EU-kommisjonen lanserer ny global klimavisjon – Vil bruke grønn industri som handelspolitisk makt
EU-kommisjonen kobler handel, økonomi, sikkerhet og klima mye tettere sammen enn før. En slik strategi skal gi både vekst og styrket global innflytelse, mener EU-toppene.
Foto: Philippe Bédos Ulvin
Torsdag 16. oktober er en særlig begivenhetsrik dag i Brussel. Kommisjonen presenterer først sin nye forsvarsplan, Defense Readiness Roadmap 2030.
Så skal en ny «Pakt for Middelhavet» legges frem.
Det er først på slutten av ettermiddagen at EUs klimasjefer legger frem en global strategi for klima og energi inn mot klimatoppmøtet i Belem i Brasil i november, 10 år etter Parisavtalen.
Den svært fulle dagsordenen understreker en bredere utvikling som har funnet sted siden EU-valget i 2024. Maktsenteret har flyttet seg lenger mot høyre, lenger mot klimaskeptikere og tilhengere av fossil energi. Blikket er i stadig større grad rettet mot økonomisk vekst og styrking av forsvar.
Kommisjonen forsøker likevel med sin nye visjon å se disse saksfeltene i sammenheng, og tegne en kontinuitet med forrige periode:
– Vi kan forvandle moralske verdier til økonomisk verdi mens vi går mot et klimaresistent samfunn. Våre selskaper har tiår med erfaring med å skape velstand gjennom å fremme sosiale og miljømessige standarder, sier visepresident i kommisjonen, Teresa Ribera.
Grønn industri og lederskap i klimapolitikken skal brukes for å styrke handelspolitiske bånd, sikre verdikjeder, redusere avhengigheter og akselerere økonomisk vekst.
Skal sikre markedsandeler
Visjonen legges frem av Ribera, klimakommissær Wopke Hoekstra og energikommissær Dan Jørgensen.
Budskapet deres er først og fremst at klimapolitikken ikke bare skal være til pynt. Den skal sikre markedsandeler i verden. Gjennom blant annet Ren industriavtale, skal EU sikre seg plassen som leverandør av nullutslippsteknologi og løsninger for klimatilpasning globalt.
Med EUs Globale Port («Global Gateway») skal medlemslandene gå sammen for å investere massivt i infrastruktur og grønn industri i utviklingsland.
Gjennom verktøy som karbontollen (CBAM) og karbonprising skal EU utøve innflytelse på andre land og regioner for å bedre prise inn utslipp – og dermed kjøpe mer europeisk.
I tillegg ønsker EU å reformere det globale finanssystemet for å ta bedre høyde for klimarisiko og bedre legge til rette for det grønne skiftet.
– Vi skal kombinere diplomati med teknisk assistanse innen energi, handel, industripolitikk og finans. Vi kommer til å være langt mer målrettet og fokusert på å levere gjensidig økonomisk gevinst, kutte utslipp og skape energisikkerhet, sier Dan Jørgensen.
Klapp på skulderen
Visjonen er også i stor grad bakoverskuende. EU gir seg selv et klapp på skulderen for å ha klart å kutte utslipp med 37 prosent ved utgangen av 2023, og å være på kurs mot 55 prosent utslippskutt innen 2030. Her er noen andre suksesser EU peker på:
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
- 47 prosent av all strøm ble produsert med fornybar energi i 2024.
- Energiforbruket har gått ned med 5,7 prosent mellom 2021 og 2023.
- Investeringer i grønn teknologi er på 335 milliarder euro i 2025.
Setter tonen for 2026, viktige pakker for strømnett og grønn industri
Planen kommer i forkant av flere viktige lovgivningspakker som skal legges frem:
- Forordningen for industriell akselerasjon («Industrial Accelerator Act»)
- Pakken for strømnett («Grids package»)
- EU-kommisjonens arbeidsprogram for 2026. Mediehuset Euractiv har publisert et lekket utkast av arbeidsprogrammet.
I tillegg pågår flere viktige forhandlinger med land som USA, India og Sør-Afrika om handel.
- Les også: EU hugger ned tollsatser med Indonesia
Klimamål for 2035 og 2040 i siste liten
Den viktigste klimabeslutningen EU fatter denne høsten, er klimamålene for 2040 og 2035.
Kanskje grunnet usikkerhet knyttet til de endelige målene, omtales ikke disse i den nye visjonen for klima og energi.
Kommisjonen har foreslått at målet for 2040 skal være på 90 prosent utslippskutt, med en mulighet for at tre prosent skal nås gjennom kjøp av internasjonale klimakvoter.
I EU-rådet har dette møtt kraftig motstand, blant annet fra Frankrike, men også Tyskland. Beslutningen ble dermed utsatt til 23. oktober, under ledertoppmøtet kjent som Det europeiske rådet.
I mellomtiden utstedte rådet en intensjonserklæring om at målet for 2035 skal være mellom 66,25 og 72,5 prosent.
Dette har møtt sterk motstand blant klimaorganisasjoner og de grønne partiene. Men også i næringslivet, som ønsker langsiktighet. Over 130 europeiske bedrifter gikk torsdag sammen i et brev som ber om at klimamålet for 2040 blir på 90 prosent utslippskutt.
Blant de som har signert, er svenske Volvo og Vattenfall, det franske energiselskapet EDF og den britiske matprodusenten Unilever.
Rent formelt må landenes energiministre vedta det endelige målet, sammen med Parlamentet og Kommisjonen. Det danske formannskapet i rådet sikret et ekstraordinært møte 4. november, slik at EU kan lande klimamålene før toppmøtet i Belem.
EU-parlamentet stemmer for fullt forbud mot russisk fossil energi fra 2027
En viktig grunn til at EU holder fast på sin satsing på fornybar energi og grønn teknologi, er at unionen ønsker å sikre større uavhengighet av import.
– Tilgang på energiressurser blir brukt som våpen, mens klimaet vårt undergår massive endringer. Energi er en ressurs, men også et strategisk pressmiddel, sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas.
Unionen har i flere år forsøkt å fase ut russiske fossile brennstoffer. Men i 2024 kjøpte bedrifter i EU-land russisk energi for 21,6 milliarder euro. Denne mengden økte sammenliknet med 2023.
Det kan se ut til at unionens avhengighet endelig går mot en slutt. To sentrale komitéer stemte torsdag for å fremskynde et fullt forbud til starten av 2027.
Vedtaket ble fattet i industri- og energikomitéen og handelskomitéen onsdag morgen.
Det gikk gjennom med støtte fra de konservative (EPP), sosialdemokratene (S&D), de liberale (Renew) og De grønne.
Parlamentets enighet følger opp et forslag kommisjonen lanserte i juni, men går et steg lenger. Forbudet mot å kjøpe russisk rørgass, LNG, olje og uran er fremskyndet med et helt år.
Kommisjonen foreslo å fase ut russisk gass gradvis gjennom 2026, med et fullt forbud innen slutten av 2027.
Dermed er det duket for en spennende forhandling blant EU-landenes energiministre mandag 20. oktober.