EU har vedtatt nye regler for raskere konsesjonsbehandling av fornybar energi i det nye fornybardirektivet (RED III). Men disse er ikke gjennomført i alle medlemslandene. Det kan man lese av statistikken for ny vindkraft i EU.

Europa som helhet bygget i fjor ut 16,4 GW i vindkraft. 13 GW var i EU. Men dette er bare halvparten av den vindkraften EU-landene må bygge ut hvert år, dersom de skal nå sine egne mål når det gjelder å sikre nok fornybar energi. Ifølge Wind Europes årsrapport er det tre faktorer som gjør at utbyggingen av vindkraft går for sakte. Det tar fortsatt for lang tid å få behandlet konsesjoner, nettutbyggingen er for sen, og det går for sakte med elektrifiseringen.

Landbasert øker mest

Det er fortsatt vindkraft på land som dominerer i EU. Hele 84 prosent av den vindkraften som ble bygget ut i EU i 2024, var på land. Det er Tyskland som i leder an i utbygging av vindkraft i Europa med hele 4 GW i fjor. Storbritannia, Frankrike, Finland, Tyrkia, Spania og Sverige bygget alle ut mer enn 1 GW.

Hele 20 prosent av elektrisiteten i Europa kommer nå fra vindkraft, men dette er ulikt fordelt mellom landene. Danmark har hele 56 prosent av strømmen fra vindkraft. Til sammenligning er tallet 11 prosent for Norge.

Wind Europe skriver at det er tatt investeringsbeslutning for 32 milliarder euro i ny vindkraft i Europa som vil gi 20 GW med kraft.

Mye på gang, men ...

Fra 2025 til 2030 ligger det an til at det i Europa kan bli installert 186 GW med vindkraft, 139 GW i EU. Men det hersker usikkerhet omkring disse tallene. Disse kan bli forsinket, fordi konsesjonsbehandlingene tar for lang tid og at det ikke er bygget ut nok nett.

Tyskland var inntil for kort tid siden regnet som en versting når det gjaldt hvor lang tid det tok å få behandlet konsesjon for vindkraft.  Wind Europe viser til at Tyskland i 2024 har gitt konsesjon til syv ganger så mange prosjekter som landet gjorde for fem år siden. Det er langt fra alle land i EU som følger det tyske eksemplet.

Fornybardirektivet på vent

Det er den tredje versjonen av fornybardirektivet som innfører en rekke regler som hurtigbehandling av fornybarprosjekter. Her skal det blant annet lages soner der det skal kunne bygge ut for eksempel vindkraft uten en omstendelig konsesjonsbehandling.

Norge skal nå innføre den andre versjonen av fornybardirektivet fra 2018 i EØS. Den tredje versjonen fra 2023 vurderer Energidepartementet om skal ansees som EØS-relevant. Kommisjonen har merket det EØS-relevant. Norge deltar i undergrupper av Kommisjonen som jobber med hurtigbehandling av konsesjoner. Men så langt er det ikke besluttet om den tredje og nyeste versjonen av fornybardirektivet skal være endel av EØS-avtalen.

Investeres i teknologi

Onsdag denne uken la EU-kommisjonen frem sin «Clean Industry Deal» som også skal styrke grønn teknologi.

 Wind Europe viser til at produsenter av teknologi til vindkraft i Europa nå satser. I fjor ble det i EU investert mer enn 10 milliarder euro for å bygge ut ny kapasitet for å produsere turbinblader, sokler til vindturbiner, kabler og offshore stasjoner.