Torsdag la EU og USA fram nye detaljer i den mye omtalte handelsavtalen som ble inngått i Skottland i sommer.

Det er nå klart at USA setter tollen på europeiske biler til 15 prosent, som er mye lavere enn Trumps opprinnelige trussel om 30.

Men til gjengjeld fjerner EU toll på amerikanske industrivarer og gir bred markedsadgang for landbruk og sjømat. Brussel har også forpliktet seg til å kjøpe amerikansk gass og kjernekraft for 750 milliarder dollar og minst 40 milliarder i KI-brikker.

EU har også åpnet for å vike på sentrale verktøy i klimaomstillingen sin. Unionen lover “mer fleksibilitet” i CBAM, og mildere krav til bærekrafts- og aktsomhetsrapportering for amerikanske selskaper og varer.

Tommel ned fra Draghi

Tidligere sjef for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, er ikke nådig i sin analyse av avtalen.

– I årevis har EU trodd at dens økonomi med 450 millioner forbrukere har gitt den geopolitisk makt og innflytelse over internasjonal handel. Dette året vil huskes som året da den illusjonen fordampet, sa Draghi i helgen da han deltok på det årlige Rimini-møtet i Italia.

Draghi er kjent for sin statusrapport om europeisk konkurransekraft. For et drøyt tiår siden reddet han unionen fra finanskollaps under eurokrisen. Nå frykter han at EU mister sin evne til å beskytte verdiene den ble stiftet for, og at skepsisen mot det europeiske prosjektet vil vokse.

Kompromiss med egne ambisjoner

Energi og Klima har tatt en fot i bakken med Varg Folkman ved European Policy Center. Også han er tydelig på at dette ikke er en god avtale for Europa.

– Det er ikke så mange overraskelser fra det som ble presentert tidligere. Avtalen fremstår fortsatt skeiv. Problemet er at alt er formulert svært vagt. EU sier de skal være fleksible, men hva betyr egentlig det?

Folkman er bekymret for at EU går på kompromiss med sine ønsker om å styrke egen konkurransekraft. Klimareguleringene unionen lemper på, er ikke bare idealistiske, men helt sentrale verktøy i å bygge Europas strategiske selvstendighet, forklarer han.

– For eksempel knytter EU seg tett til amerikansk gass, noe som kan gjøre unionen sårbar. Trump har vært tydelig: hvis Europa ikke kjøper nok, vil han innføre høyere tollsatser. Dermed blir EU presset til å gå med på løsninger som svekker egen klimaregulering. Når de begynner å lempe på regelverket, skapes hull i det systemet som egentlig skulle beskytte Europa.

– Mange indikatorer peker nedover

Da det første avtaleutkastet ble klart på Trumps golfresort i Turnberry, kalte den franske statsministeren Francois Bayrou resultatet for en “underkastelse”.

– Når EU-landene ikke klarer å bli enige internt om å stå hardt imot, ender det med at USA dikterer vilkårene, kvitterer Folkman.

Samtidig understreker han at EU har fått noen innrømmelser, som lavere toll for biler, og at MFN-tollen er bakt inn i satsen på 15 prosent. Det er ikke tilfellet for Norge som har en reell tollsats på om lag 18 prosent.

MFN-tollen er standardtollen et land bruker overfor alle WTO-medlemmer, dersom det ikke er inngått en frihandelsavtale.

EUs samlede situasjon er imidlertid uheldig, ettersom det ikke bare er Trump som presser på. Høyreradikale krefter i europeiske land og konkurranse fra Kina hemmer EUs respons på den nye verdensordenen. De økonomiske utsiktene er desto dårligere, ifølge Folkman.

– Jeg vil ikke kalle det en dødsdom, men det er et tydelig signal om at den økonomiske situasjonen i Europa er alvorlig. Industriregioner i Tyskland frykter avindustrialisering, veksten er flat eller negativ, og mange indikatorer peker nedover. Samtidig flytter innovative europeiske bedrifter til USA fordi kapitalmarkedene der er mer attraktive. Dette er en panikkpreget respons: EU prøver å redde stumpene og sikre seg tilgang til det amerikanske markedet, koste hva det koste vil.

Kunne satt hardt mot hardt

Der hvor USAs tre andre viktigste handelspartnere, Mexico, Canada og Kina, har satt hardt mot hardt, har uenighet mellom EU-landene hindret unionen i å true med gjengjeldelsestoll. Folkman tror også at EU har valgt en mindre konfronterende linje for å sikre amerikansk støtte til Ukraina.

–  Trump kan true med å trekke amerikansk støtte til Ukraina hvis Europa står for hardt imot. Dette har nok veid tungt. Samtidig er Trump uberegnelig; han kan når som helst velge å inngå en avtale med Putin eller finne en annen unnskyldning for å svekke NATO. Da blir spørsmålet: hvor mye skal Europa egentlig ofre for å holde seg inne med Trump?