EUs miljøministre hadde torsdag et ekstraordinært rådsmøte om klimamålene for 2035 og 2040.  

Der ble de etter en lang forhandlingsdag enige om en intensjonserklæring, altså et ikke-bindende anslag for ambisjonsnivået i klimapolitikken.  

EU varsler at de har som mål å kutte sine utslipp med mellom 66,25 og 72,5 prosent innen 2035, sammenliknet med 1990. 

– Dette viser en vilje fra EU og medlemslandene til å finne løsninger og fremme global klimahandling, sier den danske klimaministeren Lars Aagaard.  

Men målet er ikke bindende, og kan bli endret på et senere tidspunkt.  

Dersom EU lander midt imellom disse to punktene, altså 69,4 prosent, vil det være en kraftig svekkelse av ambisjonsnivået som Kommisjonen har foreslått, 72,5 prosent kutt. 

Det vil også være mye lavere enn anbefalingene fra EUs faglige klimaråd, som har anbefalt 71 til 80 prosent kutt i 2035.  

Det er andre gang EU utsetter en beslutning om klimamålet for 2035. Kravet fra FN var egentlig i februar i år, men mange land er ventet å levere sine planer nå i forbindelse med FNs generalforsamling i New York. Fristen som nå gjelder, er 25. september. 

Den fornyede utsettelsen viser tydelig at skillelinjene i unionen er skarpe.  

Onsdag 10. september hadde kommisjonspresident Ursula von der Leyen manet til en mer handlekraftig og mer samlet union i sin tale om «Europas uavhengighetsøyeblikk».  

Å få fastsatt et klimamål for 2040 var en del av dette programmet. 

Fransk sjokk 

Men etter at Frankrike og Tyskland plutselig endret mening i saken, ble det kunngjort fredag forrige uke at den endelige beslutningen om 2040-målet ble flyttet til oktober.  

De gikk mot et mindretall med blant annet Spania, Sverige, Danmark og Finland, som ønsket 90 prosent kutt for 2040 – og dermed var det ønskede midtpunktet målt opp mot 55 prosent kutt i 2030, 72,5 prosent for 2035. Disse landene ønsket også en endelig beslutning på torsdagens rådsmøte.  

Målene skal nå drøftes 23. og 24. oktober på det høyeste nivået, av statslederne i Det europeiske rådet. Der krever vedtak enstemmighet. Det de kommer frem til, blir sett på som en styrende instruks når miljøministrene igjen møtes kort tid etterpå.  

EU går dermed glipp av fristen 25. september for å formelt rapportere inn sitt «nasjonalt bestemte bidrag» for 2035 (NDC på fagspråket, eller kort og godt klimamål) i forkant av klimatoppmøtet COP30 i Belém i Brasil.  

– Frankrike ønsker å skape forholdene som skal til for at vår europeiske industri kan støtte opp under klimaambisjonene, sa klimaminister Agnès Pannier-Runacher under rådsmøtet.  

Hun ber om en mer pragmatisk holdning til flere sentrale klimatiltak. Hun mener det finnes usikkerheter knyttet til karbonopptak, altså karbonfangst og -lagring eller opptak gjennom skog og natur. Sverige og Finland er blant landene som har fremholdt liktlydende argumenter.  

Hun påpeker videre at revisjonen av karbontollen CBAM bør gi betryggende forhold til stålindustrien, slik Norge også har spilt inn til kommisjonen.  

Gjeldskrise 

Den franske omdreiningen kommer etter at statsminister Francois Bayrou og hans regjering måtte tre av. Bakgrunnen for dette var at Bayrou ønsket kraftige innstramminger i offentlig pengebruk og øke produktiviteten i Frankrike. Landet står overfor en av de største gjeldsbyrdene i den vestlige verden, etter flere tiår med budsjettunderskudd.  

Leder for energistudier ved Jacques Delors Institute, Phuc-Vinh Nguyen, sier til Politico at Frankrike nå i mye større grad er avhengig av EU-finansiering for å balansere budsjettet og sikre vekst. 

Omkamp om skog og utvidelse av klimakvotesystemet 

Frankrikes ønsker om «pragmatisme» faller i god jord hos de øst- og sentraleuropeiske regjeringene, som lenge har vært skeptiske til EUs stadig mer omfattende klimatiltak, samtidig som de alle er tilhengere av at kjernekraft skal regnes som en klimavennlig teknologi.  

Tsjekkia har ledet en innsats for å stanse utvidelsen av EUs klimakvotesystem ETS 2 til tungtransport, byggebransjen og småindustri. De har samlet 19 land bak et brev til kommisjonen der de uttrykker bekymringer om at kvotene blir for dyre.  

– Det er viktig å utvikle konkrete mekanismer for å håndtere dette. Samtidig må vi ta hensyn til bilindustrien og de sosioøkonomiske konsekvensene. Derfor kan Tsjekkia nå ikke støtte Kommisjonens forslag om 90 prosent kutt, sa Tsjekkias miljøminister under møtet.  

Også Polen var på krigsstien.  

– Klimapolitikk må også være økonomisk politikk, sa Polens miljøminister og kom med flere harde krav: 

• Opptil 10 prosent bruk av internasjonale kvoter fra 2035 

• En revisjonsklausul som gjør det mulig å nedjustere målet underveis 

• Unntak fra klimatiltak for forsvarsindustrien 

• Et mål på maksimalt 83 prosent kutt for 2040.  

Presser parlamentet 

Ministerrådets beslutning torsdag blir mottatt med skuffelse blant parlamentarikerne som vil bevare ambisjonsnivået anbefalt av EUs klimaråd.  

– Dette er intet mindre enn en politisk bombe i klimapolitikken. Dessverre var det forventet, fordi Kommisjonen kom så sent med sitt forslag, noe som har gjort prosessen ekstremt kort og vanskelig, sier danske Rasmus Nordqvist, medlem i Europaparlamentet for De Grønne.  

Han er særlig overrasket over taktskiftet fra sentrale medlemsland som Frankrike og Tyskland, som han mener bryter med forpliktelser i Paris-avtalen:  

– Vi ser store medlemsland som tydeligvis har glemt hva Parisavtalen handler om. Særlig sjokkerende er Frankrike. Macron har klappet seg selv på skulderen utallige ganger for Parisavtalen, men nå bidrar man til å undergrave hele den internasjonale prosessen, sier Nordqvist til Energi og Klima.  

Nordqvist mener bakteppet er dystert, og viser til to studier som anslår at klimakatastrofer har kostet 16.500 liv og 500 milliarder kroner i tap for europeiske land i sommer.  

De Grønne og resten av venstresiden har arbeidet for å ha et 2040-mål på minst 90 prosent, og forhandle en enighet med de konservative i EPP. Nå frykter Nordqvist at Rådets posisjon kommer til å forkludre innsatsen for å vippe EPP til å gå for en hard forhandling mellom parlament og råd.  

– Problemet er at noen i parlamentet bruker Rådets usikkerhet som unnskyldning for å vente. Vi mener parlamentet må presse på for det riktige. Det har vært krevende, særlig fordi rapportøren i klima- og miljøkomiteen (saksordføreren) ikke ønsker en klimalov. Men vi gir oss ikke, sier Nordqvist.