Norge leverte forrige uke sitt innspill til høringsprosessen som nå pågår om EUs karbontoll, CBAM.  

– For at CBAM skal fungere er det viktig at regelverket treffer riktig. EU legger derfor nå opp til å justere forordningen. Dette vil bidra til å sikre norsk konkurransekraft, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding mandag. 

Han har lyttet til innvendingene fra LO, NHO og flere andre, som har bedt om at smutthull tettes. Regjeringen ber dermed om at skrapaluminium skal telles i CBAM, at sammensatte varer også havner bak CBAM-muren, og om en standardisering av metoden for utregning av utslipp fra strømproduksjon i tredjeland.  

En tollmur mot karbonintensive varer 

Regjeringen har som mål å innføre CBAM i Norge fra 2027, selv om ordningen trer i kraft allerede fra 2026 i EU.  

Muren blir sett på som et av de viktigste verktøyene for å sikre et reelt grønt skifte i EU. CBAM vil være avgjørende for å hindre industriflukt til land med større innslag av fossil i energimiksen, og hvor klimagassutslipp ikke har en kostnad.  

Ordningen skal gjøre at utslipp koster det samme enten varen er produsert i EU- og EØS-området eller importert fra land utenfor EØS. 

CBAM pålegger importører å betale for karbonutslippene knyttet til utvalgte varer for å hindre karbonlekkasje når EU strammer til utslippskravene.  

I første omgang omfatter CBAM import av varetyper Norge produserer mye av: sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, hydrogen og elektrisitet. 

EU-kommisjonens høring fant sted i sommer, og det ble fra norsk side levert inn innspill fra LO og NHO og Norsk Industri, i tillegg til regjeringen. Høringen handlet om tre ting: 

• Utvidelse av ordningen til flere, sammensatte varer som lages med varegruppene som allerede er inkludert i CBAM – for eksempel bilkarosserier som lages med stål.   
• Strengere regler for å hindre smutthull i ordningen. 
• Klare regler for elektrisitetssektoren. En standardisert metode for å beregne utslipp i importert strøm. 

Kommer etter omfattende forenklinger 

Høringsrunden kommer rett etter at det ble enighet mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet om en stor EU-pakke med forenklinger av CBAM, kalt «omnibus».  

Den innfører blant annet en minstegrense som fritar svært mange små importører.  

For Norge betyr dette at langt færre enn tidligere antatt får CBAM-plikter når ordningen tas inn i EØS. Nær 99 prosent av utslippene fanges fortsatt opp. 

Samtidig har EU åpnet for en viss fleksibilitet i CBAM-innretningen i rammen for handelssamtalene med USA, men kritikere peker på dette som en utvanning av et livsviktig vertøy for EUs grønne skifte. 

 Dermed er detaljene i justeringsprossessen ekstra politisk sensitive. 

Bekymring for smutthull 

I sitt brev til Kommisjonen støtter Bjelland Eriksen CBAM som virkemiddel, men ber EU finjustere regelverket slik at det faktisk hindrer karbonlekkasje og treffer likt for alle. Han ber om at: 

• Omfanget utvides til «så mange nedstrømsprodukter som mulig», særlig der prisene styres av CBAM-varene (for å hindre at produksjon flyttes ut for videreforedling). 
• Smutthull tettes: skrapaluminium og andre substitutter for CBAM-varene må også regnes med. Rapporteringskrav og kontroll må styrkes under ordningen.  
• Kraftreglene må standardiseres: Utregningen av utslipp fra tredjeland må følge en konsistent metode for alle importører fra samme land, og utformes slik at tredjeland får klare insentiver til å avkarbonisere kraftsektorene sine. 

– Dette er viktig for å unngå at produsenter flytter ut av Europa for å produsere varer uten å betale for utslippene, for så å eksportere varene tilbake til Europa uten ekstra kostnad, sier Bjelland Eriksen. 

Reflekterer kritikk 

Innspillet fra Bjelland Eriksen reflekterer i stor grad innvendinger som har kommet både fra norsk og europeisk side.  

Tidligere statssekretær Erlend Grimstad (Sp) advarte i sommer i en kronikk i DN mot at dagens CBAM-innretning kunne gi konkurranseulemper for norsk industri.  

Grimstad pekte på at eksportavhengige industrier, som for eksempel kunstgjødselproduksjon, risikerer å havne i en forverret konkurransesituasjon.  

Samtidig mangler det en ordning for eksportkompensasjon.  

Han pekte videre på at skrapaluminium ligger utenfor ordningen. Grimstad advarte også mot at uregelmessigheter i metoden for å regne med indirekte utslipp fra strøm kan slå urettferdig ut for kraftkrevende industri.  

Striden her står mellom land der mye av kraften er grønn, som Norge, og land der strømmen er mer fossil i opprinnelse. Under dagens ordning kan disse dele ut like store subsidier til sin kraftkrevende industri som de “grønnere” landene.  

Det norske innspillet som nå er levert, møter deler av innvendingene. Spørsmål om eksportkompensasjon gjenstår.  

Også miljøorganisasjonen Bellonas kontor i Brussel har vært en pådriver for å regne med de indirekte utslippene fra strøm i tungindustri. De har bedt om full inkludering fra start i 2026.  

Kommisjonen skal nå gå gjennom høringssvarene og det er forventet at den vil legge fram sitt forslag i løpet av høsten.