Flertall for nye klimamål for 2035 – gjennomslag for borgerlig EU-krav

Det så lenge ut til at forhandlingene i Stortinget om Norges nye klimamål ikke skulle føre frem, men til slutt kom Venstre og Høyre Ap-regjeringen til unnsetning.

De to partiene stiller seg bak regjeringens mål om å kutte utslipp med 70 til 75 prosent sammenliknet med 1990 innen 2035.

Det bekrefter de borgerlige partiene overfor Energi og Klima.

– Vår bekymring med regjeringas mål var at de har satt opp en åpen låvedør for å kjøpe klimakvoter av tvilsom kvalitet utenfor EU og EØS. Den døra var vi opptatt av å lukke, og nå har vi en enighet, sier Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant i Venstre til Energi og Klima.

Han forteller at Norge nå må planlegge for å nå målet i sin helhet, med kutt i Norge og samarbeid med EU, og ikke "tvilsomme kvoter fra Usbekistan".

Bare hvis planlagte nasjonale tiltak ikke gir ventet effekt, kan det åpnes for kjøp av såkalte FN-kvoter under Parisavtalens paragraf 6.

I tillegg har partiene fått gjennomslag for at Norge må legge seg på samme linje som EU, og oppdatere klimamålet sitt dersom det viser seg at vi er i utakt.

– Hvis det viser seg at dette målet er annerledes enn det klimamålet som EU setter seg, så må regjeringen komme tilbake til Stortinget. Det er fordi det viktigste for næringslivet er å ha forutsigbarhet på hva klimamålet blir, og at det er på nivå med de landene som vi handler og samarbeider mest med, sier stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) til Energi og Klima.

Målet kan derimot ikke være høyere enn EUs, ifølge forslaget Høyre fikk gjennomslag for.

Norge er pliktige til å rapportere inn målet til FN under Parisavtalen innen neste klimatoppmøte.

Klimaloven innebærer allerede at Norge må kutte sine utslipp med 55 prosent innen 2030, og 90 til 95 prosent innen 2050.

Rotevatn erkjenner at prosessen har vært vanskelig:

– Jeg syns det har vært en rotete prosess, det må jeg bare si. Det kommer aldri noe ordentlig initiativ fra regjeringa, alle frister ble brutt. Og det ble aldri noen enighet før møtet starta, så derfor la vi fram vårt eget forslag. 

Frp og Sp mente at målet på 70-75 prosent utslippskutt i 2035 er for høyt.

På den andre siden av Ap, Høyre og Venstre, er holdningen at enigheten mellom de tre partiene er for lite ambisiøs.

SVs Lars Haltbrekken er skuffet fordi det ikke va mulig å få til en klar forpliktelse om større utslippskutt i Norge, og mener Høyre bruker enigheten for å argumenter for at Norge kan redusere sine ambisjoner ytterligere om EU vedtar dårligere mål. Dette er uansvarlig, gitt den alvorlige klimasituasjonen, mener Haltbrekken.

EU har fremdeles ikke levert sitt mål for 2040, og det pågår heftige debatter i unionen om hvor høyt det skal være. Avgjørelsen skal ifølge flere medier komme før sommeren.

Andreas Bjelland Eriksen hadde overfor DN åpnet for at regjeringen vil bringe klimamålet tilbake til Stortinget på nytt etter valget, og dermed bomme på FN-fristen, som er 22. september.

Det trenger han ikke lenger frykte.