– EU legger for stor vekt på å bygge ut fornybar kraft og på å bygge ut strømnettet. Det gjør strømmen dyrere for forbrukerne. Kjernekraft må få bedre vilkår. Det var den tydelige beskjeden fra den svenske energiministeren Ebba Busch på EUs energiministermøte mandag.

For tre uker siden la EU-kommisjonen frem handlingsplanen for billigere energi. Mandag var første gang at denne var tema på et møte for EUs energiministre. Handlingsplanen ramser opp en rekke forslag som senere skal omsettes i lov. I denne første gjennomgangen var det tydelige fronter mellom ministrene fra de 27 medlemslandene.

Kjernekraften var det som tydeligst skilte dem. Den svenske energiministeren Ebba Busch ledet et formøte i gruppen som kalles «kjernekraftens venner.» Signalet herfra til EU-kommisjonen er at man må gi kjernekraften (atomkraften) de samme vilkårene som fornybar energi. På EUs stammespråk kalles dette teknologinøytralitet.

Det var flere EU-land som i den åpne sesjonen på ministermøtet støttet dette synet. Sverige og Frankrike fremstår nå som de tydeligste forsvarere av kjernekraften i EU.

For mye fornybart

Ebba Busch var klar i sine beskjeder til energikommissær Dan Jørgensen, som nå skal omsette handlingsplanen i konkrete lovforslag. Hun mente at den planen som ligger på bordet, for ensidig promoterer fornybar energi som er avhengig av sol og vind. Det skaper store svingninger i energiprisene. Hun etterlyste basiskraft som produserer uavhengig av været. Her understreket hun kjernekraftens betydning og at den må få de samme vilkår som fornybar kraft.

I tillegg mente hun at EU-kommisjonen ikke bare må promotere små modulære reaktorer (SMR), men også store atomkraftverk.

Kan slippe unna dyrt nett

Ifølge Busch vil mer slik basiskraft redusere behovet for å bygge ut nett, som er dyrt. Hun mente at Kommisjonens plan for ensidig satser på fornybar energi kombinert med nettutbygging. Utbygging av nett øker kostnadene for forbrukerne. Busch sa at i Sverige er det nå forbrukere som betaler mer i nettleie enn de betaler for strømmen. Noe hun mente undergravet den folkelige støtten til det grønne skiftet.

Tyskland og Østerrike er i EU motpolene til Sverige og Frankrike. I gruppen av «venner av fornybar energi» er Østerrike og Tyskland ledende. Og deres signaler er like tydelige; fornybar energi må bygges ut raskere og kombineres med økt satsing på nett.

I EU er de to vennegruppene omtrent like store.

Økt fleksibilitet et gode

Et hovedpoeng i Kommisjonens handlingsplan for billigere energi er at EU klarer å bygge ut strømnettet. Energi må flyte bedre mellom medlemslandene og på den måten virkeliggjøre en fungerende energiunion.

Handlingsplanen for billigere energi (Action Plan for Affordable Energy) er både et produkt av energikrisen og av Draghi-rapporten, som pekte på høye energikostnader som en stor konkurranseulempe for næringslivet i Europa.

Det var bred enighet blant energiministrene om at en må skape en vel fungerende energiunion. Men flere av landene etterlyste mer EU-finansiering av nettutbyggingen som skal til.

Drivkraften for EU er å kutte helt ut russisk gass i 2027, og på sikt gjøre seg uavhengig av import av gass. Flere av ministerne mente at det ikke var noen løsning å gå fra å være avhengig av russisk gass til å gjøre seg avhengig av importert gass fra USA. De siste to årene har import av LNG (nedkjølt flytende gass) fra USA økt kraftig.

Presser på for reform av prissoner

På forrige energiministermøte i EU i desember kom Busch med en utblåsning mot Tyskland, som ikke er delt opp i prissoner. Det betyr at både Norge og Sverige importerer høye energipriser fra Tyskland. På direkte spørsmål sa hun at hun fortsatt presser på for at Tyskland skal deles opp, og at de nå avventer en utredning fra EUs energibyrå Acer.

Hun satte sin lit til at den nye tyske regjeringen skulle ha et annet syn enn den utgående.

Tyskland er midt inne i et regjeringsskifte. Dette var den tyske energiminister Robert Habecks siste møte. Og det er ikke klart hva regjeringsskiftet i Tyskland vil bety for klima- og energipolitikken. Et spørsmål er om landet som har avviklet sin kjernekraft, vil starte opp reaktorer som er stengt ned. Dersom det skjer, vil det bety en styrking for kjernekraften i Europa.

Ikke flere detaljerte regler

Flere av EU-ministerne advarte Kommisjonen om å komme med mange nye detaljreguleringer. Et springende punkt er mer offensive regler for å gjøre konsesjonsreglene for fornybar kraft enklere og kutte behandlingstiden. Kommisjonen fikk i 2023 igjennom nye regler i fornybardirektivet som kutter saksbehandlingstiden. Flere advarte mot å komme med ytterligere endringer, men heller gjennomføre det som allerede er vedtatt.

Energikommissær Dan Jørgensen viste til at det fortsatt er slik at det tar lengre tid å få konsesjon til å bygge fornybar kraft enn selve byggetiden. Dette kan ikke fortsette, understreket han.

Nylig la bransjeorganisasjonen Wind Europe frem tall som viste at EU-landene i 2024 bare bygget ut halvparten av den vindkraften som det er behov for. Lang behandlingstid for konsesjoner var hovedgrunnen til at man ikke når målet.