EUs klimapolitikk har møtt betydelig kritikk for å skape for mye byråkrati. I februar la EU-kommisjonen frem tre lover som skal forenkle rapporteringsrutiner om bærekraft. Dette er EØS-relevant regelverk.

I tillegg er det varslet betydelige lettelser i EUs karbontoll, eller karbon grensejusteringsmekanismen (CBAM), som den kalles. Dette er en avgift som fra 2026 legges på import av aluminium, kunstgjødsel, sement, hydrogen, strøm og jern og stål fra land utenfor EU.

Norge jobber nå med å innarbeide CBAM i EØS-avtalen. Dette skal skje fra 2027, ett år etter at ordningen virker for fullt i EU.

I Norge tar Klima- og miljødepartementet sikte på å tilpasse seg forenklingene når Norge nå slutter seg til ordningen. Dette er viktig, slik at også norske bedrifter slipper den mer byråkratiske «førsteversjonen» av regelverket.

I et høringsbrev om andre forenklinger, skriver Finansdepartementet at forenklingene av CBAM gjør at bare 350 av de opprinnelige 8000 bedriftene berøres, men det vil likevel omfatte 99 prosent av utslippene.

Stor klimareform

CBAM er en av de største klimareformene EU har lagt frem siden man laget kvotehandelssystemet. I utgangspunktet faller karbontollen utenfor EØS, fordi dette er et handelspolitisk tiltak. Norge har likevel bestemt å slutte seg til, fordi det vil være umulig å fortsette i EUs kvotehandelssystem uten å være endel av CBAM.

Dette er en avgift som fra 2026 legges på import av aluminium, kunstgjødsel, sement, hydrogen, strøm og jern og stål fra land utenfor EU/EØS.

Dersom disse varene produseres uten at det betales for utslipp, må importøren betale en avgift som skal oppveie det europeiske produsenter betaler for CO₂-utslipp. Frikvoter skal fases ut etter hvert som CBAM-avgiften trappes opp over 10 år. Denne ordningen er den største reformen i EUs lovpakke for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, målt i forhold til 1990-nivå. Den såkalte «Fit for 55,» som ble lagt frem i 2021 og nå er vedtatt i EU.

De norske bedriftene som nå slipper å delta i ordningen, er særlig små næringsdrivende som for eksempel importerer visse produkter av jern eller stål.

Ingen endring

Kommisjonen understreker i sitt forslag at CBAM ikke utsettes med disse endringene. Men den foreslår lettelser i rapportering for de små importørene av jern og stål, aluminium, kunstgjødsel og sement. Det vil si de som importerer mindre enn 50 tonn. Det vil bety at 180 000 selskaper i EU ikke behøver å rapportere. Disse utgjør en prosent av de utslippene som omfattes av CBAM.

Overført på Norge er det nå bare 350 selskaper som må rapportere og betale, fordi de importerer mer enn 50 tonn. I utgangspunktet var det 8000 bedrifter som ble omfattet av dette. De 350 bedriftene fanger opp 99 prosent av de importerte utslippene.

1100 får lettelser i bærekraftrapportering

I februar la også EU-kommisjonen frem forslag som skal utsette bærekraft rapportering. Ifølge Finansdepartementets høringsbrev, vil det være 1100 norske bedrifter som får utsettelse frem til 2027 for store og frem til og med 2028 for mindre bedrifter med bærekrafts rapportering.

Dette gjelder endringer i det såkalte «Corporate Sustainability Reporting Directive». (CSRD). Direktivet pålegger store og børsnoterte foretak å utarbeide bærekraftsrapportering i samsvar med europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS) og regler for bærekraftige investeringer (taksonomien).

Her har EU allerede vedtatt endringene, bare et formelt vedtak i Ministerrådet gjenstår. Disse endringene er sendt ut på høring i Norge. Fristen er allerede 22. mai.

I Norge er dette direktivet innarbeidet i regnskapsloven som Finansdepartementet forslår å endre, slik at reglene blir de samme for bedrifter i Norge som i EU. Dette har også deltagere i høringen, som Revisjonsforeningen, understreket.

På vei inn i EØS

Kommisjonen har også foreslått å utsette en del krav i aktsomhetsdirektivet («Corporate Sustainability Due Diligence Directive», (CSDDD). Det kan ses på som EUs åpenhetslov og gjelder for store foretak, men er mer omfattende enn den norske åpenhetsloven. Dette direktivet er ennå ikke innarbeidet i EØS-avtalen. Her er Barne- og familiedepartementet ansvarlig. Forenklingene vil bli vurdert av Barne- og familiedepartementet. Det skjer i forbindelse med gjennomføring av aktsomhetsdirektivet i norsk lov via EØS som er under arbeid.