Bakteppet for denne ukens møte i Det europeiske rådet er dystert. I Det hvite hus sitter president Donald J. Trump og orkestrerer det ene angrepet etter det andre på europeisk selvbestemmelse og internasjonalt samarbeid.  

Ukraina-krigen er den virkelig store saken.  

Ifølge et utkast til konklusjoner for toppmøtet som Energi og Klima har sett, skal Volodymyr Zelenskyj ta turen innom Brussel og delta i en diskusjon med topplederne. Det setter naturligvis tonen for møtet. 

Trump truer med å holde igjen LNG 

Koblingene til EUs klima- og energipolitikk lurer like under overflaten i spillet Trump holder på med. 

Trump har gått sammen med Qatar for å true om å stanse tilførselen av sårt tiltrengt LNG til Europa. I bytte vil han at EU skal lempe ytterligere på kravene om bærekraftrapportering og aktsomhetsvurderinger for amerikanske bedrifter.  

Det passer dårlig for EU, som har billigere og bedre tilgang på energi på toppen av dagsordenen. I tillegg besluttet ministerrådet på mandag å fase ut russisk fossil gass innen 2028. Parlamentet går mot et forbud innen 2027.  

Gasstrusselen kommer bare en snau uke etter at amerikanerne sjokkerte verden med en lynrask splitt og hersk-strategi som fikk arbeidet for en global utslippspris for skipsfarten til å havarere.  

Utkastet til Rådets konklusjoner lover nettopp forenklinger i direktivene Trump vil ha endret. Men disse endringene har vært planlagt siden starten av 2025, og svarer til behovet for å lette byrden for europeiske bedrifter og redusere byråkrati.  

Tre store utfordringer 

USA var lenge Europas næreste allierte. I dag er de en systemisk utfordrer. Spørsmålene denne uken er hvor samlet unionen klarer å være, og om den klarer å levere kraftfull politikk på minst tre felter:  

• Et sterkt klimamål for 2040 og et tydelig forhandlingsmandat til COP30 i Brasil. 

• Sterkere forsvar og støtte til Ukraina, blant annet ved å bruke frosne russiske penger. 

• Mer forenkling, grønn industri og digitalisering for å skape økonomisk vekst. 

Målene henger ofte sammen. For eksempel gir et sterkt klimamål enda bedre grunner for å frakoble seg russisk og amerikansk energi så raskt som mulig. Raskere økonomisk vekst er nødvendig for å satse på forsvar og støtte til Ukraina. Og penger til klimatilpasning bidrar til å verne mot de økonomiske konsekvensene av klimaendringene.  

På den annen side er penger brukt på forsvar nødvendigvis penger som ikke kan brukes på klimatiltak. Og jo flere utfordringer som skal løses, jo flere anledninger er det til å møte på intern splid i unionen. Møtet varer bare en dag, og det er begrenset tid til hvert tema.  

Samtidig ser utkastet til Rådets konklusjoner ut til å være generelt på linje med kommisjonens forslag.  

• Lytt til Energi og Klimas EU-podd her!

Europas uavhengighetsøyeblikk 

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen redegjorde i parlamentet for sin strategi onsdag morgen.  

– Spørsmålet for oss er om vi ønsker å høste fruktene av den globale overgangen til ren teknologi, eller om vi skal overlate det til andre. Jeg har ingen tvil om svaret, sier von der Leyen.  

Disse ordene har sitt grunnlag i talen om unionens tilstand i september. Der annonserte den 67 år gamle tyskeren at tiden var kommet for «Europas uavhengighetsøyeblikk».  

Grunnlaget for dette øyeblikket skal være et større og mer målrettet EU-budsjett, sammen med en rekke reformer. Hva disse reformene vil bestå i, kom frem i Kommisjonens arbeidsprogram for 2026.  

Programmet gjør som budsjettet, og ser klima, energi, forenkling og digitalisering under ett. «Grønne» planer har blitt til «rene» planer, ettersom det åpnes for større teknologinøytralitet, altså at atomkraft og vannkraft kan regnes med.  

Det indre markedet må knyttes tettere sammen. Europa må bygge ut infrastruktur for strøm, og elektrifisere, samtidig som det blir færre krav for bedriftene.  

• Les også: EU-kommisjonen lanserer ny global klimavisjon – Vil bruke grønn industri som handelspolitisk makt.

Tilpasser klimaplaner 

Ideen om å satse på raskere overgang til elektrisitet og store utslippskutt møter sterk motstand i flere land, bedrifter og samfunnslag. For å sikre oppslutning bak klimaplanene, har Kommisjonen lovet medlemslandene tilpasninger.  

Først og fremst har klimakommissær Wopke Hoekstra lansert ideen om en sterkere prisstabilisering for det kommende kvotesystemet for transport og oppvarming (ETS 2). 18 land uttrykte i sommer bekymring om at de anslåtte prisene ville gi utslag ved bensinpumpen og på gassregningen og ba om endringer.  

I tillegg sier von der Leyen at hun har hørt medlemslandenes bekymringer om karbonopptak i skog og arealbruk (LULUCF). Hun varsler ifølge Politico mer «pragmatiske løsninger» for de landene som har sett skogene sine plutselig fange langt mindre CO₂.  

Miljøkommissær Jessika Roswall kunne samtidig berolige de som fryktet en utsettelse av avskogingsdirektivet (EUDR). Kommisjonen hadde vist til store IT-problemer, men disse skal nå unngås ved at de minste produsentene, som er mange, men kun står for 5 prosent av volumet, ikke blir rapporteringspliktige.  

I tillegg vil von der Leyen fremskynde gjennomgangen av det kommende forbudet mot fossilbiler. Forbudet er planlagt fra 2035 for å sikre overgangen til elbiler – men bilindustrien, som er arbeidsplass for seks millioner europeere, mener det kan bli kroken på døra og vil ha mer fleksible regler. 

Sist, men ikke minst stiller kommisjonen seg bak en høy bruk av internasjonale kvoter for å nå 90-prosentsmålet for 2040.  

Dette skal sukre pillen. Men ambisjonsnivået må forbli høyt, mener Von der Leyen, som advarer mot nostalgiske forretningsmodeller, og understreker at Europa kun kan bygge en robust og innovativ økonomi ved å finne løsninger på «vår tids store utfordringer» 

Vil redde 1,5-gradersmålet 

De mer nølende medlemslandene virket beroliget på vei inn til miljørådsmøtet i Luxembourg tirsdag.  

– Dette er en stor seier for Tsjekkia. Kommisjonen har nå foreslått endringer i ETS 2. Disse endringene skjermer befolkningen, og sikrer at systemet er til å leve med, sa for eksempel den tsjekkiske miljøministeren Petr Hladik.  

Møtet endte også med fire tydelige prioriteringer som EU tar med seg til klimatoppmøtet i Belem:  

• EU skal jobbe for å holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde.  

• EU skal bidra med mer klimafinansiering og skape et bedre globalt rammeverk for dette.  

• EU skal akselerere energitransisjonen.  

• Unionen skal få til sterkere mål for klimatilpasning.  

Ennå gjenstår det for EU å melde inn et offisielt klimamål for 2035. Det vil avhenge av målet for 2040 – og en endelig beslutning tas på et ekstraordinært klimarådsmøte 4. november.  

Utkastet til rådskonklusjoner inneholder foreløpig ingen forslag til posisjon om 2040-målet, men utkastet er positiv til både forenklingsagendaen og endringene i ETS 2.  

Danmarks klimaminister Lars Aagaard mener at EU beholder lederskapet i klimaomstillingen uansett om beslutningen om målet ble utsatt.  

– Hvis du ser på det i et lengre perspektiv så har EU ingenting å være flau over. Ingenting, sier Aagaard, som leder rådsmøtene for klima.