Stoltenberg: Utenforskapet i tollunionen er et økende problem
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) mener uenigheten om ferrolegeringer skyldes et strukturelt problem i EØS-avtalen, men vil ikke reforhandle teksten eller foreslå EU-medlemskap.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har brukt mye krefter på å argumentere for at Norge er en uadskillelig del av EUs indre marked. Det ser ikke ut til å ha ført frem. Foto: Philippe Bédos Ulvin.
Finansministeren fikk seg en hektisk tur til Brussel fra onsdag til torsdag. Midt i besøket kom beskjeden om at EU vil innføre beskyttelsestoll mot ferrolegeringer, og at tiltakene vil ramme Norge og Island.
Forslaget innebærer at norske produsenter får en tollfri kvote på 75 prosent av eksisterende handelsvolumer. Resten av produktene må minst betale et pristillegg som samsvarer med europeiske produsenters priser.
Parallelle systemer
Stoltenberg har tatt opp saken i møte med medlemslandene i EU og med kommisjonen under reisen. Han mener uenigheten ikke skyldes at Norge ligger etter på EØS-regelverk, men at landet står utenfor EUs tollunion.
– Vi lever med to parallelle systemer: Vi er del av det indre markedet gjennom EØS, men vi står utenfor tollunionen. Det har vært en utfordring helt siden EØS-avtalen ble laget, sier Stoltenberg.
Ifølge ham er dette skillet blitt langt mer merkbart etter at EU igjen har begynt å bruke handelsverktøy som kvoter og beskyttelsestiltak.
– Så lenge tollmurene ble bygget ned, var ikke dette et stort problem. Når tollmurene nå bygges opp igjen, blir forskjellen mellom EØS og tollunionen et økende problem.
– Det er grunnen til at vi så tydelig har sagt til EU at de må legge vekt på EØS-bestemmelsene og integriteten til det indre markedet, sier han.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Stemmes om på fredag
Jusprofessorene Hans Petter Graver og Halvard Haukeland Fredriksen har tidligere forklart til E24 at de mener Norges vurdering om at EØS-avtalens bestemmelser om tollfrihet skal få forrang, er feil. De mener i bunn og grunn at EUs beslutning er av politisk karakter.
EU-kommisjonens talsperson for handel, Olof Gill, bekrefter torsdag at kommisjonen har sendt ut et forslag om beskyttelsestoll på ferrolegeringer.
Du kan lese forslaget her. Det er allerede sendt til Verdens handelsorganisasjon, som indikerer at kommisjonen har tro på at det blir flertall.
I forslaget mener kommisjonen at EØS-avtalens vilkår for beskyttelsestiltak, nedfelt i artikkel 112 og 113, er oppfylt, ved at blant annet norske produsenters markedsandel har økt systematisk de siste fem årene, og utkonkurrert europeiske produsenter.
En beslutning skal treffes innen 18. november. Ifølge regjeringen skjer dette i EUs beskyttelsestoll-komité på fredag, gjennom en avstemning der kvalifisert flertall kreves.
Gill vil ikke kommentere forslagets innhold, men sier generelt at kommisjonen er opptatt av å verne om det sterke samarbeidet mellom EU og EØS-landene.

Avviser at Norge kunne «kjøpt seg goodwill» med ren energi-pakken
Norsk Industri har hevdet at Norge burde innlemme ren energi-pakken raskere, og at etterslep i EØS-innlemmelsen kan svekke Norges sak. Det avviser Stoltenberg.
– Dette handler ikke om enkeltdirektiver. Problemet er ikke ren energi-pakken. Problemet er sterke industriinteresser i EU som ønsker beskyttelse, og som har jobbet for dette i lang tid.
Han mener argumentet om EØS-implementering er et sidespor:
– Norge slår ring om EØS-avtalen og implementerer et stort antall direktiver. Dette er ikke det som driver ferrolegeringssaken.
EU-medlemskap “selvfølgelig en bedre løsning”
Stoltenberg sier han er glad for at EU har begynt å løse utfordringer og utforme politikk innen områder unionen tidligere ikke har rørt ved, som for eksempel forsvar. Han mener fortsatt at den beste løsningen på Norges problemer er medlemskap.
– Det er bra at EU nå tar ansvar på flere områder, for eksempel ved at de gjør mer for Ukraina. Det gjør EU sterkere, og det gjør Europa sterkere. Men jeg var tilhenger av EU I 1994, så i dag mener jeg selvfølgelig at det hadde vært en bedre løsning for Norge. Men jeg aksepterer at det norske folk har sagt nei ved to folkeavstemninger, sier Stoltenberg, som var sentral i å forhandle om vilkårene for EU-medlemskap i 1994.
Finansministeren mener EØS-avtalen bør forvaltes bedre, ikke reforhandles. Han vil ikke inngå samtaler med EU for å få inn egne bestemmelser om handelsforholdet.
– Jeg tror vi skal være veldig varsomme med å åpne for en reforhandling av EØS-avtalen, for da kan vi fort oppleveve at mye av det vi oppnåde i 1994, kan bli svekket, sier Stoltenberg.