Innbyggerne i EU krever handling for å håndtere inflasjon, dyrtid, energipriser, boligpriser og stadig kraftigere og hyppigere ekstremvær. Onsdag vil von der Leyen gi sine svar på disse problemene i sin tale om unionens tilstand, ifølge opplysninger til Energi og Klima. 

Ambisjonene fra Ursula von der Leyen-kommisjonens første mandat om å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent står fast, men de må i økende grad balanseres opp mot sosiale og økonomiske hensyn.  

Spørsmålet er i hvilken grad det grønne skiftet skal sees på som en motor eller en brems,  og dermed hvilke klimamål unionen skal ha inn mot 2035 og 2040.  

Norge har selv satt sitt mål for 2035 til 70 til 75 prosent kutt, med forbehold om at dersom EU endrer sine ambisjoner, så må Norge følge etter.  

Slipper ikke 90-prosentsmålet 

Midt i dette landskapet står østerrikske Lena Schilling. Bare 24 år gammel har hun tatt med seg plakatene fra Fridays for Future-demonstrasjonene inn på kontoret i Europaparlamentet.  

Nå er hennes viktigste kampsak å sikre at EU får juridisk bindende klimamål både for 2035 og 2040. 

– Det blir ikke et perfekt klimamål. Men jeg er ikke så bekymret. For dersom de konservative vil ha et klimamål, må de samarbeide med oss, sosialdemokratene og liberalerne, sier hun til Energi og Klima. 

For Schilling er minst 90 prosent utslippskutt i 2040 et absolutt krav.  

Hun advarer mot smutthullene i Kommisjonens forslag, som åpner for å bruke internasjonale klimakvoter fra 2036. 

– Vi trenger et klimamål med en tydelig forpliktelse, uten smutthull. Ellers risikerer vi å sende feil signal til verden. 

–  Vi må bli bedre 

Hun mener det står mer på spill enn bare tall og frister, men hele den internasjonale klimainnsatsen: 

– Hvis vi ikke går fullt inn for klimahandling, hvorfor skal vi da forvente at noen andre gjør det? 

Et av argumentene som vender tilbake oftest om EUs klimaambisjoner, er at de går utover folk flests økonomi, og næringslivets rammevilkår. Schilling er klar for å ta opp kampen om dette narrativet.  

–  Vi må bli bedre. Vi må forklare at fornybar energi ikke bare er mer bærekraftig, men billigere. Den grønne given handler om å beskytte det vi har, våre økosystemer, vår måte å leve på. I den forstand er vi de ekte «konservative». Vi trenger også å vise at dette er veien til å bevare arbeidsplasser, for eksempel i bilindustrien.  

En vanskelig bro å bygge 

For nederlandske Gerben-Jan Gerbrandy fra sentrumsliberale Renew er det den politiske prosessen som bekymrer mest. Han ser et ministerråd (regjeringene) som kan lande en enighet, men et Parlament som er dypt splittet. 

– Det er tøft. Jeg har ærlig talt mer tillit til Rådet enn til Parlamentet akkurat nå. I Parlamentet er EPP avgjørende for ethvert flertall. Ytre høyre ønsker rett og slett ingen klimapolitikk. Det betyr at vi trolig både trenger EPP og De Grønne for å få flertall, og det er en svært vanskelig bro å bygge, sier han. 

Gerbrandy er klar på at ambisjonene ikke kan ofres. Samtidig erkjenner han at kompromisser blir nødvendige. 

– Min røde linje er at målet må forbli ambisiøst. Jeg ble skuffet over Kommisjonens forslag. Likevel må vi være realistiske. Dersom internasjonale kvoter først tillates etter 2036, er det to amerikanske presidentperioder unna. Mye kan endre seg. Med gode evalueringer underveis kan vi fortsatt sikre et juridisk bindende 2040-mål og et sterkt 2035-mål. Nøkkelen ligger i den konkrete politikken som følger av målet som kan støtte industrien og samfunnet i overgangen. 

Viktig for klimatoppmøtet i Brasil 

Danmark, som leder Rådet i høst, har arbeidet på spreng for å få til en enighet om EUs 2040-mål. 

– Det danske formannskapet har arbeidet intenst etter å ha møtt de 26 andre medlemslandene bilateralt, og har sendt ut en tekst med markante endringer for å fasilitere et kompromiss under klimaministermøtet 18. september, uttaler en talsperson for det danske formannskapet tirsdag kveld.  

Frankrike har vært en pådriver for å flytte beslutningen til Det europeiske råd, altså statsledernivå og enstemmighet, i slutten av oktober.  

Klimamålet vil også fastsette EUs evne til å påvirke og forhandle under COP30 i Brasil i november.  

Kommisjonen leverte sitt forslag 2. juli 2025: et mål om 90 prosent utslippskutt innen 2040 mot 1990-nivå, men med en begrenset åpning for bruk av internasjonale klimakvoter fra 2036. 

I tillegg skal EU sende inn et klimamål for 2035 til FN innen utgangen av september; en viktig milepæl før COP30. Innsendingen har allerede blitt utsatt flere ganger.  

Saksordførere i klinsj 

Dansken Niels Fuglsang fra sosialdemokratene står i en nøkkelposisjon. Han er utnevnt til saksordfører i komiteen i Europaparlamentet som jobber med industri, forskning og energi.  

Fuglsang har lagt frem et forslag som går i motsatt retning av ytre høyres saksordfører i klima- og miljøkomiteen, Ondřej Knotek. 

Der Knotek vil droppe hele 2040-målet, foreslår Fuglsang å styrke det: minst 90 prosent utslippskutt, men uten åpning for internasjonale klimakvoter. Alle kuttene skal tas i EU. 

– Kostnaden av å ikke gjøre noe vil være langt høyere enn kostnadene ved å redusere utslipp med minst 90 prosent innen 2040, sier Fuglsang. 

Forslaget hans bygger på anbefalingen fra EUs vitenskapelige klimaråd, som mener 90–95 prosent kutt er nødvendig.  

Fuglsang har dessuten støtte fra en rekke nordiske fornybarorganisasjoner, og fra Bellona, som nylig publiserte et notat hvor de slo fast at EUs konkurransekraft og grønne omstilling er to sider av samme sak. 

– EUs klimamål er mer enn bare tall. De representerer unionens langsiktige visjon og forpliktelsen til en konkurransedyktig og grønn økonomi, sier Mark Preston Aragonés, fagleder for karbonregnskap i Bellona. 

EPP delt 

Under møtet i klima- og miljøkomiteen torsdag 4. september kunne ikke EPP vise kortene sine, men nestleder for gruppen, Peter Liese, ga uttrykk for at de ikke kunne støtte forslaget om å avvise klimamålet.  

Samtidig ble han motsagt av sin partikollega Sander Smit, som argumenterte med at et 2040-mål ikke vil føre til noen endring I den globale oppvarmingen.  

Advarer Norge 

Dersom EU vedtar sterke klimamål, og lykkes med dem, kan det få dramatiske følger for Norge. Flere har påpekt at norsk olje- og gassproduksjon kan møte en bratt vegg I løpet av neste tiår: Etterspørselen kan stupe, og utslipp fra produksjon blir ekstremt dyrt når EUs kvotemarked tømmes rundt 2040. 

Det er et scenario som De Grønnes Lena Schilling mener Norge må ta på største alvor, For henne er det det klimavitenskapelige argumentet som veier tyngst: 

– Å avkarbonisere betyr også å fase ut olje, gass og kull. Det er ikke et spørsmål om hva vi ønsker å gjøre, men hva vi må gjøre, fordi vi har planetære grenser. Hvis vi ikke gjør klimahandling, vil vi ende opp i en verden som ikke lenger er levelig, sier hun. 

For Gerben-Jan Gerbrandy fra Renew er bildet like tydelig, men sett fra et europeisk økonomisk perspektiv: 

– Ja, det er bra for Norge at EU bruker over 400 milliarder euro på fossilimport. Men Europa må redusere sin avhengighet. Hvis nye norske oljefelt skal produsere i 2040, 2050 eller 2060, hviler hele lønnsomheten på EUs klimapolitikk. Kanskje Norge kan finne nye markeder andre steder. Men jeg tror ikke dette er en klok strategi, hverken økonomisk eller klimamessig.