Det pågår en hektisk møtevirksomhet i Brussel rundt beslutningen, innen fristen 19. november.  

Forslaget fra kommisjonen ble, ifølge Energi og Klimas opplysninger, sendt ut tirsdag, og innebærer at norske virksomheter vil bli ilagt toll. 

Nærings- og fiskeridepartementet bekrefter at forslaget har blitt sendt ut.

– Regjeringen er informert om at EU nærmer seg beslutning om beskyttelsestiltak på ferrolegeringer og at Norge vil omfattes av disse tiltakene, sier nærings- og handelsminister Cecilie Myrseth (Ap) til Energi og Klima.

– Vi er uenig med EU i dette. Regjeringen mener at Norge ikke skal omfattes av beskyttelsestiltakene. Vi mener EØS-avtalen ikke åpner for at Norge kan omfattes av slike tiltak, sier hun.

Jusprofessorene Hans Petter Graver og Halvard Haukeland Frederiksen påpekte i sommer overfor E24 at den tolkningen er feil.

Forslaget skal etter planen drøftes av medlemslandenes dedikerte beskyttelsestoll-komité på fredag.  

Der krever den endelige beslutningen et kvalifisert flertall på minst 15 medlemsland som representerer minst 65 prosent av EUs befolkning. Det er fremdeles uklart hvordan de forskjellige landene posisjonerer seg i saken. 

Norge kan altså slippe unna tollen dersom et tilstrekkelig antall av EU-landene motsetter seg forslaget som nå foreligger. 

Det var Polen, Slovakia og Frankrike som først ba kommisjonen om å opprette undersøkelsessaken som har gitt utløp i utkastet som nå går rundt. Tyskland skal være kritisk til toll for Norge, ettersom tysk bilindustri er avhengig av ferrolegeringer fra Norge. Regjeringen har tatt opp saken i en rekke toppmøter, deriblant med Frankrikes president Emmanuel Macron og president i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen.  

Kvoter og prisjustering

Etter det Energi og Klima kjenner til, skal forslaget som nå er sendt ut stort sett samsvare med et tidligere forslag som ble sendt i oktober. Altså skal forslaget gå ut på at norske produkter ilagt toll, på lik linje med andre produsenter utenfor EU.  

Dette forslaget har Energi og Klima sett. Ifølge oktober-utkastet vil EU-kommisjonen fastsette et importtak per produkt for ferrolegeringer. Dette er kvoter som fordeles per kvartal. 

I oktober-utkastet skal kvotetillatelsen ha tilsvart et volum omtrent 30 prosent lavere enn gjennomsnittlig import i årene 2022–2024. Ifølge opplysningene skal det nye november-utkastet inneholde et ørlite gjennomslag for Norge: kvotetillatelsen blir kun 25 prosent lavere enn tidligere volum. 

Ordningen skal ifølge utkastet vare i tre år, med litt romsligere kvoter for hvert år. 

Går norsk eksport over taket, må kjøperne betale en ekstra toll som beregnes opp mot en fast prisgrense for hver type legering. Ligger importprisen under denne grensen, slår tollen inn. Ligger prisen over, blir det ingen ekstra toll. Resultatet kan bli at norsk eksport presses ned i volum og markedsandel, selv om ikke alle varer får høy toll.  

2000 norske arbeidsplasser på spill

Kommisjonen legger opp til at ordningen også skal gjelde Norge og Island. Det begrunnes i EØS-reglene om tiltak ved «alvorlige sektorvise vansker», og med at kvoter pluss prisgrense anses som minst mulig forstyrrende for handelen i EØS. 

Norske og islandske produsenter sto for 47,4 prosent av EUs import av ferrolegeringer i 2024. I Norge er det bedriftene Eramet, Elkem, Finnfjord og Ferroglobe som produserer ferrolegeringer.  

Regjeringen har selv sagt at de frykter 2000 norske arbeidsplasser står i fare dersom EU innfører beskyttelsestiltak, og Norge havner på utsiden. 

– Vi ser EUs forslag om kvoter for norsk ferrolegeringsindustri som et historisk brudd med logikken i det indre markedet. Det vil stikke en stor kile inn i det strategiske industrisamarbeidet med EU, og vi frykter det vil svekke grunnlaget for investeringer i norsk industri når vi ikke lenger er en fullverdig deltaker i EUs indre marked for disse produktene, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri i en pressemelding.

Onsdag ettermiddag faller aksjekursen til Elkem. Mellom kl. 14.30 og kl. 15 var aksjekursen ned med over 3 prosent.

Økende kinesisk dominans

Ferrolegeringer er blandinger av jern, silisium, mangan eller andre grunnstoffer, som tilsettes stål for å gi metallet forbedrede egenskaper. Dette avgjør om stålet er egnet for bruk i maskineri, til havs, i kulde eller i varme.  

Eksempler på produkter som krever svært spesifikke tilsetninger av ferrolegeringer, er vindmøller, transmisjonsmaster og transformatorer. Dermed er de en uvurderlig innsatsvare i verdikjeder som er høyt prioritert for europeisk industri. De siste årene har blant annet Kina økt produksjonen av ferrolegeringer drastisk, noe som har ført til vanskelige konkurransevilkår for europeiske produsenter. De står nå igjen med kun 15 prosent markedsandel i sitt eget marked.  

Industrien frykter at dette kan utsette Europa for betydelig press. Hvis Kina plutselig tilbakeholder sin produksjon, kan det føre til forsinkelser og knapphet som kan få ringvirkninger i resten av økonomien.  

Norge ikke en del av tollunionen

Norge er ikke en del av EUs tollunion. Regjeringen har vist til at den mener EØS-avtalen og Norges nære tilknytting til EU gir grunnlag for et unntak fra beskyttelsestoll, slik det gjør for stål.  

Men fra EUs side er det vanskelig å begrunne et unntak når EØS-landenes markedsandel er så stor, og Norge ikke har liknende beskyttelsestiltak på plass. Det vil nemlig stride med reglene i Verdens handelsorganisasjon, som forbyr særbehandling av tredjeland. Norges manglende innlemmelse av sentrale direktiver i energipolitikken og store inntjening som følge av krigen i Ukraina spiller også inn, ifølge det Energi og Klima kjenner til.  

For den europeiske legeringsbransjen er beskyttelsestiltakene en komplisert sak. I praksis ønsker de sterkt beskyttelsestoll for å redde det som er igjen av europeiske produsenter, samtidig som de helst skulle sett at EØS-landene fikk unntak.  

Et mulig scenario er, ifølge en kilde Energi og Klima har snakket med, at Norge kan innføre de samme beskyttelsestiltakene som EU. Det vil øke sannsynligheten for at Norge kan komme på innsiden igjen.