylig la Frankrike frem et diskusjonsnotat på klimaministernes møte der de gikk imot en slik utvidelse av CBAM. Tanker som vant gehør blant dem som deltok i debatten på det lukkede ministermøte, ifølge Energi og Klimas kilder.

Noen vil gå lengre

EPP lister i et dokument fra januar opp flere endringer. De ønsker å utsette gjennomføringen av både CBAM, de to bærekraftsdirektivene og taksonomien med to år. Dette har så langt ikke fått støtte i Kommisjonens tanker så langt, men dette vil bli et tema når Ministerrådet skal forhandle med Europaparlamentet om detaljene.

Det er på det rene at for EPP, de liberale og ytre høyre, har ikke Kommisjonen gått langt nok i deregulering. Dette kom også tydelig frem under parlamentets drøftinger av Kommisjonens ulike meldinger om blant annen ren industri plan nå i mars.

På den andre siden står klima- og miljøorganisasjonene som frykter at denne forenklingen betyr reduserte standarder.

Hele 360 ulike organisasjoner innenfor klima, miljø og sosiale rettigheter har signert et opprop der de ber medlemslandene og Europaparlamentet om å avvise endringene. Underskriverne mener dette både undergraver tilliten til EU når det gjelder menneskerettigheter og miljømål.

 WWF er en av de mange som mener at forslagene til forenkling er «en tikkende bombe under EUs klimapolitikk.»

Greenpeace har gått lenger. Det mener at Kommisjonen med sine forslag konkurrerer med USAs president Donald Trump og Elon Musk når det gjelder deregulering.

Hva med 2040-målet?

EU-kommisjonen har varslet at den vil foreslå å lovfeste 90 prosent utslippskutt i forhold til 2040-målet. Forslaget skulle alt vært presentert, men det er utsatt til andre kvartal. Grunnen er at det internt i EU er betydelig skepsis mot å få til en ny lovgivning, mens man er opptatt av å svelge de to forrige store pakkene. Nemlig «Fit for 55» fra 2021 som skal sørge for at EU når 55 prosents utslippskutt i 2030, målt i forhold til 1990-nivå. I tillegg «RepowerEU» fra 2022 som i tillegg skal kutte forbruket av gass for å gjøre EU uavhengig av russisk gass innen utgangen av 2027. Målet for andelen av fornybar energi økes til 42,5 prosent i 2030. Dette målet vil også avgjøre hvilket mål for 2035 som EU melder inn til FN før neste klimatoppmøte til høsten. Formelt har fristen fra FN gått ut.

Atomkraftstatene har reagert på dette, slik Sveriges energiminister Ebba Busch gjorde nylig. Disse landene vil heller ha oppmerksomheten rettet mot å bygge ut utslippsfri energi, og dermed gi atomkraften samme vilkår som fornybar energi. Dette har åpenbart vind i seilene i EU.

Og så landbruket...

EU er inne i en het debatt om innrettingen av landbruket og klimakravene som skal stilles til bøndene. Dette var en så het potet at Kommisjonen tok det ut da de i fjor la frem meldingen om 90 prosent kutt i 2040, men de når ikke dette målet uten å kutte utslipp i landbruket. Her møter Kommisjonen sterk motstand fra det mer industrielle landbruket.

90 prosent kutt i 2040 er i tråd med det laveste anslaget i EUs egen ekspertgruppes rapport. Det regnes som en forutsetning om det skal være mulig å nå klimanøytralitet i 2050. Lovfestingen understreker hvor seriøst EU tar dette klimamålet. Det gjenstår å se hvordan forslaget blir mottatt og hvordan det formuleres.

Selv om EU vedtar en lov om 90 prosent utslippskutt i 2040, er hindrene mange for å nå målet, viser denne oversikten.

Høyrevind over EU

Selv om Kommisjonen har enerett på å foreslå lover i EU, kan de lovede revideringene øke faren for omkamper. De politiske vindene blåser ikke i klimatiltakenes favør.

Flere EU-land som tidligere var klimapådrivere, har de siste årene fått regjeringer som er mer skeptiske til en kraftfull klimapolitikk: Sverige, Finland, Nederland og Belgia er eksempler på dette. I alle disse landene er ytre høyrepartiene de siste årene kommet i regjering eller er en del av det parlamentariske grunnlaget. Minst like viktig er hvilken klimapolitikk som den nye koalisjonsregjeringen i Tyskland vil føre.

I Europaparlamentet er det også mer uttalt skepsis til klimapolitikken. Ytre høyre gikk betydelig frem ved valget i 2024, de grønne tapte og høyre-sentrumspartiet EPP er blitt mer motvillig mot klimapolitiske tiltak.

Bakgrunnen er blant annet den voksende bekymringen for EUs konkurranseevne, slik den er kommet frem i den tidligere italienske statsminister Mario Draghis rapport.  Nå er det industriens tur, som ulike kommissærer understreket, da de møtte til høring før godkjenning i Europaparlamentet i fjor.

I tillegg skal EU og EU-landene bruke store summer på opprustning. Det gjør at det blir tøffere kamp om pengene både i medlemslandene og om EUs langtidsbudsjett som nå er under arbeid. Og ingen kan i dag si sikkert noe om virkningene av Trumps tollkaos på investeringer i det grønne skiftet.